Helsesøstre kan gi psykologisk førstehjelp til elever som sliter

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som blir diagnostisert med en psykisk lidelse, har økt med 40 prosent de siste fem årene. Hvordan kan jeg som fremtidig helsesøster bidra til å forebygge denne negative utviklingen?

Jeg nærmer meg slutten på helsesøsterutdanningen min og har prøvd ut et verktøy i min praksisperiode som jeg mener kan være et godt utgangspunkt i en vanskelig samtale, og som kan bidra til å bringe litt orden inn i det kaoset som kan oppstå i følelseslivet til barn og unge.

Reflekterte og engasjerte femteklassinger

I praksisperioden underviste jeg femte klasse i verktøyet psykologisk førstehjelp. Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsmateriell for barn, unge og deres familier. Det handler om å lære seg forskjellen på røde og grønne tanker, samt å bruke den såkalte hjelpehånden (se figur 1).

De røde tankene er negative tanker som får oss til å tvile på oss selv: «Jeg er ikke god nok.» De grønne tankene er positive tanker som påvirker oss på en god måte: «Dette klarer jeg.»

De røde og grønne tankene kan ofte kjempe mot hverandre, og målet er at de grønne tankene skal vinne. Hjelpehånden (figur 1) er et verktøy for å organisere følelsene i en vanskelig situasjon systematisk ( 1). Hånden er en modell hvor barnet kan plassere en situasjon, følelser, røde og grønne tanker, hva en kan gjøre, og hvem som kan hjelpe.

Min erfaring var at hjelpehånden engasjerte elevene i stor grad. De fikk utdelt en egen hjelpehånd og fikk tid til å sortere og tenke litt selv, for deretter å dele sin hjelpehånd i plenum for dem som ønsket dette. Mange kom med egne eksempler, både på ting de gruet seg til, eller ting de var triste over.

Å se femteklassinger være så engasjerte og reflekterte, gjorde noe med meg som helsesøsterstudent. Behovet for å snakke om følelser, og for å reflektere rundt utfordrende situasjoner, var tydeligvis stort.

Høyt prioritert

Ifølge de nasjonale retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ( 2) bør skolehelsetjenesten jobbe for å fremme god psykisk helse hos elevene. Ofte kan det være problematisk for barn og unge å sette ord på sine følelser, og det kan være utfordrende å finne veien til de gode samtalene. I skolehelsetjenesten ser vi at det er et økt fokus på psykisk helse, og dette er også høyt prioritert av oss.

Psykologisk førstehjelp kan brukes som et forebyggende tiltak i skolen, det kan brukes som både selvhjelp og veiledet selvhjelp, og det kan forebygge psykiske vansker. Det kan skape mer trygghet og glede ved å hjelpe barn til å tenke på andre måter.

Ved å forklare hjelpehånden, samt komme med eksempler på røde tanker og grønne tanker, vil elevene bli bevisste sine egne tanker og følelser. I undervisningen kan helsesøster gjennomgå flere eksempler på hvordan man kan bruke hjelpehånden, slik at elevene får innsikt i at ulike situasjoner kan oppfattes ulikt ( 1).

System i kaoset

Elever flest kan ha nytte av å gjøre øvelser med hjelpehånden der de lager et system i det kaoset av tanker som kan oppstå i en vanskelig situasjon. Psykologisk førstehjelp er derfor et forebyggende tiltak. Samtidig er det helsefremmende ved at det kan hjelpe barn som allerede har psykiske vansker, til å mestre følelsene sine.

Å undervise i psykologisk førstehjelp er et nyttig tiltak i primær forebygging. Primær forebygging er rettet mot hele befolkningen, for eksempel alle elever, før det har oppstått et problem.

Sekundær forebygging er rettet mot en person, for eksempel en elev, som allerede har et problem. Tertiær forebygging er rettet mot en person som har et problem der hensikten er å unngå forverrelse av problemet ( 3). Som helsesøsterstudenter blir vi ofte fortalt at det er på det primære nivået vi helst skal sette inn ressursene, selv om vi ofte bruker mye tid på det sekundære.

Ved å drive primær forebygging på denne måten mener jeg vi kan gi elevene gode verktøy, slik at de lettere kan mestre vanskelige situasjoner, enten hverdagsproblemer eller psykiske vansker.

Min erfaring var at elevene opplevde at det var fint å snakke om følelser med meg som helsesøster. Forhåpentligvis kan det bidra til å senke terskelen for elevene til å ta kontakt med helsesøster. Deretter kan psykologisk førstehjelp også komme ned på et sekundært nivå og fange opp elever som trenger ekstra støtte.

Referanser

1. Raknes S, Haugland BSM. Psykologisk førstehjelp. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2013.

2. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [internett]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 20.12.2017; sitert 26.01.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

3. Kvarme LG. Forebyggende og helsefremmende arbeid. I: Glavin K, Helseth S, Kvarme LG, red. Fra tanke til handling. Oslo: Akribe; 2009.

4. Raknes S. Kaos i hodet og følelser som koker? [internett]. Oslo: ung.no [sitert 29.01.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.ung.no/psykisk/selvhjelp/3187_Kaos_i_hodet_og_f%C3%B8lelser_som_koker.html