Sykepleien i den nye medievirkeligheten

Hittil i år har 1,8 millioner unike pc-, mobil- og nettbrettbrukere vært innom sykepleien.no. Det har gitt 6,5 millioner sidevisninger på nyhetsartikler, fag- og forskningsartikler og debattinnlegg – et formidabelt tall når man tenker på hvor mange sykepleiere Norge egentlig har.

En betydelig del av den daglige digitale trafikken kommer via teasere på Sykepleiens Facebook-side, men et økende antall besøk kommer fra lesere som søker på nett etter bestemte nøkkelord, eller ved at de går direkte inn på vår nettside for å se om det er blitt publisert noe nytt og interessant der.

Hvem kunne ha tenkt seg det for bare 10–15 år siden?

Felles identitet

Tidsskriftet Sykepleien har gjennom sin over 100 år lange historie bestandig vært et populært medlemstilbud. Bladet har bidratt til dannelsen av en felles sykepleieridentitet. Mens forbundet vokste, ble bladet en del av limet som holdt medlemmene sammen.

Sykepleien har betydd mye for mange gjennom tidene, men måten tidsskriftet er blitt utformet på, har endret seg hele tiden. Lenge var det et tørt meldingsblad der ledelsen i NSF meddelte seg til «folket». Profesjonaliseringen av arbeidet med tidsskriftet på 60- og 70-tallet banet veien for innføringen av prinsippet om redaksjonell uavhengighet. Med den fulgte en økende stab med profesjonelle redaktører, journalistutdannede medarbeidere og smarte formgivere.

Antallet årlige utgivelser utviklet seg i takt med økonomien, fra noen tynne lefser før krigen til telefonkatalogaktige utgaver mange ganger i året på 80- og 90-tallet.

På egne premisser

På slutten av 90-tallet var Sykepleien blant de tidsskriftene som var langt fremme i utviklingen av egne nettsider. Men det gikk flere år før sykepleien.no ble gjort til et medium som opererte på egne premisser. Lenge ble sykepleiere sett på som en yrkesgruppe som sverget til papir, ikke hadde tilgang til pc på jobben og som vegret seg mot å ta i bruk digitalt verktøy hjemme. For de spesielt digitalt interesserte «kopierte» redaksjonen bladartikler til nettet.

Det ble det slutt på da alle plutselig fikk smarttelefon, bredbånd og nettilgang overalt. Samfunnet – ikke bare mediene – ble gjennomdigitalisert. Det førte også til endrede medievaner hos Sykepleiens målgruppe.

Som folk flest

Sykepleiere viste seg å ikke være så annerledes enn folk flest. De klikket på artikler som trigget, lot seg lokke av bestemte ord og avsluttet lesningen så fort det ble for mye bla-bla. Mens redaksjonen ofte må basere seg på antakelser om hvor godt papirbladet egentlig blir lest, lyver den digitale atferden aldri. Noen artikler blir lest på nett, mens andre ikke blir det. Selv antallet sekunder leserne er innom en artikkel, blir registrert. Slik kan redaksjonen bygge på lesernes faktiske atferd når de lager nettsidene, slik at de best mulig møter lesernes behov.

Det synes på trafikken på sykepleien.no. På tre–fire år er antallet besøkende blitt tredoblet, og utviklingen ser ut til å akselerere. Med rundt 500 000 besøk på en god måned har sykepleien.no for lengst passert papirbladets rekkevidde og nedslagsfelt.

Revolusjon

Det er en misforståelse å tro at den digitale revolusjonen i samfunnet bare går ut på at folk nå leser på skjerm det de tidligere leste på papir. Hele samfunnet har endret seg som følge av digitaliseringen. Særlig merkbart er det med tanke på den offentlige debatten. En melding på Twitter om natta kan gi hovedoppslaget på NRKs morgensending, og en statusoppdatering på Facebook kan felle statsråder.

Siden Sykepleien også tar mål av seg å sette dagsordenen i debatter som berører sykepleiere, er det maktpåliggende at vi er der de fleste leserne er: på nett.

Alt innhold som redaksjonen produserer, blir i dag umiddelbart publisert på sykepleien.no. Nettpubliserte artikler kommer derfor raskere frem til leserne enn tidligere bladartikler, mens de ennå er ferske og kan bidra til å skape interesse og oppmerksomhet. Men også lesere som ikke føler at de trenger daglig påfyll, kan nyte stort av Sykepleiens digitale satsing. De trenger ikke lenger grave seg ned i kjelleren for å finne et blad de kanskje ikke har kastet, og som kanskje en gang hadde en fagartikkel om noe de var interessert i. Nå finner de artikkelen i løpet av sekunder på sin mobil eller pc.

Ut og hogge ned en skog

Sykepleien slutter ikke helt med papir. Men papirutgaven du mottar i posten, vil endre form og karakter. Helt siden 70-tallet har det ordinære magasinet presentert en lett blanding av artikler om litt av hvert, i et fasttømret format. Men den tiden at ferske artikler blir distribuert ved at en skog i Finland blir hogget ned, sendt til et trykkeri i Sverige for å bli påført trykksverte, og sendt til 110 000 postkasser ved hjelp av posten – den tiden er snart forbi. Som regel har da mange allerede lest artiklene på nett.

Lang levetid

Sykepleien produserer i dag mer innhold enn noen gang før, men distribusjonen av innholdet skal fra 2019 foregå på den måten som gir mest effekt. I stedet for å bruke den tungvinte papirdistribusjonen til artikler som fort enten blir utdatert eller vanskelig å finne tilbake til, skal papir fra nå av kun brukes til innhold med lang levetid. Skal vi forsvare den dyre og miljømessig belastende papirdistribusjonen, må redaksjonen bruke den til å lage bedre produkter som ikke havner i søppelkassa etter kort tid.

I stedet for stoff om litt av hvert, slik vi hittil har gjort, vil medlemmene neste år kun få større, gjennombearbeidede temautgivelser i sin postkasse, under vignetten #Sykepleien. Vi har allerede eksperimentert med slike utgivelser en stund, under logoen #Sykepleien. I år har vi utgitt temaer om angst- og sovemedisiner, om isolasjon i helsetjenesten og om senskader etter kreft. Responsen på disse har vært svært bra: Ni av ti medlemmer i NSF har ønsket seg flere slike tematiserte utgivelser.

Det vil de nå få. #Sykepleien-utgavene vil fra gang til gang variere i form og format. For hvem har sagt at en bladutgivelse alltid må se lik ut? Noen ganger vil de kunne overraske eller provosere, andre ganger vil de kunne inspirere til faglig fordypning og ettertanke. Forhåpentligvis vil de også kunne bidra til større debatt i samfunnet om temaer som opptar sykepleiere.