Hver femte sykepleierstudent strøk

NOKUT offentliggjør 24. januar hvordan det står til med førsteårsstudentenes kunnskaper om anatomi, fysiologi og biokjemi. I desember 2017 hadde 5000 sykepleierstudenter eksamen. Nå har sensuren falt: 1088 av sykepleierstudentene fikk F, og den nasjonale gjennomsnittskarakteren landet på karakteren D.

I tabellen under kan du se hvor mange på din og andres skoler som fikk karakteren A, B og så videre.

Nesten kopi fra 2016

– Resultatene er omtrent identiske med resultatene fra sist gang eksamen ble gjennomført. Med tanke på at anatomi, fysiologi og biokjemi er basisfag i utdanningen, skulle vi gjerne sett bedre resultater, sier NOKUT-direktør Terje Mørland da han presenterte tallene

I snitt er det litt færre som får A og marginalt færre som stryker.

Mørland får støtte fra NSFs studentleder, Christian Strømnes.

– Det er fortsatt høy strykprosent. Mer enn hver femte sykepleierstudent får F. I tillegg har startkompetansen på studentene økt, men resultatene har gjennomsnittlig ligget på det samme. Det er ikke bra og gir et signal om at utdanningsinstitusjonene har en jobb å gjøre, sier Strømnes.

Lokale forskjeller

Selv om det på nasjonalt nivå er små endringer, er det lokale forskjeller. Høgskolen i Østfold (HiØ) kan vise til positiv utvikling. Skolen har mer enn doblet antallet studenter som har fått A. I tillegg er strykprosenten redusert noe fra 2016.

– Mitt inntrykk er at HiØ har jobbet frem et godt undervisningsopplegg som inkluderer en satsing på elektroniske læreverktøy og studentaktive læringsformer, og dette ser ut til å gi resultater, sier Strømnes.

Han mener nasjonale deleksamener er viktig for at utdanningene skal kunne lære av hverandre og styrke kvaliteten i på den norske sykepleierutdanningen.

– I tillegg sikrer nasjonale deleksamener en mer enhetlig utdanning og forebygger uønsket variasjon i helsetjenesten. Vi mener derfor at det er hensiktsmessig å innføre nasjonale deleksamener i de emnene det er relevant med skriftlige eksamener som vurderingsform. Som for eksempel sykdomslære, i tillegg til dagens nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, sier Strømnes.

Et annet studiested som har forbedret seg, er Høgskolen i Molde, avdeling Kristiansund. I 2016 hadde ikke skolen noen studenter som fikk karakteren A. Selv om dette er en liten skole hvor bare 17 har tatt eksamen, fikk 4 studenter karakteren A denne gang. Like mange studenter fikk F.

Opptakskrav løser noe

NSF Student har lenge jobbet for karakterkrav for å komme inn på studiet. I 2019 blir det en realitet.

– Tror du det vil redusere strykprosenten?

– Ja, jeg tror det kan sikre at flere studenter får ståkarakter, men jeg tror at det viktigste for å sikre gode ståkarakterer er god og variert undervisning. Målsettingen kan ikke kun være at studentene skal stå, men også at de får gode karakterer. Vi er imidlertid veldig glad for kravet om 3 i norsk og matte, men skulle helst sett at det også inkluderte et karakterkrav på 3 i engelsk, sier Strømnes.

Oppfordrer til å klage

Mange sykepleierstudenter er skuffet etter sensuren.

– Har du noen råd til dem?

– Dersom jeg hadde strøket, ville jeg bedt om ny sensur, med begrunnelse. I tillegg ville jeg ha lest meg opp på sensorveiledningen for å se hva jeg bommet på og lese ekstra på dette, sier Strømnes.

Studentene har tre forsøk for å stå på denne eksamenen.

– Det betyr at stryk på første forsøk ikke får konsekvenser for studentenes studieforløp, sier Strømnes.

NTNU Trondheim, UiA Kristiansand og Lovisenberg Diakonale Høgskole topper listen over studiesteder som har fått flest studenter med karakteren A.

Håper resultatene blir brukt

Noen utdanningssteder drar opp strykprosenten: I Mo i Rana, Hammerfest, Harstad, Vesterålen og Molde har mellom 40 og 50 prosent av studentene fått F på eksamen.

Mørland er overbevist om at nasjonal deleksamen gir institusjonene en unik mulighet til å lære av hverandre:

– Dette er andre gang vi gjennomfører eksamen i fullskala – altså at alle sykepleierutdanningene i Norge deltar. Det betyr masse kunnskap som bør deles og brukes på tvers av lærerstedene. Jeg håper at fagmiljøene dykker ned i resultatene og bruker dem i arbeidet med å videreutvikle sykepleierutdanningene i Norge, sier han.