Demensvennlig i Åfjord kommune
Åfjord kommune i Trøndelag blir framholdt som Norges svar på god demensomsorg av Nordens velferdssenter. Hva har de gjort som er så spesielt?
Ut mot havet, på vestsiden av Fosen-halvøya i Sør-Trøndelag, ligger Åfjord, en liten kommune med 3316 innbyggere.
Som leder av kommunens demensteam og fagleder på sykehjemmet ved Åfjord helsesenter gjør sykepleier Barbro Ugedal en del ting som tradisjonelt ikke er vanlig i slike roller: Hun holder blant annet foredrag for bygdas næringsliv og kommunale instanser om hvordan man kommuniserer med personer med demens.
Skrev kontrakt
I 2015 forpliktet Åfjord seg til å bli et demensvennlig samfunn, gjennom en kontrakt med Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Over 100 kommuner har skrevet under slike kontrakter. Det er noe av det som kom ut av TV-aksjonen i 2013. Kursene jeg holder, springer ut fra dette, sier Ugedal.
Så langt har hun vært hos taxiselskapet, busselskapet, banken, kirken, apoteket, alle butikker, fotpleiere, renholdsfirma, tannlegekontoret, vaktmestere og gartneriet.
Vanlig høflighet
– Hva sier du til dem?
– Jeg tipser dem om å være tålmodige og ta én ting om gangen. Egentlig er det snakk om vanlig høflighet. Vi blir så lett irriterte i vårt moderne samfunn. Når folk spør om igjen, må man være på tilbudssida. Har de glemt pin-koden, kan man spørre om det er noen man kan ringe for dem som kan hjelpe dem.
Noen overhandler.
– Vi hadde for eksempel et tilfelle der en person alltid handlet Melange margarinpakker. Pårørende opplevde å ha 50 pakker i kjøleskapet. Da kan man tilby seg å legge varene til side og si at «disse varene har vi inne til enhver tid og vi går ikke tom>>, og så kan man foreslå bare et par pakker.
Ugedal har erfart at mange tror at demenspasienter ikke husker folk.
– Men det gjør de på en god dag der de har fått i seg nok mat, drikke og søvn. Hjernen er med noen ganger, og ikke med i det hele tatt andre ganger. Noen dager klarer de å spise med kniv og gaffel, andre dager ikke.
Bort med ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet
Ugedal bruker undervisningsmateriell fra Nasjonalforeningen for folkehelsen på kursene. Hun forteller også om «Eden Alternativ», siden Åfjord har vært en såkalt Eden-kommune siden 2010.
Eden Alternativ er en filosofi med ti punkter som springer ut fra målsetningen om å eliminere ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet innen eldreomsorgen. Bak konseptet står amerikanerne Bill og Jude Thomas.
Politiet hentet pasient ut
– De fleste bedriftene har daglige utfordringer med kunder og, i mange tilfeller, demenspasienter. Førerkort kan også være en utfordring, siden mange ikke husker at de ikke har gyldig førerkort lenger, sier Ugedal og gir et eksempel:
En dag kom to politifolk plutselig inn på dagsenteret og tok en mann under armene og geleidet ham ut. De hadde blitt tipset om at han hadde kjørt uten førerkort. Men dette ville de ikke si til Ugedal da hun spurte. De hevdet de hadde taushetsplikt.
– En slik måte å gjøre det på er skremmende, både for de andre beboerne og ikke minst mannen, som var dement og ikke kunne skjønne hva han hadde gjort galt. De kunne jo ikke vite om mannen var dement eller ikke, men på et dagsenter på sykehjemmet kunne dette vært løst på en annen måte, sier Ugedal.
Hun ga politiet tilbakemelding på episoden i etterkant og tilbød dem et kurs, men har ikke fått svar ennå.
Får pasientene med på oppgavene
– Hva er et demensvennlig samfunn?
– I mitt hode vil det si et samfunn der man kommuniserer godt med dem som har demens. Det handler i bunn og grunn om god folkeskikk, sier Ugedal.
Hun legger til at det også innebærer å legge til rette for at personer med demens kan bli inkludert og møtt med støtte og forståelse i sitt nærmiljø.
