Tester søvnighet i lyslabben
I tre netter skal studentene simulere nattskift i ulikt lys. Hvor søvnige blir de egentlig?
Det er fredagskveld, og fire studenter blir stelt i stand før de skal simulere nattarbeid. Det tar 30–40 minutter å feste EEG-elektroder på hodene deres. De små metallbitene må sitte godt fast.
Om litt skal de inn på lyslabben. Der skal de holde seg våkne i tre netter, mens de eksponeres for ulike typer lys.
– Hypotesen er at sterkt lys er positivt for våkenheten om natten, og søvnen etter nattevakt. Men det kan gjøre at man bruker lengre tid for å snu tilbake til dagrytme. Så hvor gunstig er det å påvirke med lys om natten? Dette er avveininger vi skal se på, sier professor Ståle Pallesen, som leder lyslabbprosjektet.
LES OGSÅ: Slik sover sykepleiere
Prosjektet foregår ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
Justerer lyset
Deltakerne har tre nattevakter på rad to ganger – med fire ukers mellomrom.
– Søvn er interessant. Og jeg hadde aldri sett hvordan man gjør sånn forskning før, sier Maria Paulen om hvorfor hun deltar.
Cirka 4000 kroner får de for å delta.
– Vet ikke om jeg hadde giddet å holde meg våken seks netter om det var ubetalt, sier hun.
Lyslabben har moderne teknologi med LED-lys. Både lysintensiteten og fargetemperaturen kan justeres. Fargetemperaturen måles i kelvin fra kald hvit til varm hvit.
Lyset endres for hver natt. Det kan være varmt eller kaldt, sterkt eller svakt, rødt eller blått. Dette vet ikke deltakerne på forhånd.
Sover med elektrodene på
Alle deltakerne er studenter. De utfører ulike kognitive tester og svarer på spørreskjema for å finne ut hva som skjer ved søvnunderskudd (søvndeprivasjon).
– Vi måler hjerneaktiviteten og ser om det er sakte hjernebølger som likner søvn. Slik kan vi få et objektivt mål på søvnighet, forteller Erlend Sunde, stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi.
Elektrodene tar studentene først av etter at de har gått hjem og har sovet. Så må de monteres på igjen før neste natt.
Subjektiv søvnighet
Flere ganger i løpet av natten vurderer deltakerne sin egen søvnighet på en skala fra 1 til 9, hvor 1 er «veldig opplagt» og 9 er «veldig søvnig, kamp mot søvnen, anstrengende å være våken». Denne skalaen kalles Karolinska sleepiness scale (KSS).
– Flere har angitt 9 på skalaen, og noen har sovnet på stolen, forteller Sunde.
Fem ganger gjør de en enkel reaksjonstidstest. Det gjelder å trykke på space-knappen så fort som mulig når et objekt dukker opp på pc-skjermen. Slik måles deres evne til vedvarende oppmerksomhet og årvåkenhet.
– Vi ser at reaksjonstiden går opp utover natten. De gjør flere feil. Foreløpig ser det ut til at prestasjon på testen varierer avhengig av hvilket lys man jobber i, slik vi hadde ventet, sier Sunde.
Appetitt og hodepine
Deltakerne blir spurt om appetitt og hodepine. Det blir tatt blodprøver før og etter natten for å undersøke kroppens immunreaksjoner.
– Faller noen av lasset?
– Ja, spesielt i denne gruppen. De var ni, nå er de kun fire. Frafall er alltid en utfordring når forsøkene er såpass omfattende, sier Erlend Sunde.
Planen er å ha over tretti deltakere til sammen. Prosjektet skal være ferdig høsten 2018.
Etter tre våkenetter oppsummerer Maria Paulen: Første natten angret hun en stund, den andre gikk veldig greit og den siste gikk raskest.
– Veldig deilig å være ferdig, sier hun.
0 Kommentarer