Kun en av fem sykepleiere i omsorgstjenesten har videreutdanning

Totalt var det 31.591 sykepleieårsverk i norske kommuner i 2017, ifølge foreløpige tall fra KOSTRA.

7166 av disse årsverkene er forbeholdt sykepleiere med videreutdanning. Det betyr at litt over 20 prosent av sykepleierårsverkene i den kommunale omsorgssektoren er besatt av sykepleiere med en spesial- eller videreutdanning. (Se tabellen nederst i saken for å sjekke situasjonen i din kommune.)

Psykiatriske sykepleiere

Ifølge tallene fra KOSTRA var 1562 årsverk for psykiatriske sykepleiere i 2017. Det er en økning på 76,6 årsverk fra 2015. I tillegg viser tallene at litt under 100 kommuner ikke har årsverk for psykiatriske sykepleiere.

Geriatriske sykepleiere

Når det gjelder sykepleiere med videreutdanning i geriatri, utgjorde det i fjor 1980 årsverk. Det er en økning på 135,1 årsverk i forhold til 2015. Rundt 90 kommuner har ingen årsverk for geriatriske sykepleiere, ifølge tallene.

Helsesøstre, jordmødre ++

3379 årsverk er en samlebolk for sykepleiere som har en eller annen spesial- eller videreutdanning. I disse tallene finner vi blant annet helsesøstre, jordmødre som er ansatt i den kommunale omsorgstjenesten. Antall årsverk for denne gruppen har økt med 257,6 årsverk siden 2015.

Hvis vi bare ser på sykepleiere med spesialutdanning i geriatri og psykiatri, viser tallene har bare én av ti sykepleiere i omsorgssektoren en videreutdanning.

For lite

– Med dette som bakteppe, hva tenker NSF om at bare litt over 7000 sykepleieårsverk består av sykepleiere med en videre- eller etterutdanning?

– Det er altfor lite. Det er behov for et kompetanseløft for sykepleiere i de kommunale tjenestene. Flere komplekse pasientgrupper vil kreve mere spesialisert kompetanse, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, og legger til:

– Oppgavene i kommunene er i endring, så det vil være stadig større behov for spesialister fremover. Vi ser også at bare halvparten av norske kommuner har spesialister som jordmødre på plass, selv om dette har vært et lovkrav siden september 2017.

Tjenesten må være forsvarlige

NSF har ingen formening om hvor mange av sykepleierårsverkene som burde vært besatt av sykepleiere med videreutdanning.

– Det må være nok til at tjenestene som gis er forsvarlige. Vi ser allerede av våre undersøkelser at nyutdannete sykepleiere i liten grad ønsker å jobbe i kommunene.

By viser også til at KS har gjort undersøkelser hvor kommunene sier at sykepleiere er den vanskeligste gruppen å rekruttere i dag.

– Vi får rapportert fra våre medlemmer at sykepleiere opplever ansvaret i de kommunale tjeneste som stort. For å løse dette må de innføre konkurransedyktig lønn, gode arbeidstidsordninger, og gode fagmiljøer Vi vet at mangelen vil øke i årene som kommer.

LES:  Kommunesektoren: Sykepleiere og leger er vanskeligst å rekruttere

Behovene varierer i kommunene

Sykepleien har tidligere skrevet om sykehus som har et skrikende behov for flere anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Hvilken type spesialkompetanse er det kommunene har alle størst behov for?

– Det er store forskjeller fra kommune til kommune, men det dreier seg om kompetanse som sikrer pasientene god og forsvarlig helsehjelp. Målet er at jo at man skal bruke spesialisthelsetjenesten mindre. Det vil være et stort behov for avansert klinisk kompetanse innen geriatri, psykisk helse og rus, kreft, helsesøstre og jordmødre for å nevne noen, sier By.

LES:  Norge trenger flere ABIO-sykepleiere

Kvaliteten trues

– Er sykepleiebemanningen i norske kommuner forsvarlig?

– Vårt inntrykk etter tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at situasjonen mange steder grenser opp mot det vi anser som uforsvarlig. Dette speiles i vesentlig grad også av riksrevisjonens rapporter og helsetilsynets gjennomganger av kvaliteten på tjenestene.

Flere rapporter og prognoser peker på at etterspørselen etter sykepleiere bare vil øke i årene fremover.

– Finnes det løsninger som kan demme opp for dette?

– Bedre lønn, arbeidstidsordninger og hele stillinger som gjør at sykepleiere også kan ha et forutsigbart og tilfredsstillende privatliv vil hjelpe mye. Når det gjelder spesialsykepleiere har vi våre krav om full lønn under videreutdanning, sier By.

LES: Flere kommuner søker om støtte til mastergrad

Mer enn oppgaver og prosedyrer

På spørsmål om andre yrkesgrupper kan overta noen av sykepleiernes oppgaver, er ikke NSF forbundsleder overbevist om at det er en god løsning.

– Jeg tror det er viktig å ikke redusere kompetansespørsmålet til oppgaver og prosedyrer. Kompetanse dreier seg om så veldig mye mer. Vi vet at det også er et skrikende behov også for flere helsefagarbeidere.

By mener dette dreier seg om tilstrekkelig kompetanse i tjenestene til å kvalitetssikre praksis, sikre optimal behandling og dødsomsorg.

– Det er også behov for en allmennlegetjeneste, som er mer tilgjengelig inn mot øvrig kommunal tjeneste, der veksten av syke og døende skjer. I tillegg er det viktig at annen type helsefaglig kompetanse som psykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter blir tilgjengelig for pasientene i de ordinære tjenestene, sier hun.