– Hos oss prøver vi å ha med pasientene på alt vi gjør. De dekker bord, rer senger og lager mat. De er med på å høste poteter og rense motorer. Pasienter kan hjelpe hverandre også. Det er fint for alle å føle seg nyttig.
Tilpassede oppgaver
– Hva gjør du hvis du det blir helt feil og du må re senga og dekke bordet på nytt?
– Da kan man rette opp i smug. Men det er viktig å ha kompetanse og god kommunikasjon på dette arbeidet og ta bare litt om gangen. Dekk på med en og en tallerken, for eksempel. Er oppgavene for kompliserte, kommer man aldri fram til poenget.
Ugedal sier det gjelder å se mulighetene hos den enkelte og gi dem tilpassede oppgaver. Ei dame på sykehjemmet som hadde vært flink å strikke sokker, fikk strikke lapper da hun ikke klarte å strikke sokker lenger.
– Etter hvert som hun ble dårligere, strikket hun små prøver. Så fikk hun rulle garnnøster, og til slutt fikk hun kjenne på en ulldott.
Flere med demens bor hjemme
Ugedal hevder vi alle kan gjøre mye for at personer med demens skal kunne opprettholde et aktivt liv så lenge som mulig.
Før dette arbeidet begynte, hadde 83 prosent av pasientene på sykehjemmet i Åfjord demens. Nå er det bare 58 prosent. Landsgjennomsnittet er 80 prosent.
– Det betyr at vi klarer å levere gode tjenester, slik at de kan bo lenger hjemme. Akkurat nå følger vi opp cirka 40 hjemmeboende med demens. Dermed kan sykehjemmet brukes til rehabilitering og for de skrøpeligste med mange og sammensatte sykdommer.
Kommunen har også målrettet trent eldre siden 2010 og har en årlig idrettsdag for eldre der mange trener hele året for å ta Idrettsmerket.
Barn og gylne måltidsøyeblikk
Åfjord kommune har jobbet for å bli demensvennlig lenge før det kom en forpliktelse med kontrakt. Da de trengte flere barnehageplasser i kommunen, ble det bygget en friluftsbarnehage på området til sykehjemmet. I dag er det tett kontakt med barna i barnehagen og de eldre. Barnehagen er til og med livsgledesertifisert.
De har oppgradert sansehagen med asfalterte stier, frukttrær, grønnsaker og høner. Inne har de pusset opp kantina som før var steril og hvit. Nå er den blitt kafé og butikk, så de som klarer det kan kjøpe varene sine selv.
Helsesenteret har eget kjøkken som lager all mat, og de vant prisen Gylne måltidsøyeblikk for Trøndelag i 2015.
Dyr og sommerfest
Sykehjemmet har besøkshunder og besøksponni. Katten de hadde fast, forandret personlighet og måtte omplasseres. Men de har hatt sauer til saueklipping.
– Norgesmesteren i saueklipping kommer fra Åfjord. Hun må nok komme og ta en demonstrasjon her snart, sier Ugedal og legger til:
– Kontakt med barn og dyr er viktig. De er spontane og impulsive og får fram gleden hos de eldre.
Videre har helsesenteret (sykehjemmet og hjemmetjenesten) holdt en årlig sommerfest i 14 år for hele bygda. Da er det kjente artister på utescenen og masse liv. I fjor gikk det med seks helstekte griser.
Honnør fra Nordens velferdssenter
Barbro Ugedal og Åfjord kommunes innsats for et mer demensvennlig samfunn har ikke gått upåaktet hen. Da Nordens velferdssenter hadde seminar om demensvennlige kommuner i midten av oktober i år, var Åfjord kommune det norske eksempelet, sammen med Mariagerfjord i Danmark og Upplands-Bro i Sverige.
Vi spør Lars Rottem Krangnes, seniorrådgiver på Nordens velferdssenter og sekretær for Nordisk demensnettverk, hvorfor akkurat Åfjord ble holdt fram som Norges gode eksempel for resten av Norden.
– Åfjord er et spennende eksempel på at også en liten kommune, gjennom målrettet og kunnskapsbasert innsats over tid, kan være nyskapende og peke ut retningen mot et stadig bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn for personer med demens og deres pårørende, sier han.
0 Kommentarer