Vanskelig å fange opp deprimerte hjertepasienter

Hjertesykdom kan oppleves skremmende både for pasienten og de pårørende. Den truer deres eksistens, og pasienten får ofte angst for å få nye og forverrete episoder. I tillegg blir de pårørende engstelige for at det skal skje noe med deres kjære. Det kan være mange som sliter med angst og depresjon i etterkant av sykehusinnleggelsen, uten at de blir fanget opp. Dermed får de heller ikke hjelp.

Vanskelig å skille sorg og depresjon

Når det gjelder depresjon, viser artikkelen Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom at det kan være for tidlig å få realistiske tall på hvor mange som er deprimerte, mens pasientene ennå er inneliggende. Av 106 pasienter fant de bare seks med samtidig depresjon og hjertesykdom. Disse pasientene vil være i sjokk over å ha blitt syke, men samtidig være glade for at de har overlevd. I denne sjokkfasen er bagatellisering, fornekting og sinne de mest fremtredende symptomene. Hva som er en normal sorgreaksjon, og hva som vil manifestere seg som en depresjon, kan være vanskelig å si. Den korte liggetiden gjør det vanskelig å følge opp pasienten over tid.

Artikkelen viser oss hvor viktig det er å følge opp hjertepasientene med tanke på utvikling av depresjon. Ved en depresjon vil pasientene kunne bli fysisk passive. Dermed blir det også vanskeligere å følge opp anbefalt medisinsk behandlingsopplegg, som for eksempel å legge om leve- og kostholdsvaner og ta de livsnødvendige medisinene som er forskrevet.

Symptomer på depresjon viser seg senere

Det er først når pasientene har vært hjemme en tid, at de depressive symptomene blir synlige. De som fanges opp under sykehusoppholdet, er kanskje de som på forhånd har hatt plager. Derfor er det viktig at vi får norske studier som kan si mer om dette. Det er helt klart behov for et opplegg for å fange opp dem som er i faresonen for å utvikle depresjon, spesielt når vi vet hvor invalidiserende og sykdomsforverrende depresjon kan være.

Spørreskjemaet de bruker i artikkelen, kan være til hjelp for å kartlegge en depresjon som pasienten sliter med allerede før innleggelsen. En depresjon kan være en medvirkende faktor til utviklingen av hjertesykdommen. Disse pasientene vil kunne fanges opp mens de ennå er på sykehuset. På en intensivavdeling vil imidlertid dette være for tidlig – her har de nok med å komme seg gjennom det akutte forløpet av hjertesykdommen.

For andre pasienter der depresjonen først kommer etter at de har vært hjemme en tid samt i de tilfellene der depresjonen kan ha utviklet seg etter at de ble hjertesyke, tror jeg ikke et skjema så tidlig vil kunne gi et representativt svar. Og kanskje er det dette som avspeiler seg i tallene der bare seks av 106 pasienter hadde samtidig hjertesykdom og depresjon.

Trenger også poliklinisk samtale

Det vil også være nødvendig å innføre poliklinisk samtale etter en tid for alle som har vært hospitalisert, for eksempel etter tre måneder. Da vil vi kunne fange opp dem som har utviklet depresjon etter at hjertesykdommen debuterte. De pasientene som etter en kartlegging viser tegn til å utvikle depresjon, må få tilbud om oppfølging, behandling og terapi. Dette tilbudet mener jeg må være på plass før kartleggingen starter. Den polikliniske oppfølgingen må omfatte alle som har fått diagnostisert en hjertesykdom. Om det er sykehuset eller fastlegene som bør ta seg av diagnostiseringen, må tas opp til vurdering. 

Les relatert forskningsartikkel:  Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom