Slik kan eldre få god trening på sykehjem

Å drive med fysisk aktivitet er svært gunstig i et folkehelseperspektiv og kan motvirke livsstilsrelatert sykdom og redusere aldersrelaterte helseplager (1, 2). Det er likevel vanlig at beboere på sykehjem i stor grad er inaktive og sitter eller ligger mesteparten av dagen, og at mye av tiden tilbringes på beboerrom mens tilbudet om sosiale aktiviteter er lavt (3, 4). En studie av norske sykehjem viser at det er relativt lite tilbud om fysisk og sosial aktivitet (5). 

Personalet har ofte en tendens til å hjelpe beboere med dagligdagse aktiviteter de selv kunne utført, noe som kan medføre en negativ spiral med svekket funksjonsnivå og mobilitet, og derav økt pleiebehov (6). Personalet har en viktig rolle ved å sørge for at beboere er i fysisk aktivitet og kan opprettholde sitt funksjonsnivå så langt som mulig, i samsvar med den enkeltes individuelle behov og ønsker.

Å være i fysisk aktivitet kan gi eldre opplevelse av avkopling, glede, mestring og sosialt samvær (1). Uavhengig av alder vil styrketrening øke bentetthet og musklenes størrelse og styrke, samt bedre funksjonsevnen ved forbedret balanseevne, koordinasjon og bevegelighet (2). Dette medfører redusert risiko for fall og brudd. Fysisk aktivitet og trening kan også virke positivt på psykisk velvære og livskvalitet.

Prosjektet «Aktive eldre» presenterer en mulig måte å iverksette trening for sykehjemsbeboere. Dette tilfører fagfeltet viktig informasjon, siden det fortsatt er behov for å implementere effektive intervensjoner med fysiske aktiviteter til bestemte målgrupper (7). Prosjektets fokus er på å gi eldre på sykehjem et fast tilrettelagt treningstilbud.

Vi mener fysisk aktivitet påvirker hele kroppen, inkludert sjel og ånd. Matlysten kan påvirkes positivt, og en kan få mer fokus på et sunt kosthold. Å ha et aktivitetstilbud å gå til medfører at en må ut av godstolen og treffer andre. Nye bekjentskaper og det sosiale ved gruppeaktiviteter kan bidra til bedret psykisk velvære. Aktive eldre vil derav kunne redusere flere risikofaktorer tilknyttet både fysisk og psykisk helse, i tillegg til at trening i fellesskap er en meningsfull aktivitet som kan bidra til en levende alderdom.

Trening på sykehjem

Forskning tyder på at muskelstyrke trolig er mer avgjørende for evnen til god mobilitet enn det utholdenhet er (1). Aldring medfører tap av muskelmasse, men dette kan i noe grad forebygges ved styrketrening. I en intervensjonsstudie med trening to ganger ukentlig fikk deltakerne økt muskelstyrke og mer sosial deltakelse (8). I en annen studie fikk eldre sykehjemsbeboere delta på et 10-ukers fysisk aktivitetsprogram, og resultatene viste en nedgang i depressive symptomer og økt livskvalitet (9). Også effekt over lengre tid er vist; etter en times trening en gang i uken i 20 uker, opplevde deltakerne ett år etter intervensjonen generell økt helserelatert livskvalitet sammenlignet med før treningen startet (10).

Trening bør inneholde progressive øvelser med motstand og balanseøvelser og funksjonelle øvelser, noe som har effekt på fysisk kondisjon, funksjonsnivå, dagliglivets aktiviteter og livskvalitet (11). Øvelser kan også bidra til å redusere kroniske smerter i muskler og skjelett (12).

Oppsummert forskning viser at intervensjoner som styrketrening, aerob trening eller funksjonelle øvelser i ulike former virker gjennomførbare og gir positive helseeffekter også hos skrøpelige sykehjemsbeboere, uavhengig av kognitiv status (13).

