– Fysisk aktivitet er blant våre mest potente medisiner

Hjelle har skrevet bok om hvorfor topplokket har godt av at kroppen blir svett og andpusten.

– De fleste sykepleiere og leger vet at fysisk aktivitet senker blodtrykket, reduserer kolesterolnivået og bedrer blodsukkerreguleringen. Men det få er klar over, er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes aller mest av fysisk aktivitet, sier fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

– Inaktivitet er like farlig som å røyke

Hjelle underviser også sykepleierstudenter, og sier han ser at de lærer minimalt om den gode effekten fysisk aktivitet har på hjernen.

– Inaktivitet er like farlig som å røyke, og tenk hvor mye de har på pensum om hvor farlig det er å røyke!

Hjelle mener sykepleiere og legers tiltro til behandling ofte er proporsjonal med hvor dyr og avansert behandlingen er.

– Men fysisk aktivitet er blant våre mest potente medisiner, og det er gratis. Det enkleste er ofte det beste, sier han.

Mindre depresjon og demens

Nå har Hjelle skrevet en bok som omhandler dette. Sterk hjerne med aktiv kropp er spekket med eksempler fra siste års forskning innen feltet og resultatene fra egen praksis som fastlege i Åsgårdstrand.
Der trener han fast med pasientene sine.

– Hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Den blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at vi er fysisk aktive, hevder han.

I boka skriver han at mosjon, i tillegg til å gi oss et lengre og bedre liv, gjør oss mer kreative, bedrer stressmestring og hukommelse samt reduserer risikoen for depresjon og demens.

– Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den, har han sagt i mange intervjuer denne høsten.

Tre vekstfaktorer i hjernen

I boka belyser Hjelle de viktigste årsakene til at fysisk aktivitet virker så bra på hjernen.

Det handler blant annet om tre kjemiske stoffer som kalles vekstfaktorer. De finnes i hjernen, og fysisk aktivitet øker produksjonen av disse stoffene.

• Den ene vekstfaktoren er BDNF (brain-derived neurotrophic factor). BDNF kalles ofte hjernens gjødsel, og har tre oppgaver: beskytte nerveceller, stimulere til nydannelse av celler i hjernen og forsterke forbindelsen mellom nerveceller, slik at de kommuniserer bedre.
• Det andre er VEGF (vascular endothelial growth factor), som sikrer blodtilførsel til nydannede celler.
• Det tredje er IGF-1 (insulin-like growth factor), som også viktig for nydannelse av både nerveceller og blodårer.

– Hva ved fysisk aktivitet som gjør at vi skiller ut disse vekstfaktorene, forskes det intenst på over hele verden. Det er fortsatt en del biter som mangler før puslespillet er komplett, sier Hjelle.

Men én av årsakene har en norsk forskergruppe funnet: Melkesyre er viktig for å regulere blodstrømmen til hjernen etter fysisk aktivitet.

Viktig for sykepleiere

Fastlegen mener ikke at sykepleiere bør kunne alt om vekstfaktorer eller melkesyreproduksjon.

– Men de bør være enda mer oppmerksomme enn de tradisjonelt har vært på hjerneeffektene av fysisk aktivitet, sier han og ramser opp:

• Jordmødre bør vite at trening under svangerskapet påvirker både den gravide og barnet positivt.
• Helsesøstre og barnesykepleiere bør vite at barn lærer bedre og husker bedre det de lærer, dersom de er fysisk aktive før, under og/eller etter læring.
• Sykepleiere som jobber med eldre, bør vite at dette er den gruppen pasienter hvor fysisk aktivitet har den største praktiske betydningen for funksjonsnivå.

– Bare ti minutter med aktivitet per dag gir positiv effekt på hukommelsen. Klarer du 30 minutter tre–fem ganger i uken, vil du ha hentet ut mesteparten av alle de positive helsegevinstene ved fysisk aktivitet. Og de er ikke få, sier Hjelle.