– Også vi på sykehjem går for færre sein-tidlig-vakter

Kristin Fjeld Hagen og Vibeke Valum er avdelingsledere på Åskollen bo- og servicesenter, som er i Drammen.

Ikke langt unna ligger sykehuset, der
tre avdelinger er i gang med å prøve ut helsefremmende turnus. Ikke minst for å redusere antallet sein-tidlig-vakter.

Dette er basert på forskningen til sykepleier Anette Harris, som sier at 
sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift.

Liten interesse i kommunene

Men hvordan står det til i kommunene? Ifølge rådgiver Trude Hansen på Norsk Sykepleierforbunds (NSF) Buskerud-kontor er der lite interesse og kunnskap om helsefremmende turnus.

Som tidligere hovedtillitsvalgt på sykehuset i Drammen ivrer hun for disse turnusene, også på sykehjem og i hjemmesykepleie.

– Men tanken på å skulle jobbe annerledes sitter nok langt inne blant medlemmene. Da er det tungt å gå løs på det og prøve å snu tradisjonen som har vært der i alle år, sier hun.

– Tillitsvalgte ser at det er viktig, men noen rapporterer om motstand hos arbeidsgiver. Det krever dessuten noe av den som skriver turnus når det må tenkes nytt, sier Hansen.

Samler kveldsvaktene

Men på Åskollen bo- og servicesenter er de i gang. Der har to avdelingsledere, begge sykepleiere, nettopp laget forslag til helsefremmende turnus.

Kristin Fjeld Hagen ble inspirert på et kurs om arbeidstid, arrangert av NSFs Buskerud-kontor. Der var Trude Hansen og fortalte om turnus som var bedre for helsen.

– Vi samler kveldsvaktene, så det blir færrest mulig sein-tidlig-vakter. Og vi prøver å få til lengst mulig friperioder i forbindelse med helgen, forteller Hagen, som leder en somatisk langtidsavdeling.

Hun legger til:

– Vi sliter med å få til helgene. Der klarer vi ikke å komme helt i mål med det helsefremmende. Vi får ikke alle med på bare å ha seinvakter i helgene.

Hagen prøver å legge seinvakt på onsdagen etter helgejobbing; slik at man jobber mandag morgen, har fri tirsdag og går på onsdag kveld.,

– Vi prøver også å gi kveldsvakt etter langfri.

Det vil si fri fredag, lørdag, søndag – og kveldsvakt mandag.

Har også ønsketurnus

Avdelingen har hatt såkalte samarbeidsplaner, en type ønsketurnus, i seks år allerede. Det vil si at de ansatte kan påvirke sin egen turnus hver sjette uke.

– Er det også ditt inntrykk at sein-tidlig-vakter er det verste?

– Det er det verste, ja. De sliter mest der. Det sier hjelpepleierne også.

Også hjelpepleierne er med i den helsefremmende vaktplanen på avdelingen.

– Er det forskjell på yngres og eldres ønsker?

– Det er jo noe som heter livsfaseturnus. I de ulike fasene har man ulike behov. Når man har små barn, for eksempel.

Men Hagens erfaring er at behovene varierer innenfor disse gruppene. Det er ikke alle eldre som syns at seinvaktene er tyngst.

– Det én senior syns er tungt, er annerledes for en annen. Men vi har en fleksibel arbeidsgruppe her. De tar hensyn til hverandre.

Dessuten kan de hele tiden påvirke turnusen, påpeker hun.

– Men det må gå opp til slutt. Det faglig forsvarlige ligger jo i bunnen, sier Kristin Fjeld Hagen.

Hjelper på sykefraværet

– Hva vil du si til andre i kommunehelsetjenesten?

– At de kan prøve å ha en turnus som er god for helsen. Det har god innvirkning på sykefraværet, også.

Hagen tenker også på sammensetningen av personalet når hun lager vaktplaner:

– Vi fordeler fagkompetansen, så vi ikke gjør oss sårbare. Vi unngår å ha tre sykepleiere på dag og én på kveld, og samarbeider på tvers av avdelingene.

Fri på mandag? Eller jobbe?

Nå skal de ansatte først få si hva de syns om forslaget hennes. Deretter må de tillitsvalgte godkjenne turnusen, som skal gjelde fra 11. februar.

Hagen har allerede fått noen tilbakemeldinger fra de ansatte: Noen vil ha fri mandagen etter helgejobbing, noen vil jobbe mandagen for å ha kontinuitet.

– Bedre søvn og mer kontinuitet

Kollega Vibeke Valum er avdelingsleder i etasjen under. Avdelingen Havna har pasienter med utfordrende atferd.

Også Valum har laget ny turnus her på Åskollen sykehjem.

Valum er tidligere plasstillitsvalgt.

– Jeg jobbet tidligere i Kristiansand, der hadde de denne tankegangen om helse allerede. Det var verneombudene som hadde kommet med ideen om sunnere turnus.

– Hva var tankegangen?

– At det var viktig å ta hensyn til søvnkvalitet, og til kontinuitet og forutsigbarhet. Går du like vakter med like arbeidsoppgaver tre kvelder i strekk, er du godt kjent med det du skal gjøre. Det vil få gode ringvirkninger for pasientene også, mener hun.

Da hun selv prøvde slike vakter, ble hun mindre sliten.

Fra å være unntak til å bli normalt

– Tidligere var det unntaket å ha kort hviletid mellom vaktene. Så ble det mer og mer normalen. Nå går vi mer bort fra det. Min erfaring er at ansatte blir mer fornøyd. De sover bedre og får mer forutsigbarhet.

Men det er ikke mulig helt å unngå å gå fra kveld til dag, påpeker hun. Særlig gjelder det de som har høy stillingsprosent.

– Så noen sein-tidlig-vakter må vi ha, men det er blitt færre.

– Vi har ansvar som arbeidsgiver

Valum syns det er spennende å få til noe nytt:

– Vi som arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for god turnus. Forskning viser jo hva som er helsefremmende.

Selv om de ansatte har ønsketurnus, oppfordrer Valum dem til å gå den nye turnusen, med tanken som ligger bak.

– Så kan de kjenne om de opplever en forskjell.

Samtidig vet hun at det kan være vanskelig for noen:

– Enkelte syns det er tøft å jobbe tre kvelder på rad, særlig hvis de har små barn hjemme. De kan føle de ikke har fri i helgen i det hele tatt. Det er kanskje den største ulempen med helsefremmende turnus. Men jeg kan bare anbefale varmt å prøve det ut, sier Vibeke Valum.