For personer med demens kan deltakelse i aktiviteter bedre sosiale relasjoner og redusere rastløshet, men det kan være vanskelig å beskrive hva som er meningsfulle aktiviteter for den enkelte beboer (14). Å være i aktivitet har sammenheng med bedret livskvalitet når en tilpasser til beboerens kapasitet, behov, atferd, livshistorie og preferanser. Det er imidlertid en utfordring at det ofte er svært mange typer aktiviteter som inkluderes i forskningen, men trening og sport er ofte inkludert (15). Noen slike studier viser at treningsprogram tilpasset personer med demens kan bedre muskelstyrken, balanse og funksjonsnivå. En intervensjonsstudie med to gruppetreninger i 12 uker viste bedre balanse og redusert agitasjon (16). Også personsentrert demensomsorg med fokus på funksjonelle og fysiske aktiviteter bedrer beboeres funksjonsnivå og reduserer falltendens (17). Selv om beboeren ikke alltid kan huske øvelsene, kan kroppen huske slik at beboeren etter hvert utfører øvelsen med oppmuntring, og slik kan personen gjenoppdage sin kroppskompetanse (18). Flere studier har undersøkt om treningsprogram kan bedre den kognitive funksjonen hos personer med demens, men det er vanskelig å påvise effekt i hjernen (19). Oppsummert forskning tyder imidlertid på en moderat effekt av fysisk aktivitet for å bevare kognitiv funksjon hos sykehjemsbeboere med demens (20). Trening kan bremse den kognitive tilbakegangen og medføre forbedret minne, søvn, sosial samhandling, selvtillit, selvfølelse og humør (21). Det kan videre tyde på at aerob trening av lengre varighet har størst effekt, samt at høy intensitet og gå-øvelser har størst fordeler.

Aktive eldre

«Aktive eldre» er et prosjekt laget av Tor Engevik i samarbeid med aktivitør ved Løvåsen sykehjem. I prosjektet har også andre bidratt til å lage materiell og øvelser. Prosjektets oppstart var i samråd med institusjonssjef ved Løvåsen og etat for alders- og sykehjem i Bergen kommune. I videreformidling av prosjektet har Unni Olsen vært en viktig pådriver. Unni er over 73 år og har osteoporose. Hun har opplevd flere benbrudd, men påpeker at trening hjelper. Ifølge Helsebiblioteket rammes mange eldre av osteoporose, og mens et stillesittende liv gjør skjelettet skjørere, kan trening bygge opp beinmassen og være forebyggende (22). «Hvem vet hvor jeg hadde vært i dag uten treningen», forteller Unni i en artikkel i sykepleien (23). Også ektemannen Fridtjov deltar på treningen. Han er dårlig til beins, og opplever at ved å trene balanse- og styrke reduseres risikoen for fall.

Prosjektet har fått støtte fra Norsk Sykepleierforbund, Sparebanken Vest og Rieberfondene, samt Extrastiftelsen og Nasjonalforeningen for folkehelse. Dette har muliggjort en videre spredning av prosjektet til andre sykehjem både lokalt og nasjonalt. I videreformidlingen har Unni Olsen bidratt på flesteparten av besøkene de senere årene. Duoen Tor og Unni har i perioden 2016–2018 besøkt 130 sykehjem, serviceboliger og dagavdelinger, samt hatt foredrag på 63 konferanser og samlinger. Videre er det planlagt mange flere besøk i fortsettelsen, slik at en i løpet av 2018 vil ha besøkt godt over 220 sykehjem, studieplasser og konferanser. Sammen reiser de på fritiden ukentlig rundt til sykehjem, dagsentre og serviceboliger med trenings og livsgledeopplegget «Aktive eldre», og det er fortsatt mulig å bestille besøk om en ønsker dette.

Hvordan få til trening?

Prosjektet er utprøvd på åtte bogrupper på Løvåsen sykehjem og flere titalls sykehjem og dagsentre i Hordaland. Erfaringen er at deltakerne gleder seg til treningen hver eneste uke. Det som overrasket er at beboere man kunne tro ikke ville ha størst utbytte også viser glede og blir med på treningen. For beboere gir det å kunne reise seg fra en stol stor livsglede, kontra det å ikke kunne reise seg, også fordi det å kunne reise seg opp er utgangspunkt for andre aktiviteter.

