Fortell om de fine dagene!
Har du husket å fortelle om den dagen da du fant på noe sprell med en kollega og fikk frem smilet hos pasientene, spør student Elise Fiske, som mener det å være sykepleier på mange måter er hva du selv gjør det til.
Superenkel forskning blant studievenner og bekjente har vist at flere ikke ønsker seg 100 prosent stilling etter endt studietid. Faktisk kan det virke som om flere nærmest gruer seg til å være ferdig med studiene. Men superenkel forskning blant ferdigutdannede viser også at mange har det kult på jobb, trives i hverdagen og har et yrke som oppleves givende.
Snakker vi ned yrket vårt? Risikerer vi å skremme bort kjekke, potensielle kolleger?
Den dagen vi fant på noe gøy
Vi har jo vært vikarer og assistenter. Vi har sett sykepleierne løpe rundt. Vi har hørt frustrasjonen. Noen ganger har vi ikke tatt oss pause, vi heller. Har ikke tid, rett og slett.
Men er det alltid slik? Hva med de dagene du har tatt deg ekstra tid til den ene pasienten, dagene da du gjorde en forskjell? Hva med den pårørende som ikke spurte, men som åpenbart hadde massevis av spørsmål, som du stoppet og pratet med? Hva med den kollegaen du fant på noe sprell med, til pasientenes store glede? Hva med den dagen det var musikk, og du tok tak i rullestolen og danset med pasienten, som lo og jublet? Har du husket å fortelle om de dagene til vennene dine?
En oppgave av gangen
Det å være sykepleier er på mange måter hva du gjør det til selv. Du kan være en solstråle i noens hverdag. En som gir et oppløftende smil på morgenkvisten eller er en støttende bauta og trygg skulder. Tenk at du har muligheten til ikke bare å hjelpe legen med å hjelpe pasienten medisinsk, men også til å gjøre en forskjell for et menneske som har opplevd at livet ikke gikk slik det skulle. For en ære!
Om du løper for to, er det jo uansett ikke behov for å ansette en til. Og om det ikke er behov for å ansette en til fordi du løper så fort – ja da får du i hvert fall ikke bedre tid. Det vil være tidvis hektisk, og det er tidvis travelt. Men begynn i en ende: Ikke løp med mindre det er krise, ta heller lange skritt. Pust! Start med det viktigste først, og jobb deg fremover, en ting av gangen. Ta pause, spis maten din!
Nyt jobben!
Nyt jobben din når du har mulighet til å gjøre det lille ekstra, og skru på superkreftene når jobben krever at du er skjerpa og rask. Still de ubehagelige spørsmålene, og ikke vær redd for svaret du får. Stol på magefølelsen din, og vit at noen ganger er den riktig, og noen ganger er den feil.
Det går fint, det er slik vi lærer. En situasjon av gangen, en utfordring av gangen, et langt skritt av gangen, en dans med rullestolbrukeren av gangen. Husk det, og husk å fortelle det til vennene dine også – at du har verdens tøffeste jobb.
0 Kommentarer