– Dusj-sjalet skal gi pasientene en lun opplevelse

Nina Rødsmoen er spesialsykepleier innen aldring og helse. Hun har jobbet på ulike sykehjem i 31 år, 28 av dem i Sandnes.

I 2008 vant hun smartprisen for beste urealiserte idé, en pris som Sykepleien arrangerte i samarbeid med Innovasjon Norge og KS. Hun fikk 50 000 kroner for å videreutvikle en anordning som skulle holde løftekladden i pasientsengen på plass.

Hvordan gikk det egentlig med den ideen? Sykepleien har besøkt Nina Rødsmoen 11 år etterpå.

Nå jobber hun 56 prosent på Rundeskogen bo- og aktivitetssenter i Sandnes, og resten i sitt eget firma, Showercare.

Borrelås-problem

Rødsmoen hadde sett seg lei på at løftekladden alltid vred seg med pasienten, slik at det alltid ble en skrukk under kroppen. Hun laget derfor en prototyp der hun fikk sydd borrelåser på løftekladden. En selvklebende borrelås ble klistret på sengekanten, som borrelåsene fra løftekladden ble festet til. Tanken var at dette også skulle gjøre jobben med å vende og vri på pasienten lettere.

– Problemet oppsto ved vask. De lange strimlene med borrelås surra seg opp i vaskemaskinen. Jeg testet ut forskjellig, men fant aldri noen god løsning på det slik at jeg kunne forbedre ideen. Alt strandet, og jeg kom ikke videre, forteller hun.

Ny idé

Men hun hadde fremdeles litt igjen av de 50 000 kronene. Hun brukte pengene på å videreutvikle en ny idé som hun fikk i 2014: Et dusjsjal som legges over pasientens skuldre. Når dusjen holdes over pasienten, fylles små plastlommer med vann. Dermed holdes pasienten varm på overkroppen mens pleieren får frigjort begge hender til å vaske pasienten med.

– Jeg fikk hjelp av en oppfinner til utformingen. Dusjsjalet skal gi pasienten en lun opplevelse. Meningen er også at sjalet skal skape trygghet og ivareta bluferdighet, forklarer Nina Rødsmoen.

– Hvordan kom du på ideen?

– Jeg diskuterte dusjsituasjonene på jobb med kolleger, og det kom frem at de fleste skrudde dusjen helt av eller lot dusjhodet renne liggende i fanget til pasienten, mens de såpet inn pasienten med begge hender. Det kan fort bli en kald og ubehagelig opplevelse, og med enkelte pasienter kan det oppstå konfliktsituasjoner. For pleieren kan det bli stressende, fordi man forter seg for å minske ubehaget til pasienten.

Designbyrå og patent

Rødsmoen involverte et designbyrå som hjalp henne med å komme seg ut i felten og kartlegge behovene ved ulike sykehjem.

– Dette ble svært viktig. Byrået hjalp meg med å teste den første prototypen av dusjløsningen. Denne ble imidlertid lagt vekk.

Høsten 2015 søkte Rødsmoen Innovasjon Norge om markedsavklaringsstøtte og fikk 150 000 kroner. Hun kartla behovene mer og intervjuet pleiere i flere runder. Hun fant ut at 98 prosent av sykehjemsbeboere sitter i dusjen, svært ofte på dusjstol over toalett eller direkte på toalettet.

Hun fikk egne mentorer fra Innovasjon Norge og god støtte fra et firma som driver forretningsutvikling. Disse har rådgitt og klappet henne på skulderen underveis. Resultatet ble til sjalet Favn, som hun har varemerkeregistrert og tatt patent på.

Så har det gått slag i slag. Eget firma og egen nettside har det også blitt.

Lager for hånd

Hittil har Rødsmoen laget hvert eneste sjal for hånd. Klippet og klippet og sveiset med posesveiser. Den største hun fant.

– Det er planlagt en maskin, for det tar på ryggen å sveise alle de små lommene slik at plasten smelter og de fester seg på sjalet, sier hun.

Vekten på sjalet er rundt 11–14 gram og blir cirka 300–350 gram med vann, avhengig av størrelse. Rødsmoen har forbedret den første prototypen etter å ha prøvd den ut ved tre sykehjem, men ikke ved Rundeskogen der hun jobber selv. Hun ønsker ikke å blande hattene sine for mye.

Men hun har gjort ett unntak og fått gode tilbakemeldinger fra en relativt sprek Gunvor Anfinsen som har leddgikt og MS og bor på Rundeskogen bo- og aktivitetssenter.

– Den første var av litt tykkere materiale og litt hardere å ha på enn denne nye typen. Men denne fungerer veldig bra. Den er enkel og lett å ha på og gir varme, sier Anfinsen.

Mye jobb og lite fri

Rødsmoen har jobbet mye for å ha kommet dit hun er i dag. Hun sier det ville vært et stort fall og en stor sorg hvis hun skulle mislykkes.

– Det er tungt de dagene det ikke går så bra og jeg tviler, grubler og bekymrer meg. Du er jo ganske aleine.

Rødsmoen har ikke hatt noe særlig fritid. Hun merker det spesielt i dagene før og etter arbeidshelg ved sykehjemmet. Hun sier det aldri høyt, men da jobber hun før helg, i helga og etter helga og kan se langt etter fridager.

– Jeg hadde vel neppe gjort det om jeg hadde visst hvor krevende og utfordrende det var, men jeg kan ikke gi meg nå. Jeg har planlagt et litt roligere 2019, men det er ikke sikkert det blir slik. Jeg skal i første omgang leie inn en som kan bidra over en periode.

Markedsprøving og -føring

Nå skal Rødsmoen i gang med markedsprøving og salg.

– Jeg skal sende ut prøver og informasjon til hele Rogaland, og så skal jeg gå til en distributør som har sagt seg interessert i å prøve det ut. Og jeg må delta på messer.

I bunken med prototyper som hun har tatt med på jobben i anledning Sykepleiens besøk, ligger det en folder som er under utarbeidelse. «Sjalet skal gi en spa-opplevelse», står det.

– Jeg er ikke noen typisk selger, og synes denne delen av jobben er vanskelig, særlig siden jeg jobber på et sted som kan tenkes å ha bruk for det jeg lager.

– Vil sjalet kunne skape noen arbeidsplasser?

– Det hadde vært fint å tilby noen arbeid. Jeg har vært i dialog med en bedrift som legger til rette arbeid for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det er i hvert fall håpet mitt, men jeg er jo avhengig av å få napp på sykehjem. Og det vil jeg kanskje få dersom sjalet utgjør en forskjell for noen, både brukere og pleiere.