En studie av eldre sykehjemsbeboere viser at beboere ønsker å delta på gruppebasert styrketrening og annen fysisk aktivitet, men at det kan være vanskelig å få til på sykehjemmet (24). Selv om beboerne ønsker å være aktive, er det nok slik at de fleste sykehjemsbeboere behøver støtte for å opprettholde eller å finne nye aktiviteter (25). Prosjektet viser imidlertid at å komme i gang med trening er utrolig enkelt, for trening kan gjøres der vi er til enhver tid. Det behøves en initiativtaker, enten en er sykepleier eller en hjelpepleier, eller en frivillig som har lyst til å gjøre noe for de eldre. Med enkel øvelser er terskelen lav, også er det bare å finne ut hva slags musikk vil beboerne her på huset høre på?

Motivasjon er en nøkkelfaktor, og sykehjemsbeboere kan ha en rekke barrierer mot å delta på trening. Dette er hovedsakelig relater til helsetilstanden som kronisk smerte og funksjonssvikt, men også tidligere erfaring med fysisk aktivitet og livshistorie, samt sosial støtte har betydning (26). Eldre kan dessuten ha redusert mestringstro, noe som kan motvirkes ved å skape trygghet og fremheve positive forventninger ved regelmessig trening (27).

Personalet har en viktig rolle ved å informere og drøfte helsegevinster. Gode relasjoner og kjennskap til beboeren gjør det lettere å motivere og oppmuntre til fysisk aktivitet (26, 28). Det kan også virke motiverende for deltakelse om det etableres en «sosial norm» om å være fysisk aktiv på sykehjemmet (29). Det er dessuten viktig at selve treningsøkten gjennomføres slik at det motiverer til innsats og deltakelse. 

Prosjektet har inkludert musikk fordi det gjør det lettere å trene, og musikk gir glede og rytme til øvelsene. Trening med musikk kan også bidra til å forbedre deltakernes subjektive velvære (30). Reminisens kan fungere gjennom å snakke om minner, noe som ofte kan forbindes med gamle sangtekster og melodier. Ved å trene hjernen kan beboernes tilstedeværelse styrkes. Det sosiale samværet ved å trene sammen er velkjent, og ved å se på andre og gjøre de samme bevegelsene økes deltakernes innsats i fellesskapet. Vi tenker det er viktig at pleiere også deltar i øvelsene, her skal ingen være passive tilskuere. Ernæring er også viktig, og dette kan gjøres til en sosial aktivitet ved å dele ut saft, melk eller annen drikke i etterkant av treningen. Det er også mulig å gi litt lett mat eller frukt etter treningen, både for å opprettholde væskebalansen og styrke ernæringen, og fordi felles måltider er sosialt både for pleiere og beboere.

Enkelt utstyr

Utstyret som trengs er svært enkelt. Prosjektet anbefaler en strikk med to håndtak, gjerne i ulike farger som symbolisere hvor stram strikken er. Velg strikker som ikke er for stramme for de eldste. Strikkøvelser er svært godt egnet for sittende trening, og er en sikker måte å trene styrke med motstand (31). Finn egnet musikk som er tilpasset beboergruppens musikksmak. Bruk gjerne en cd-spiller eller musikk fra mobiltelefon tilkoblet lydanlegg. I prosjektet er det laget gratis tilgjengelig treningsprogram der øvelser og sanger beskrives. I tillegg er dikt av Alfhild Liseth inkludert.

Selve treningsøkten kan ledes av en til to pleiere som har godt humør og som kan vise øvelsene. Det er også mulig å involvere frivillige til å lede treningen. I samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelse (32) er det laget video som viser hvordan en treningsøkt kan være, og på deres nettsider finnes mer informasjon og hjelp til å finne musikk og øvelser.

