Moderat eller ytterst moderat lønnsoppgjør

Tall fra  Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at alle landets arbeidstakere var lønnstapere etter fjorårets lønnsoppgjør. Mens lønnsveksten var på 2,5 prosent, endte prisveksten på 3,6 prosent. Det betyr ifølge TBU at alle som har hatt sentrale oppgjør, hadde en lønnsnedgang etter skatt på 1,2 prosent.

Lanseringen av TBU var startskuddet for vårens lønnsoppgjør.

Ikke noe nulloppgjør

For Unio er det uaktuelt med et nytt nulloppgjør.

– Det har vært en lengre periode med god reallønnsvekst, men fjoråret ble annerledes. Vi må tilbake til en normal lønnsvekst der arbeidstakere får en rettferdig del av verdiskapningen, sa Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar til TBUs rapport.

LO gjorde det for en uke siden også klart at målet med årets oppgjør er at arbeidstakerne skal få mer i lommeboka.

– Selv om vi ikke ser for oss en reallønnsutvikling på samme nivå som fram til 2015, kan vi ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad, sa LO-leder Gerd Kristiansen.

Flere LO-ledere mener rammen for årets oppgjør bør være over tre prosent, til tross for at prisveksten ligger an til bare å bli to prosent, altså en reallønnsvekst på en prosent.

Et ytterst moderat oppgjør

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO var helt klar på at den ville ha et «ytterst moderat» lønnsoppgjør for alle grupper, da organisasjonen presenterte sitt utgangspunkt før forhandlingene starter mandag 6. mars.

– Den viktigste jobben nå er å beholde og skape nye arbeidsplasser. Vi må ha en lønnsvekst som bedriftene kan tåle uten at det går på bekostning av arbeidsplasser, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Det betyr ifølge NHO en lønnskostnadsvekst per ansatt som ligger lavere enn hos Norges handelspartnere, anslått til 2,5 prosent i 2017.