Helsesøsteren som snapper med ungdommen

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik (37) har vært på NRK Dagsrevyen, God morgen Norge i TV 2 og i flere nettaviser. Fordi hun bruker Snapchat i jobben som helsesøster.

Hun jobber på fire videregående skoler i bydel Nordre Aker i Oslo. Hun bruker ord som ståpikk og klamma, og viser snapper med gode råd og «happy moments» i et bankende kjør på filmsnuttene som varer i noen sekunder.

Sykepleien treffer henne på Heltberg private gymnas, en av skolene hun jobber på. Den befinner seg på Ullevål stadion. En elev har nettopp forlatt rommet etter en samtale.

Kaller seg helsesista

– Du er blitt berømt som Snap-helsesøsteren?

– Etter at jeg var på Dagsrevyen en fredagskveld i februar, gikk jeg fra å være helsesøster på fire skoler til å bli hele Norges helsesista, sier Tale Maria Krohn Engvik.

– Helsesista?

– Jeg heter det på Snapchat. «Sista» er slang for søster. Alle kan legge meg til og følge meg. I januar hadde jeg et par hundre følgere. Nå ser cirka 12 500 storyen min hver dag.

Bruker humor for å informere

– Hvem er det som følger deg?

– Unge, unge voksne, foreldre og andre helsesøstre. Organisasjonsfolk, politikere. Humor fenger mange.

– Hva sier det deg?

– At jeg har truffet et behov. Det er måten jeg gjør det på. Informasjon pakket inn i humor, sier Engvik.

Farlig å runke?

– Hva vil du formidle?

– Alt som angår ungdom. Psykisk helse og seksualitet. Hvordan vi er med hverandre. Ensomhet. Tabubelagte ting.

– Som?

– Er det farlig å runke, spurte en. Da anonymiserte jeg ham og laget en story om det. Jeg bruker ord som de bruker, forteller Engvik.

Tilpasser seg de unge

– Du er 37 og snakker som en ungdom?

– Ja, jeg kan tilpasse meg. Det er en bra egenskap for helsesøstre. Jeg kan sitte med beina i vinduskarmen og skravle med de unge, og så være tydelig i møter. Jeg prøver å tilpasse meg dem, det skal ikke være omvendt.

– Hvorfor?

– De har ofte mye motstand i seg, og vært i konflikt med flere. Det skal de ikke være med meg. Det handler om kommunikasjon: Hva kan jeg gjøre annerledes så de ønsker å komme til meg, sier helsesøsteren.

Skjuler seg under hetten

– Hva gjør du?

– Jeg kan gi råd til en som er ensom: «Kanskje du skjuler deg under hetten. Prøv å smile til noen, si hei.» Så får jeg høre: «Jeg smilte, det hjalp.» Jeg vil spre glede og vise at det går an å være litt crazy. Jeg bruker meg selv på mange måter. 

– Andre råd?

– Det går an å skape glede selv om du er deprimert eller har kjærlighetssorg. Jeg prøver å lære dem å se små ting.

Engvik kaller det «happy moments».

Trener på det ubehagelige

– Du liker å leke?

– Ja, og å utfordre meg selv. Å gå alene på gaten og filme meg selv er ubehagelig, men jeg trener på det. Det forteller jeg på snappen.

– Hvordan hadde du det før du ble kjendis?

– Mindre hektisk. Jeg jobber mye gratis.

– Får du kred fra arbeidsgiver?

– Ja, jeg får støtte. Bydelsdirektøren er opptatt av innovasjon og å møte brukernes behov, forteller Engvik.

Fra barn til ungdom

Tidligere var Tale Engvik sykepleier på barneavdeling:

– Jeg var seks år på Ullevål. Nå vil jeg bare jobbe med ungdom. Jeg har alltid ønsket å være kreativ i jobben, det får jeg utløp for nå. Og jeg kommer inn på ungdom. De forteller om de innerste ting.

– Fordi du sier «ståpikk» og «runke»?

