Det er ikke alltid jobben sin skyld

Selv folk med normalt edruelig tilnærming til komplekse problemstillinger, lirer av seg påstander som «Det er altfor lett å melde seg syk i Norge», eller «Det eneste som vil nytte, er å straffe sykefravær økonomisk». Det er derfor med glede jeg bidrar til å knuse myter og reflektere over hvordan vi i trepartssamarbeidet mellom fagforeninger, arbeidsgivere og myndighetene kan samarbeide om å redusere sykefraværet.

Myte 1: Sykefraværet i Norge er rekordhøyt, særlig for sykepleierne

Feil. Sykefraværet i Norge har de siste årene ligget på rundt 6,5 prosent. Siden den første IA-avtalen i 2001 har det gått ned med drøye 10 prosent. Menns fravær er redusert med 16 prosent, og kvinners med 8 prosent. Noe riktig må vi derfor ha gjort. Tettere oppfølging, tilrettelegging og opplæring har virket.

I spesialisthelsetjenesten er fraværet redusert med rundt 10 prosent siden 2001, altså det samme som i arbeidslivet for øvrig. I helseforetakene har mannlige sykepleiere nå lavere gjennomsnittlig sykefravær enn menn i Norge generelt, og de kvinnelige sykepleierne har nå fravær omtrent på snitt med andre kvinner.

Sykefraværet blant sykepleiere i sykehusene er altså ikke spesielt høyt. Når det er sagt, er det selvsagt all grunn til å lete videre etter tiltak som kan redusere det.

Uansett yrke, profesjon, bransje eller utdanningsnivå har kvinner 60–70 prosent høyere sykefravær enn menn, noen steder mer. Kvinnelige leger har omtrent dobbelt så høyt fravær som sine mannlige kolleger, kvinnelige jurister og ingeniører og elektrikere likeså. Trenden med markant høyere kvinnefravær ser vi også for sykepleiere, lærere og renholdere. 

Myte 2: Det er dårlig ledelse i offentlig sektor, for privat sektor lykkes

Feil. Fallet i sykefravær har riktignok vært større i privat enn i offentlig sektor. Men det er for enkelt å påstå at HMS-orienteringen er dårligere i offentlig sektor eller at ledelsen er bedre i en privat bedrift enn på et sykehus. Før IA-avtalen skal reforhandles i 2018 vil vi trolig se både næringslivsledere og andre stå på Debatten i NRK og hevde at: «Ledere i det offentlige må ta HMS på alvor og lære ordentlig ledelse av oss for å få ned fraværet». Er de skikkelig i draget, tilbyr de også en dose opplæring i hvordan man best jobber sammen med de tillitsvalgte.

For det første er dette nedlatende overfor alle flotte ledere i offentlig sektor som jobber hardt for å tilrettelegge, tilpasse og lede slik at fraværet synker. For det andre er det jo ikke slik at tillitsvalgte i for eksempel sykehus virrer rundt uten å ta sitt IA-ansvar på alvor. Breaking news til næringslivet: Også i offentlig sektor tar man ledelse, tillitsvalgtarbeid og samarbeid på ramme alvor.

Under IA-forhandlingene i 2011 foreslo noen at offentlig sektor skulle finansiere mer av sykefraværet (for eksempel lengre arbeidsgiverperioder), for på en hard måte lære at ledelse og HMS er viktig. Dette er intet annet enn å straffe offentlig sektor for at den fremdeles er kvinnedominert, mens privat sektor er mannsdominert. Kvinner har som nevnt høyere sykefravær enn menn. Hadde privat sektor hadde like høy kvinneandel som offentlig sektor, hadde heller ikke den nådd IA-målet.

Myte nr. 3: Ledere i offentlig sektor tilrettelegger ikke nok

Feil. En kartlegging blant Spekters medlemmer viste at det tilrettelegges særskilt for hver femte arbeidstaker, enten i form av arbeidstid eller arbeidsoppgaver. Dette er bra. I norsk arbeidsliv skal vi ha plass til så mange som mulig, og det er solid dokumentert at tilknytning til jobben under sykdom øker sannsynligheten for at man kommer tilbake fullt og helt. For å opprettholde velferdstjenestene i fremtiden, må flest mulig bidra mest mulig i arbeidslivet.

Myte nr. 4: Det er jobbens skyld at sykefraværet er høyt

Feil. Forskere har konkludert med at fravær som skyldes jobben, ligger på mellom 30 og 35 prosent. For sykepleiere i sykehus er det arbeidsrelaterte sykefraværet ifølge Sintef på 27 prosent. Det er ikke alt arbeidsgiver kan løse, forebygge eller tilrettelegge for, og mesteparten av fraværet skyldes ikke jobben. At folk ramler på sykkel, blir forkjølet eller pådrar seg kink i ryggen når de måker snø er det faktisk få sjefer forunt å kunne forhindre. Men når folk blir sykmeldt på grunn av forhold på jobben, har arbeidsgiver et særskilt ansvar og også større mulighet til å tilrettelegge.

