Psykiske lidelser blir sjelden fanget opp i helsetjenesten

– Gjennom mediene kan man av og til få inntrykk av at mange har en lav terskel for å definere vanlige problemer som psykiske lidelser og så få behandling for dem. Tallene i studien vår tyder derimot på at få oppsøker helsetjenesten, og enda færre får hjelp for årsaken til plagene sine, sier forsker Fartein Ask Torvik, som har ledet studien, til NTB.

En grunn kan være at mange selv ikke definerer problemene sine som psykiske lidelser, for eksempel kan mange mene at alkoholkonsumet deres er et livsstilsvalg snarere enn et misbruk. Over tid ser de kanskje ikke selv hvordan alkoholen påvirker livet deres, men går likevel til lege med plager som søvnløshet.

Går til lege

På bakgrunn av intervjuer gjennom tvillingstudien er 2 271 unge voksne vurdert etter den internasjonale fagstandarden for psykiske lidelser ICD-10. I perioden fra 2008 og fram til intervjutidspunktet i 2013–2014 var det 11 prosent som hadde hatt depresjon, 7 prosent hadde hatt angstlidelser og 4 prosent alkoholproblemer. I tillegg var det 13 prosent som var i grenseland for å kunne diagnostiseres med angstlidelse og 7,4 med alkoholproblemer.

Personene med klare diagnoser ble sjekket opp mot data om dem i helseregistrene. 99 prosent hadde vært hos legen i perioden, mange på grunn av psykiske symptomer, men uten å få samme diagnose. Blant dem med depresjon, hadde 70 prosent gått til fastlege med symptomer, men bare 36 prosent fikk diagnosen depresjon der. 15 prosent fikk så behandling for depresjon etter henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Det betyr at 64 prosent ikke har fått verken diagnose eller spesialistbehandling.

Fanges ikke opp

For angstlidelser og alkoholmisbruk er tallene enda lavere. 65 prosent av dem som har angstlidelse gikk til legen med symptomer, bare 21 fikk diagnose der og 18 prosent fikk behandling hos spesialist. Hele 40 prosent av dem med alkoholproblemer hadde vært hos lege for å snakke om psykiske problemer eller symptomer, men i de aller fleste tilfellene ble ikke misbruket fanget opp. Bare 3 prosent fikk diagnosen alkoholproblemer hos fastlege, mens 7 prosent har fått behandling i spesialisthelsetjeneste. At flere har fått diagnosen hos eksperten kan skyldes at fastlege har henvist disse personene til spesialist for andre psykiske symptomer, og at alkoholmisbruket først er fanget opp hos spesialisten.

– Alkoholmisbruk er svært tabubelagt, og den høye andelen som ikke oppdages kan skyldes at disse personene syns det er vanskelig å ta opp alkoholmisbruket. Det kan også være at de ikke er klar over at det er drikkingen som er hovedårsaken til nedstemthet, følelse av verdiløshet, søvnproblemer, sosiale problemer eller annet som kan ha vært grunnen til at de oppsøker lege. Da er det ekstra viktig at både fastleger og folk flest er klar over hva symptomene kan skyldes og at vi fanger opp psykiske lidelser tidligere, sier Torvik.