Klaget inn før- og etterbilder av kosmetiske inngrep

Du har sikkert sett det før: Det dårlig lyssatte og lite flatterende før-bildet, sammenstilt med et photoshoppet, lyst og rynkefritt etter-eksemplar av et vesen som ikke ser ut til å dele et eneste gen med den stakkars kroken på før-bildet.

Men visste du at før- og etterbilder som gjelder kosmetisk kirurgi (inkludert laser, dyp kjemisk skrelling (peeling) av hud og injeksjoner med nål, som Botox og Restylane) er forbudt etter helsepersonelloven? Nærmere bestemt §13 og den tilhørende forskriften om markedsføring av kosmetiske inngrep, som kom i 2005.

Ifølge forskriften er det også forbudt å tilby kreditt eller andre former for lån i reklamen for de kosmetiske inngrepene.

Tre saker

– I 2017 behandlet vi tre slike saker, en om før- og etterbilder og to om kreditt, sier Susanne Lie, jurist og seniorrådgiver ved avdeling for spesialisthelsetjenester hos Helsetilsynet.

Da har hun ikke tatt med de sakene som har blitt behandlet av Fylkesmannen, eller sakene som Forbrukertilsynet har hatt når de har ført tilsyn med brudd på markedsføringsloven.

Ingen av sakene blir fulgt opp videre, siden annonseringen er stoppet.

– Kosmetiske inngrep som ikke er kosmetisk kirurgi er på mange måter et uregulert felt, og dette gjør at det kan bli en gråsone mellom hva som er tillatt og ikke. I tillegg kan det være uklart for mange hva som faller inn under definisjonen kosmetisk kirurgi. Jeg kan tenke meg at antall saker øker i årene som kommer, etter hvert som regelverket blir mer kjent, sier Lie.

Advarsel

Den ene saken Helsetilsynet behandlet, gjaldt en privatpraktiserende plastikkirurg som markedsførte «ansiktsløft uten kirurgi» med før- og etterbilde. Hele fire av behandlingene kunne defineres som kosmetiske kirurgiske behandlinger. Et av inngrepene omfattet bruk av kirurgisk kniv og deponering av tråder under huden. Et annet gjaldt dyp kjemisk «skrelling» av huden.

– Her la vi til grunn at den behandlingen teknisk sett kunne sidestilles med en laserbehandling og derfor kunne vurderes som et kirurgisk inngrep, sier Lie.

De to siste inngrepene gjaldt smelting av underhudsfett, og Helsetilsynet vurderte det ene av inngrepene som kirurgi fordi det ble ført en tynn kanyle med laser på tuppen inn under huden for å smelte fettet.

Plastikkirurgen fikk en advarsel på brudd av forskriftens §4.

– Hva ble resultatet?

– Vi fant det ikke nødvendig med videre oppfølging, fordi plastikkirurgen sluttet med annonseringen.

Bedt om avklaring fra Helsedirektoratet

Den andre saken gjaldt en klinikk som i markedsføringen tilbød kundene et rentefritt lån i ni måneder gjennom klinikkens bankforbindelse. Saken løste seg også her ved at klinikken stoppet markedsføringen av lånet etter at Helsetilsynet henvendte seg til klinikken og påpekte brudd på forskriftens §6.

– Vi har sendt en henvendelse til Helsedirektoratet der vi har bedt om at de tar stilling til om klinikker kan ha et slikt finansieringstilbud dersom pasienten på eget initiativ etterspør det, sier Susanne Lie.

Den tredje saken gjaldt noe av det samme, men her ga ikke Helsetilsynet noen reaksjon, siden markedsføringen stoppet før noen henvendelse ble gjort fra Helsetilsynet.

Alle kan tipse

Lie forteller at Helsetilsynet ikke har behandlet sakene på eget initiativ.

– Det er vanlig at helsepersonell i samme bransje klager inn sakene.

– Kan hvem som helst gjøre det?

– Ja, men da er det i første instans Fylkesmannen lokalt man skal henvende seg til, sier Lie.