Positiv mental helse hos personer med psykiske lidelser

<< Positive mental health – from what to how: A study in the specialized mental healthcare service >>

Spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund har i sin avhandling sett på hva som kan gjøre at mennesker med alvorlige psykiske lidelser, opplever god mental helse. I arbeidet har hun intervjuet 12 personer som har vært innlagt minst 14 dager i psykisk helsevern. Å bety noe for andre, ha noen å dele opplevelser med, god fysisk helse, hobbyer og så videre, er noen faktorer som trekkes frem. 

• Doktorand: Nina Helen Mjøsund
• Disputas: 26. juni 2017
• Utgått fra: NTNU

3 spørsmål til Mjøsund

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Avhandlingen er todelt. Første del handler om psykisk helse og helsefremming. Personer med alvorlig psykisk lidelse viste seg å være en god kilde til kunnskap med sine erfaringer fra dagligliv og fra innleggelse i psykisk helsevern. Psykisk helse oppleves alltid tilstedeværende i livet og erfares dynamisk, som å bevege seg opp og ned en trapp. Studien har gitt innsikt i en kunnskapsappetitt hos disse tidligere innlagte pasientene. Deltakerne opplevde kunnskapstilfang om både helse og sykdom som helsefremmende under innleggelse. Avhandlingen er basert på et prosjekt som har involvert fem personer med pasient- eller pårørendeerfaring som forskningsrådgivere i alle forskningsprosessens faser. Andre del av avhandlingen utforsket faktorer som la til rette for en involvering der forskningsrådgiverne opplevde seg som kompetente og at deres erfaringer var verdifull for forskningen. Prosjektet ga også innsikt i hvordan denne brukermedvirkningen gjennom mangfoldet i erfaringskompetanse og perspektiv bidro til mer innsiktsfulle fortolkninger av nyansene, tvetydigheten og kompleksiteten i de intervjuete deltakernes erfaringer. Dermed kan vi si at brukermedvirkningen økte forskningskvaliteten.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? I avhandlingsarbeidet ble forskningstilnærmingen Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) benyttet fordi den er spesielt egnet til å undersøke fenomener som er av betydning i menneskers liv. Metoden fokuserer på hvordan mennesker tillegger viktige livshendelse og levde erfaringer mening. Tolv tidligere innlagte pasienter ble dybdeintervjuet og dialogen ble transkribert. Deler av teksten ble analysert sammen med forskningsrådgiverne. De bidro også aktivt i utvikling av illustrasjoner og figurer. For å undersøke vår egen brukermedvirkningsprosess ble en kasusstudie designet, og forskningsdata ble samlet gjennom flerstegs fokusgruppeintervju, deltakende observasjon og fra dokumenter produsert underveis i prosjektet. Forskningsrådgiverne er medforfattere på to vitenskapelige artikler.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Helsepersonell generelt, sykepleiere spesielt, pasienter og pårørende, både innen psykisk helse og somatikk kan finne nytte i denne forskningen. I klinisk praksis for mennesker som opplever langvarige eller kroniske sykdommer som påvirker hverdagslivet vil en kunne dra nytte av denne forskningen i utvikling av intervensjoner. Jeg ser på psykisk helse og helsefremming som allmenne menneskelige fenomener, og dermed kan denne forskningen være av interesse for alle mennesker.