– Snakker du om erigert penis, føler jeg det ikke angår meg, sa en gutt til meg.

Vil skape revolusjon

– Er dette noe for alle helsesøstre?

– Jeg ønsker å skape revolusjon. Ikke at andre må kopiere meg, det er viktig å være seg selv. Det må være ekte det man formidler, jeg er ikke en mal for andre. Men jeg kan gå opp en vei for andre.

– Tar helsesøstre kontakt?

– Ja, de blir inspirert. Utdanningen, helseetaten, politikere og mange andre tar kontakt for å lære om hva jeg gjør for å nå ungdom. 

Liker å skille seg ut

– Hvordan er du blitt sånn?

– Jeg har gått på Steinerskolen, da. Fått utvikle meg utafor boksen og følge egne veier. Jeg liker å skille meg ut, forteller Engvik.

– På sykehuset også?

– Som sykepleier gikk jeg alltid med fargesprakende sokker, med ulik farge på hver sokk. Barna så det. Jeg liker å overraske litt. Fint med lek og humor i helsevesenet som kan være så seriøst og tungt. Men det er veldig min personlighet.

«Stop bitching»

Engvik går gjerne med t-skjorter med slagord som: Take action! Laugh more! Be you!

Eller «stop bitching»:

– Noen begynner allerede i barnehagen med å mobbe og utestenge. Og det kan vare livet ut. Hver og en bør gå i seg selv og tenke på hvordan man behandler andre mennesker.

Klamma-prøver

Arbeidsdagen er slutt, barn skal hentes i barnehagen. Men først skal Engvik ordne med klamma-prøvene hun har tatt i dag, så hun får dem av gårde i posten.

Klamma, som de unge utelukkende sier, er altså klamydia.

– Flere gutter tar kontakt etter at jeg begynte med snappingen. De trenger å bygge litt relasjon før de tør å åpne seg, sier hun.

Engvik understreker at hun er opptatt av ikke å legge ut noe i sosiale medier uten samtykke. Blant annet sjekker hun om det er folk i bakgrunnen på filmsnuttene.

– I samarbeid med bydelen har jeg gjort en grundig risikoanalyse av snapchatbruken og laget tiltak og prosedyrer for dette, forteller hun.

Bruker engelsk slang

– Du bruker mye engelsk i snappene dine? «Happy moments» og sånt?»

– Jeg er glad i språk. Noen ganger blir det mer fengende, og ungdom bruker en del slang på engelsk. Når man skal si noe kort, blir det mer catchy, oj, der sa jeg det igjen. Det er ikke noe jeg tenker mye over, det skjer naturlig. Jeg tror ungdom snakker på den måten, og det er ikke alltid så lett å oversette. For eksempel «bitching», sier Engvik.

Får ikke svart alle

– Får du tid til samtaler med elevene?

– Noen banker på døren min, noen sender snap, noen sender melding. Nå får jeg jeg så mange snap at jeg ikke får svart på alle.

Det er vanskelig å kombinere fulle dager på videregående skole med seriøs bruk av snapchat:

– I går var jeg fullbooket med samtaler og jentegrupper hele dagen, og hadde ikke tid til snap. Etter arbeidstid la jeg derfor ut happymoment på my story, som folka mine på snap sendte meg. Det er fint å se hvor stort engasjement dette skaper, og at det jeg gjør betyr mye for mange, sier hun.

Foredrag om dåsa

Men forrige uken hadde hun foredrag på Snapchat, altså mange snapper på rad, om jentetissen.

– Eller dåsa eller fitta om du vil. Jeg brukte et tre som så ut som et kjønnsorgan for å forklare.

– Vil du drive bare med snapping?

– Nei, for jeg liker så godt å samtale med ungdom. Men kunne tenke meg mer tid til det.

– Jobbe på færre skoler enn fire, kanskje?

– Ja. Jeg håper det løser seg, sier Tale Maria Krohn Engvik.