Erfaringer fra deltakere

Til slutt vil vi gjenfortelle eksempler fra hvordan treningen kan gjennomføres. På sykehjemmet samles «rullatorgjengen» på dagligstuen (33). Musikk på cd-spilleren settes på, og oppvarmingen starter med at deltakerne strekker armene over hodet. En sykepleier leder treningen, gir instrukser og positive kommentarer. Deltakerne sitter i stol og beveger armer og ben i takt med musikken. En av beboerne sier: «Eg trudde ikkje eg kunne vera med i dag, for at eg var så tommelomsk til å begynna med i dag.» Sykepleieren svarer: «Ja, men nå er du helt med?» Beboeren svarer: «Ja no e eg med». Sykepleier sier så: «Nå skal vi ro. Og du har jo rodd i hundre år Ester?» «Ja. Eg er no ikkje hundre år, da kan ikkje vera hundre år sio eg begynte,» svarer Ester og ler. Deltakerne har fått utdelt strikk og «ror» sammen, mens de synger til musikken. Det er også tid til noen individuelt tilpassete øvelser, som å reise seg fra stolen seks ganger. Sykepleieren skifter til musikk med rask takt. Deltakerne reiser seg og tar tak i hverandres hender, alle står i ring og beveger armer og bein i takt med musikken. Sykepleieren takker for dansen. Etterpå deles drikke ut til alle. Sykepleieren skåler for den spreke gjengen, og spør om de har hatt det kjekt. Beboerne bekrefter dette. På spørsmål om å gjenta treningen neste mandag svarer en av damene: «Ja. Da har vi noko godt å tenka på». Sykepleieren gir deltakerne en klem som takk for god innsats. Og beboerne går derfra med hver sin rullator.

Å vise til helsegevinster ved trening er en viktig motivator for deltakelse. Erfaringen fra Løvåsen er at når man trener om morgenen, så blir beboeren mer våken og mer mottakelig for impulser resten av dagen. Det er også mulig å inkludere beboernes pårørende i treningsøkten (34). En pårørende sier om ektemannen: «Jeg føler humøret hans blir bedre, og det er veldig godt for ryggen. Ragnar har aldri villet trent ryggen tidligere, men dette synes jeg er mye bedre». Ragnar selv sier om treningen: «Jeg synes det er veldig kjekt. Musikken er god». Bruk av musikk motiverer til trening, men den kan også trigge minner som ellers kan være glemt. Dette er noe som brukes aktivt av musikkterapeut som av og til deltar på treningsstundene. Hun forteller: «Det er spennende å se gjenkjenningen, det eierskapet og medsangen som kommer når det kommer musikk som folk har et forhold til. Uansett hvor musikalsk eller ikke musikalsk du er, så har du alltid hatt musikk i dine omgivelser. Og det å kjenne igjen, å kjenne at du eier, det er så godt. Det gir en «boost» til å komme i gang.»

Musikkterapeuten bruker musikken i kommunikasjonen med beboere med demens: «Musikken er en del av historiefortellingen din, det er en veldig fin måte å komme i kontakt på. Men det betyr også at vi må være våkne og lyttende ovenfor den personen som vi møter. For av og til så kan det komme et dansetrinn som viser at en er komfortabel med å danse til denne musikken. Det kan komme en kommentar, den sang mi mor. Og det å få ta tak i det, og få en god samtale med noen som er i ferd med å tape mye av den identiteten, det er jo helt nydelig. Både for oss som skal være i kontakt med personen, og for personen selv». I en travel sykehjemshverdag er hjelp fra frivillige en uvurderlig ressurs, og særlig verdsatt er pårørende som engasjerer seg. For Ragnar er kona en viktig pådriver. Kona sier: «Jeg syns det er viktig det at vi deltar med, hvis ikke de har lyst, så er det viktig at de er med og trener. For det å bare sitte på en stol, det er ikke bra».

