Teiper du tupfere til tøyet?

Hvor gjør du av tupfere som skal brukes til å dekke innstikkssteder når du trenger begge hender fri? Fester du dem for eksempel til arbeidstøyet med en teipbit?

Dette er en utbredt praksis hos bioingeniører i forbindelse med blodprøvetaking, ifølge Sonja Skaar, som selv er bioingeniør ved Oslo universitetssykehus.

– <<Alle>> gjør det, og ingen tenker over at det går an å ikke gjøre det, sier hun til Sykepleien.

– Noen klistrer til og med mange tupfere på frakken allerede i garderoben. Så går de med dem fra rom til rom. Det synes jeg ikke er hygienisk.

Synes det er ekkelt

I et innlegg i tidsskriftet Bioingeniøren beskriver hun praksisen som «uestetisk, uhygienisk og unødvendig».

– Selv gjør jeg det ikke slik. Jeg synes det er ekkelt. Arbeidstøyet er per definisjon urent så snart du har tatt det i bruk, ifølge avdeling for smittevern på Ullevål, sier Skaar.

Hun forteller at det på hennes avdeling nå benyttes små pakker med noen få sterile tupfere i hver. Når hun skal ta prøver inne hos en pasient, tar hun med det nødvendige antallet tupfere i en slik pose fra trallen.

Er det mye som skal med, bruker hun et pussbekken. Hun ser ikke noe behov for å trekke ut festeteip på forhånd.

Blodsprut

– I kortere perioder har vi hatt tupfere liggende usterile og åpent i trallene. Da risikerer man jo til og med blodsprut oppi der.

Skaar tok opp temaet i et tidligere innlegg i Bioingeniøren for rundt fem år siden, men sier hun ikke har observert noen endring i praksis siden den gang.

– Folk kan bli sinte og det kan bli dårlig stemning om jeg tar det opp, sier hun.

«Kan vi bli mer bevisste?» spør hun i sitt innlegg.

Og videre: «Kan det være en idé å få inn et par setninger om håndtering av tupfere i prosedyrene?»

Relativt vanlig

Utgangspunktet for Skaars innlegg var  en annen artikkel i Bioingeniøren der overbioingeniør ved Sykehuset Innlandet, Heidi Kolseth, var avbildet med en tupfer teipet til arbeidstøyet.

– Det er relativt vanlig at vi fester en tupfer på tøyet idet vi går inn i et pasientrom for å ta prøver, forteller Kolseth til Sykepleien.

– Det er neppe ideelt, og det er en praksis vi har diskutert med hygienesykepleiere og andre. Den optimale løsningen er vanskelig å finne.

Kolseth ønsker velkommen en generell diskusjon om hygienisk og praktisk håndtering av tupfer.

– Samtidig er jeg opptatt av at man har oppmerksomheten rettet mot det vi vet er viktig, nemlig håndhygienen, sier hun.

Diskusjon blant sykepleiere

Debatten om håndtering av tupfere har også fått en avlegger i nettforumet Sykepleiediskusjon.net.

Her påpeker en deltaker at taping til tøy kanskje ikke er det eneste som utfordrer hygienestandarden når det gjelder håndtering av tupfere:

«Disse tupferene går visst under kategorien ‘rent’, men de ligger på nederste skaphylle i en gigantisk pose med et stort hull i. Nevnte hull er det man putter hånda inn i, tar ut en neve tupfere og legger disse igjen i små plastskåler i prøvetakingskurven. Så plukkes det etter behov fra disse plastskålene.»

– Vi har tupfer og annet som skal brukes direkte på pasienten, plassert øverst i traller og skap, forteller Kolseth.

– Her har hygienesykepleiere vært med og hjulpet oss med å innrede.

Uheldig praksis

Leder av NSFs faggruppe for hygienesykepleiere, Arnold Måsøval-Jensen, kaller praksisen med å feste tupfere til arbeidstøy for uheldig.

– Helt generelt så skal ting som skal på huden til pasienten, minimum være rent, sier han.

– Det finnes god del undersøkelser som viser at selv om arbeidsdrakten er ren når man tar den på, blir den forurenset med egne og andres bakterier i løpet av dagen, så det vil være uheldig å feste tupfere til tøyet.

Han påpeker at man ikke vet hvor stor risikoen er, og at praksisen ikke nødvendigvis gir infeksjoner, men at det kan være én av mange risikofaktorer.

– Har du inntrykk av at mange sykepleiere teiper tupfere til eget tøy?

– Det er noe som blir diskutert. Jeg snakket nettopp med en kollega, som i forbindelse med håndhygienedagen på sitt sykehus, hadde sett på ulike risikofaktorer knyttet til hygiene. Da ble denne praksisen lagt merke til.