– Må kunne beslutte raskt

– Han var meldt fra legevakt med uspesifikk tarminfeksjon, i stabil tilstand. Fordi det var fullt på post og vi tenkte smittevern, ble han holdt på et eget rom på legevakten, som ligger vegg i vegg med akuttmottaket. Da jeg gikk for å se til ham, var han blek, lite kontaktbar og med nesten ikke målbart blodtrykk. Han hadde i løpet av kort tid utviklet sepsis. På den tiden var det viktig å sikre alle prøver og finne infeksjonsfokus før antibiotika ble gitt, så han fikk ikke antibiotika før han var overflyttet til intensiv. Den gangen var det turnuslegen vi kontaktet, nå skal assistentlegen kontaktes ved mistanke om sepsis. Det har vært med på å gjøre beslutningsveien raskere. Heldigvis gikk det bra med ham, men hadde jeg kommet et kvarter senere, ville det nok ikke gått, sier hun.

– Nå, med triagering og økt oppmerksomhet på sepsis, agerer vi raskere. Et eksempel er et barn som hadde en liten hudinfeksjon under øyet, med gradvis økende hevelse. Vi målte høy feber og rask respirasjonsfrekvens. I løpet av 10 minutter var intravenøs væske og antibiotika gitt og alle prøver tatt. Barnet var helt stabilt da det ble sendt til sykehuset i Bodø. Det viste seg å være en dyp øyehuleinfeksjon, som ble effektivt behandlet.

Les også: - Vi må være litt paranoide