Tilbud til alle

Ikke alle eldre bør trene styrketrening, men vi mener at alle eldre bør ha tilbud om regelmessig fysisk aktivitet. Å være i gruppebasert fysisk aktivitet er også noe som bidrar til sosialt samvær. De gode sosiale relasjonene mellom beboere, pårørende og pleiere som ofte oppstår på treningssamlingene er noe vi mener er en stor verdi i seg selv. Å trene kroppen bidrar til at sjel og ånd også stimuleres og styrkes. Det vi tenker er fordelen med tilrettelagt styrketrening, er at det skal få repetisjoner til og ved to - tre treningsøkter per uke kan en både øke muskelstyrke og styrke skjelettet. Forskningen viser til en rekke helsegevinster, og vårt budskap er at det er aldri for sent å begynne å trene.

Referanser

1.    Lohne-Seiler H, Langhammer B. Fysisk aktivitet og trening for eldre: betydning for fysisk kapasitet og funksjon. Kristiansand: Høyskoleforl.; 2011.

2.    Lexell J, Frändin K, Helbostad JL. Fysisk aktivitet for eldre. In: Bahr R, editor. Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. p. 62–71.

3.    den Ouden M, Bleijlevens MHC, Meijers JMM, Zwakhalen SMG, Braun SM, Tan FES, et al. Daily (In)Activities of Nursing Home Residents in Their Wards: An Observation Study. Journal of the American Medical Directors Association. 2015;16(11):963-8.

4.    Donovan C, Stewart C, McCloskey R, Donovan A. How residents spend their time in nursing homes. Canadian Nursing Home. 2014;25(3):13-7.

5.    Kjøs BØ, Havig AK. An examination of quality of care in Norwegian nursing homes – a change to more activities? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2016;30(2):330-9.

6.    den Ouden M, Kuk NO, Zwakhalen SMG, Bleijlevens MHC, Meijers JMM, Hamers JPH. The role of nursing staff in the activities of daily living of nursing home residents. Geriatric Nursing. 2017;38(3):225-30.

7.    King AC, Sallis JF. Why and how to improve physical activity promotion: Lessons from behavioral science and related fields. Preventive medicine. 2009;49(4):286-8.

8.    Barthalos I, Dorgo S, Kopkáné JP, Szakály Z, Ihasz F, Ráczné TN, et al. Randomized controlled resistance training based physical activity trial for central European nursing home residing older adults. The Journal of sports medicine and physical fitness. 2016;56(10):1249-57.

9.    Lok N, Lok S, Canbaz M. The effect of physical activity on depressive symptoms and quality of life among elderly nursing home residents: randomized controlled trial. Archives of gerontology and geriatrics. 2017;70:92-8.

10.  Quehenberger V, Cichocki M, Krajic K. Sustainable effects of a low-threshold physical activity intervention on health-related quality of life in residential aged care. Clinical interventions in aging. 2014;9:1853.

11.  Anguita M. Opportunities for nurse-led telehealth and telecare. Nurse Prescribing. 2012;10(1):6-8 3p.

12.  Tse MMY, Tang SK, Wan VTC, Vong SKS. The Effectiveness of Physical Exercise Training in Pain, Mobility, and Psychological Well-being of Older Persons Living in Nursing Homes. Pain Management Nursing. 2014;15(4):778-88.

13.  Jansen C-P, Claßen K, Wahl H-W, Hauer K. Effects of interventions on physical activity in nursing home residents. European journal of ageing. 2015;12(3):261-71.

14.  Smit D, de Lange J, Willemse B, Twisk J, Pot AM. Activity involvement and quality of life of people at different stages of dementia in long term care facilities. Aging & mental health. 2016;20(1):100-9.

15.  Smit D, de Lange J, Willemse B, Pot AM. Predictors of activity involvement in dementia care homes: a cross-sectional study. BMC geriatrics. 2017;17(1):175.

16.  Telenius EW, Engedal K, Bergland A. Long-term effects of a 12 weeks high-intensity functional exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: a single blinded randomized controlled trial. BMC Geriatrics. 2015;15(1):158.

