Vil åpne for hastevedtak om tvangsisolering av smittefarlige på sykehus

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt ut et høringsforslag om endringer i smittevernloven og andre regelverk som regulerer håndtering av smittsomme sykdommer.

Dagens smittevernlov trådte i kraft i 1995, og i høringsnotet understrekes det at loven i hovedsak har fungert godt, men at det likevel er behov for endringer. 

Frivillig – først og fremst

Smitteverntiltak skal først og fremst være basert på frivillighet, mener HOD, og foreslår en ny bestemmelse i loven der dette kommer tydelig frem.

– Samtidig må vi ha et lovverk som tar høyde for de sjeldne tilfellene hvor det er nødvendig med tvang for å hindre at alvorlige allmennfarlige smittsomme sykdommer sprer seg, sier Ragnhild Angell Holst, jurist i HOD.

Vil ha raskere vedtak om tvungen isolering

I dag har man en plikt til å la seg undersøke dersom man har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom. Dersom man nekter, kan det fattes et hastevedtak om tvungen undersøkelse eller kortvarig isolering, når formålet er å klarlegge om det er snakk om en allmennfarlig smittsom sykdom, det er fare for smittespredning og undersøkelsen kan skje uten fare for pasienten.

Men: Dersom kartleggingen viser at det er en slik smittsom sykdom, er det ikke anledning til å hasteisolere vedkommende mot hans eller hennes vilje. For å kunne tvangsisolere ved slik sykdom må smittevernnemnda gjøre et vedtak først. Det kan ta dager eller uker før et slikt vedtak fattes.

I dag kan altså den smittefarlige reise ut fra sykehuset i påvente av at smittevernnemnda gjør et tvangsvedtak om isolasjon.

– Vi foreslår derfor at det skal være mulig – når det er helt nødvendig og frivillighet ikke har ført frem – å gjøre hastevedtak om tvangsisolering på sykehus, der det er påvist allmennfarlig smittsom sykdom. Medikamentell behandling under tvang mener vi fremdeles bør behandles av nemnda først, fordi det er enda mer inngripende overfor den enkelte, sier Holst.

Selv om nemnda skal behandle saken så raskt som mulig, har det ifølge Holst vært eksempler på situasjoner hvor personer med multiresistent tuberkulose ikke har blitt isolert umiddelbart etter at sykdommen er påvist.

– Dette er svært sjelden, men det har forekommet, sier hun. 

Må være «klart mest forsvarlig»

Vilkårene for hastevedtak om tvungen isolering er de samme som i gjeldende lov: Det må etter en helhetsvurdering være den klart mest forsvarlige løsningen med hensyn til faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet.

Departementet foreslår at et hastevedtak om tvungen isolering kan gjøres i inntil sju dager mens man venter på smittevernnemndas beslutning.

Dette innebærer at begjæringen om vedtak må oversendes til smittevernnemnda samtidig som hastevedtaket fattes.

Hvis det så ikke blir gjort vedtak av smittevernnemnda i løpet av disse sju dagene, vil hastevedtaket utløpe. 

Tvangsreglene lite brukt

HOD skriver i notatet at tvangsregelverket slik det er i dag, er «påfallende lite» brukt, og at erfaringene tyder på at reglene tolkes restriktivt:

I perioden 1995 til 2013 har smittevernnemnda behandlet 15 saker, fordelt på 12 personer.

Ni av sakene gjaldt smittsom lungetuberkulose, en gjaldt primær tuberkulose, en mistenkt tuberkulose og en hiv.

Tre av tuberkulosepasientene hadde multiresistent tuberkulose.

Smittevernnemnda fattet to vedtak om tvangsundersøkelse / kortvarig isolering og ni vedtak om tvungen isolering, i tillegg til to vedtak om forlenget isolering.

Det ble ikke truffet vedtak om tvungen medikamentell behandling i perioden.

Fire av de ni pasientene med smittsom lungetuberkulose fullførte behandlingen.

Det ble bare truffet ett hastevedtak etter 2006.

Raskere saksgang

Andre endringer som foreslås i reglene om bruk av tvang, gjelder raskere saksgang i smittevernnemnda og tydeliggjøring av vilkåret om hvor lenge en person må behandles for å unngå resistensproblematikk. I dag kan en person tvangsisoleres og gis medikamentell behandling i inntil et år, men HOD foreslår å endre dette, slik at vedtak kan gjøres til personen er ferdigbehandlet. For noen sykdommer vil det si over et år:

– I helt spesielle tilfeller, som ved multiresistent tuberkulose, er ikke personen nødvendigvis ferdigbehandlet etter et år, og kan fortsatt spre smitten. Det har ikke skjedd mange ganger, men det er svært viktig at vi vet hva vi skal gjøre i disse tilfellene, sier Holst. 

I høringsforslaget presiseres også plikten til å gi og ta imot personlig smittevernveiledning.

Hvilke smittsomme sykdommer som regnes som allmennfarlige, finnes i en egen forskrift.

– Sykdomslisten er dynamisk, og det kan komme nye sykdommer på disse listene etter hvert, sier hun. 

Hun opplyser om at det ligger an til at meslinger og rubella kommer inn på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer, mens regelverket om tvangsisolasjon og medikamentell behandlig under tvang gjelder for de svært alvorlige allmennfarlige smittsomme sykdommene, som multiresistent tuberkulose, sier hun.

Les hele forslaget her.

Høringsfristen er 23. november i år.