– Sepsispasienten er satt på agendaen

– Spesielt tid til antibiotika har vært sentralt for å måle forbedring, sier Anne-Grete Skjellanger, leder for pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender.

– Og alle har klart å redusere tiden fra ankomst til akuttmottaket til antibiotika er gitt.

Et eksempel er Ullevål ved Oslo universitetssykehus. Der er tiden redusert fra 1 time og 39 minutter til 36 minutter.

Alle fikk avvik

Tidlig oppdagelse av sepsis er et av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet. Sepsis er en alvorlig tilstand som kan oppstå ved infeksjoner og som i verste fall kan føre til organsvikt og død. Rask oppstart av antibiotika er en viktig del av behandlingen.

Men i et landsomfattende tilsyn som Statens helsetilsyn har gjort, får alle akuttmottakene avvik for hvordan de identifiserer og behandler sepsis. Det mest gjennomgående funnet var at det kunne ta lang tid før pasienter med sepsis fikk antibiotika. Helsetilsynet mener dette er svært alvorlig.

– Bedre prosesser og prosedyrer

Gjennom pasientsikkerhetsprogrammet er det opprettet læringsnettverk og tiltakspakker for tidlig oppdagelse av sepsis i akuttmottak.

Anne-Grete Skjellanger sier alle som har deltatt har gått gjennom og bedret prosesser og prosedyrer. Akuttmottakene har gjort hyppige målinger for å følge med på om de blir bedre.

– Mange har nådd sine definerte mål og klarer å gi alle sine pasienter med sepsis antibiotika innen en time, mens de andre er på god vei, sier hun.

– Vi har sett mange kreative løsninger for å få dette til. Alt fra undervisning, tverrfaglig simulering og trening på mottak av sepsispasienten, etablering av sepsismottak, gjennomgang av pasientforløpet for sepispasienten, revidering og samkjøring av relevante prosedyrer, kartlegging av eventuelle flaskehalser som tid til blodprøver er tatt, tid til lege, tid til triage og rutiner for re-triage.

– Må ha med ledelsen

– Hva tror du er årsaker til forbedringene?

– Lederforankring er helt avgjørende for å lykkes med alt forbedringsarbeid, det har også vært tydelig her. Tverrfaglig sammensatte team har også vært viktig. Leger og sykepleiere har jobbet sammen om felles mål. At Statens helsetilsyn har gjennomført landsomfattende tilsyn ved de fleste akuttmottakene har også vært en vesentlig driver for engasjementet og motivasjonen, sier Anne-Grete Skjellanger.

Ny definisjon

– Hva har vært de største utfordringene?

– En ny definisjon på sepsis kom i 2016, og det gjorde at akuttmottakene måtte ta i bruk ny kunnskap og noen nye verktøy. Man gikk fra SIRS (systemisk inflammatorisk respons syndrom) til qSOFA (quick sequential organ failure assessment score).

Skjellanger sier det også har vært utfordrende å ha tid til å jobbe med tiltakspakken i en hektisk hverdag. Flere har fått øremerket og avsatt tid, andre har ikke fått det.

– Flere oppga at det var vanskelig å gjennomføre tiltakene og nå målene når det var samtidighetskonflikter i akuttmottaket, forteller hun.

– Det vil si når det var stor pasienttilstrømming, ved ferieavvikling og når det var mange nyansatte samtidig.

Kan være krevende

– Hvordan opplever dere at oppmerksomheten på sepsis har blitt mottatt ute i akuttmottakene?

– Veldig positivt. Sepsis har engasjert både leger og sykepleiere.

– Hva har eventuelt ikke fungert så godt?

– Å få tid til forbedringsarbeid ved siden av ordinær pasientbehandling kan være krevende, spesielt når det er mange pågående prosjekter.

– Hvordan tror dere det vil gå når perioden med læringsnettverk i akuttmottakene er avsluttet?

– Vi har lagt stor vekt på at jobber som er gjort må fortsette. Det å skape vedvarende forbedring krever oppmerksomhet over tid og at det etableres rutiner og strukturer som blir del av de faste rutinene og gjøremålene. Her er lederinvolvering og -forankring helt avgjørende, sier Anne-Grete Skjellanger.

– Akuttmottakene har selv sagt at de kommer til å fortsette å måle slik at de kan se status i arbeidet sitt.