Kjære leder – led meg

Som sykepleier i kommunehelsetjenesten gjennom 30 år har jeg hatt flere ulike ledere. De fleste har fokusert mye på administrasjon, og mindre på ledelse. Etter min mening undervurderer lederne sin egen betydning som rollemodeller.

Kommunene står overfor store utfordringer. Utfordringene er beskrevet i en rekke stortingsmeldinger og rapporter de siste tiår. Det handler om å yte gode, kvalitative tjenester til stadig flere tjenestemottakere. I 2030 er det forventet at antall eldre over 80 år vil øke med femti prosent. Det vil bli endret bosettingsmønster og større forventninger i befolkningen er utfordringer som må løses med knappe ressurser. Da må vi tenke annerledes enn det vi har gjort fram til nå. Vi må ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi.

Jeg vet dette, likevel synes jeg, som ansatt, at det er vanskelig med endringer. Hvorfor er det slik?

Motstand mot endring

Kanskje jeg mangler tillit til ledelsen, kanskje jeg tror forandringen er unødvendig. Jeg er kanskje pessimist, og tror at endringen ikke lar seg gjennomføre. Kanskje synes jeg det koster for mye å forandre på noe som er innarbeidet og rutinepreget. Jeg kan være redd for å miste min posisjon og status, eller jeg kan oppleve endringen som en trussel mot mine verdier og idealer. Jeg kan gå i forsvar og yte motstand. En måte å yte motstand på, er å protestere eller gjøre opprør, en annen er å forholde seg passiv.

Ledelse som leder til noe

Hvis vi skal få til forandringer, må lederne lede. De må opp av stolen og ut av kontorene. Min leder må overbevise meg om at en endring er til det bedre. Jeg må få klare beskjeder om hva som forventes, og hvorfor. Jeg må kjenne at vi er på lag, at hun blir glad når jeg lykkes, at hun hjelper til hvis jeg trenger det, at hun lytter når jeg har forslag og at hun har tillit og gir ansvar. Jeg ønsker meg ikke detaljstyring, jeg vil gjerne jobbe i et miljø der det er «klima» for mangfold og ulikhet. Men jeg ønsker meg en leder som deltar og engasjerer seg. Jeg vil bli stimulert til utvikling og endring gjennom utfordringer og oppmuntring.

Leder, bruk din makt

Har jeg gjort noe bra, vil jeg høre det. Har jeg gjort noe som ikke er bra, vil jeg høre det, også. Jeg vil ikke jobbe i en organisasjon som er innrettet mot belønning for feilfritt arbeid. Jeg vil bli belønnet for kreativitet og løsningsorientering. Hvis det går skeis, vil jeg ha en leder som er glad for at jeg prøvde. Dersom jeg ikke opplever anerkjennelse for initiativ og innsats, vil jeg miste motivasjonen og føle at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør. Jeg vil ha en leder som utgjør en forskjell og som tør å ta avgjørelser. Hvis det går skeis, vil jeg være en ansatt som er glad for at hun prøvde.

Ikke la-det-skure

Den svakeste formen for ledelse er etter min mening den ledelsen som ikke griper aktivt inn, men som overlater alt ansvar til medarbeiderne. Hensikten kan muligens være at medarbeiderne skal gis frihet, og klare seg best mulig på egen hånd, men det oppleves som likegyldighet og en passiv holdning til de oppgaver og det ansvar som ligger i lederrollen.