17.  Galik E, Resnick B, Hammersla M, Brightwater J. Optimizing Function and Physical Activity Among Nursing Home Residents With Dementia: Testing the Impact of Function-Focused Care. The Gerontologist. 2014;54(6):930-43.

18.  Lindelöf N, Lundin-Olsson L, Skelton DA, Lundman B, Rosendahl E. Experiences of older people with dementia participating in a high-intensity functional exercise program in nursing homes: «While it's tough, it's useful». PloS one. 2017;12(11):e0188225.

19.  Toots A, Littbrand H, Boström G, Hörnsten C, Holmberg H, Lundin-Olsson L, et al. Effects of Exercise on Cognitive Function in Older People with Dementia: A Randomized Controlled Trial. Journal of Alzheimer's Disease. 2017;60(1):323-32.

20.  Learner NA, Williams JM. Can physical activity be used to maintain cognitive function in nursing home residents with dementia? A literature review. Physical Therapy Reviews. 2016;21(3-6):184-91.

21.  Alzheimer’s Society. Exercise and physical activity. Factsheet 529LP. England; 2015.

22.  Helsebiblioteket. Beinskjørhet – osteoporose 2016 [Available from: http://www.helsebiblioteket.no/243389.cms.

23.  Helmers A-KB. Seniorer løfter tungt 2015 [Available from: https://sykepleien.no/reportasje/2015/05/seniorer-lofter-tungt#footer.

24.  Mahrs Träff A, Cedersund E, Nord C. Perceptions of physical activity among elderly residents and professionals in assisted living facilities. European Review of Aging and Physical Activity. 2017;14(1):2.

25.  Gustavsson M, Liedberg GM, Larsson Ranada Å. Everyday doings in a nursing home–described by residents and staff. Scandinavian journal of occupational therapy. 2015;22(6):435-41.

26.  Baert V, Gorus E, Mets T, Geerts C, Bautmans I. Motivators and barriers for physical activity in the oldest old: A systematic review. Ageing Research Reviews. 2011;10(4):464-74.

27.  Torjuul K, Birkenes S, Myren GES, Torvik K. Eldres erfaringer med regelmessig trening i gruppe: Fokusgruppeintervju med eldre over 80 år: Older peoples’ experiences of regularly exercising in groups: Focus group interviews with older people age 80 years and over. Nordic Journal of Nursing Research. 2015;35(2):85-90.

28.  Benjamin K, Edwards N, Guitard P, Murray MA, Caswell W, Perrier MJ. Factors that influence physical activity in long-term care: perspectives of residents, staff, and significant others. Canadian Journal on Aging/La Revue canadienne du vieillissement. 2011;30(2):247-58.

29.  Koeneman MA, Chorus A, Hopman-Rock M, Chinapaw MJM. A novel method to promote physical activity among older adults in residential care: an exploratory field study on implicit social norms. BMC Geriatrics. 2017;17(1):8.

30.  Watanabe K, Sakayori M, Uruno K, Uruno M, Anme T. The Effect of Exercise with Music on the Subjective Well-Being of Nursing Care Users. International Journal of Nursing Science. 2017;7(2):44-8.

31.  Chen K-M, Li C-H, Huang H-T, Cheng Y-Y. Feasible modalities and long-term effects of elastic band exercises in nursing home older adults in wheelchairs: A cluster randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies. 2016;55:4-14.

32.  Nasjonalforeningen for folkehelse. Musikk og trening gir mening u.å. [Available from: http://nasjonalforeningen.no/tilbud/musikk-og-trening/

33.  Engevik T. Aktive eldre film. [Prosjektet er et samarbeid mellom sykepleiere, aktivitører, musikkterapeut, fysioterapeut og folkehelsestudenter. I samarbeid med beboere og ansatte på Løvås sykehjem. ]. In press 2016.

34.  Nasjonalforeningen for folkehelse. Musikk og trening [Video]. 2017 [Available from: https://vimeo.com/187140382.