At sykefraværet blir høyt fordi det er mange arbeidsoppgaver å ivareta, er også en hypotese. STAMI har sammenfattet 61 studier om dette. I 41 av dem fantes det ingen statistiske sammenheng mellom mengden arbeidsoppgaver og sykefravær. I 16 studier var det en sammenheng, mens i fire fant man en motsatt effekt – altså at jo høyere krav, dess lavere sykefravær. Vi kan med andre ord ikke slå fast at mye å gjøre på jobb gjør oss syke. 

Myte 5: Kvinner blir syke fordi de har mye ansvar hjemme

Ikke godt å si, sier forskerne. Mange studier forsøker å forklare kvinnefraværet med at kvinner jobber dobbelt fordi de tar mer ansvar i hjemmet, men svarene er ikke entydige. De siste årene har vi også blitt presentert for den såkalte trippelarbeidhypotesen. Den går ut på at kvinner, i tillegg til jobb og familie, også møter høye krav til eget utseende og sosial vellykkethet.

Det er unektelig mange forventninger om hva moderne kvinner skal klare. Men om det genererer mer sykefravær, er altså foreløpig en myte. Likevel skader det neppe å være kritisk til kravene i dagens kvinneideal. For de fleste er det uoppnåelig å levere på alle forventningene. Skal jeg komme med et råd, må det være at prioriteringer må til, ellers sliter man seg ut. Personlig mener jeg at kvinner, i tillegg til å være gode foreldre, må prioritere arbeid i hel stilling. Det er viktig å forsørge seg selv, kvalifisere seg for karriereutvikling og sikre seg best mulig pensjonsopptjening. Å ha konstant rene vinduer kan etter min mening faktisk utsettes til en annen fase i livet.

Myte 6: Kvinner har høyt fravær på grunn av graviditet

Feil. Fravær på grunn av graviditet forklarer bare 15–20 prosent av fraværet. Generelt ser vi imidlertid at svangerskapsrelatert fravær har økt i mange år, uten at forskerne vet hvorfor. Det skyldes i hvert fall ikke at vi nå er eldre når vi får vårt første barn, for det er gravide mellom 20 og 24 år som har høyest fravær.

Uansett har sykehusenes arbeid med prosjekter som «På jobb med barn i magen» ført til at gravide nå står lenger i arbeid før sykemelding enn tidligere. Dette viser hvor viktig tilrettelegging er.

Myte 7: Sekstimersdagen vil redusere sykefraværet

Feil. Sekstimersdagen er et rent svermeri. For eksempel har ikke deltidsansatte lavere sykefravær enn heltidsansatte. Arbeidstiden for kvinner er i snitt rundt 31 timer i uka, altså omtrent seks timer per dag. Likevel har kvinner høyere sykefravær enn menn. Ingen forskning gir svar på hvorfor.

Tilhengere av sekstimersdagen viser til at sykefraværet sank etter et prøveprosjekt på Tine Heimdal fabrikker. Her var fraværet imidlertid nesten 12 prosent, og andre tiltak kan ha vært vel så viktige for at det gikk ned. Forsøk, blant annet i Oslo kommune for noen år siden, kunne ikke dokumentere sammenheng mellom sekstimersdag og sykefravær. En generell arbeidstidsreduksjon for å redusere sykefraværet er derfor et skudd i blinde.

Partssamarbeid blir avgjørende

Ingen forskere vet altså hvorfor kvinner i Norge, herunder sykepleiere, har høyere sykefravær enn menn. Spekter, Norsk Sykepleierforbund og KLP har gått sammen om å komme et steg videre på veien til svaret. Gjennom Sintef fikk vi bekreftet at sykepleierne trives godt på jobb og har høy yrkesstolthet. Det samsvarer godt med medarbeiderundersøkelser og studier som også slår fast at sykepleierne opplever høy trivsel og godt arbeidsmiljø. Så langt har vi dessverre ikke sett noe gjennombrudd i jakten på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Vi mangler en fullgod, helhetlig og forskningsbasert forklaring. Det vi ikke mangler, er hypoteser, myter og anekdoter rundt årsaker og tiltak. Det beste vi kan gjøre for å fremme helse og redusere sykefraværet er at vi i trepartssamarbeidet ber forskerne om å finne årsaker. Før vi har diagnosen kan vi nemlig ikke medisinere.

Se Sykepleiens overlevelsesguide for
stress, smerte, søvn og smitte