fbpx NSF og Spekter erkjenner svikt i HMS-arbeidet Hopp til hovedinnhold

NSF og Spekter erkjenner svikt i HMS-arbeidet

Olav Kvam, fagsjef Spekter

HMS-arbeidet er utdatert. Det er både NSF og Spekter enige om.

Sintef-forsker Solveig Osborg Ose mener HMS-arbeidet i sykehus i liten grad er koplet til risikofaktorene for arbeidsrelatert sykefravær. HMS-arbeidet har endret seg lite siden 70-tallet, sier hun. 

Ose mener at partene i arbeidslivet ikke har gjort jobben sin når det gjelder å oppdatere HMS-arbeidet til dagens virkelighet. 

– Trenger større oppmerksomhet

Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund tar delansvar:

– Vi har HMS og arbeidshelse som et viktig punkt for vår dialog med arbeidsgivere og myndigheter. Det er viktig å ha større oppmerksomhet og systemer som fanger opp arbeidsrelatert sykefravær, og hvilke faktorer som bidrar til dette, sier hun.

– Vi tar vår del av ansvaret for at det må komme på plass et system som bedre følger opp disse tingene, sier By.

– Risikofaktorer

Også Spekter sier seg enig i at HMS-arbeidet ikke er oppdatert:

– HMS-arbeidet har siden 70-tallet unektelig vært preget av sikkerhetstenkningen i oljesektoren, og dette har satt premissene for arbeidet. Hittil har dermed HMS-arbeidet ikke tatt innover seg risikofaktorer som er mer relevante i andre sektorer, men jeg synes det er lite konstruktivt å klandre noen for dette, sier Olav Kvam, fagsjef i Spekter.

Han sier Spekter heller vil se fremover og peker på at det pågår flere arbeider, initiert av partene, om å tilpasse og utvikle HMS-arbeidet til ulike sektorer.

Forskjell i sykefravær

– Dette var også bakgrunnen for at vi i Spekter tok initiativ til, og inviterte med NSF og KLP til, dette prosjektet som Sintef ved Solveig Ose nå refererer til, sier han. 

– Spekter mener også det er avgjørende å undersøke nærmere hvorfor kvinner, uavhengig av yrke, bransje og utdanningsnivå, har høyere sykefravær enn sine mannlige kolleger, og dette må diskuteres videre i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, sier han.

Arbeidstilsynet: Helseforetakenes ansvar

– Det er helseforetakene som har ansvar for at de har HMS-systemer som tar høyde for de risikofaktorene som er av betydning for deres arbeidsmiljø. Hensynet til risiko fra langvarig belastning skal ivaretas på lik linje med mer akutte arbeidsmiljøproblemer, ifølge avdelingsdirektør Monica Seem i Avdeling for dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet. 

Hun peker på at Arbeidstilsynet kan bidra med tilsyn, veiledning og dialog med partene.

Vold og trusler

– Vi har vært tungt inne i helse- og sosialsektoren gjennom flere år og har gjennomført flere tilsynskampanjer, der temaene har vært alt fra utfordringer knyttet til endring og omstilling, organisering av arbeidet, smittevern og forsvarlige arbeidstidsordninger.

– Akkurat nå har vi et prosjekt rettet mot vold og trusler på arbeidsplassen, noe som overveiende representerer risiko for kvinner. Alt dette er temaer som er svært relevante for å forebygge sykefravær i helse- og sosialsektoren, mener Seem.

Arbeidsdepartementet: Arbeidsgiver har hovedansvaret

– Etter arbeidsmiljøloven ligger hovedansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø hos arbeidsgiver, sier ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas.

– I dette tilfellet er det derfor sykehusene som skal sørge for at systematisk HMS-arbeid gjennomføres på alle plan i virksomheten. Dette innebærer blant annet at det blir foretatt en risikovurdering og at nødvendige tiltak iverksettes, sier hun.

Hun påpeker at Arbeidstilsynets oppgave er å påvirke virksomhetene slik at de ivaretar dette arbeidsgiveransvaret, blant annet gjennom veiledning og tilsyn.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse