fbpx Ikke flertall for obligatorisk innkalling til MMR-vaksine Hopp til hovedinnhold

Ikke flertall for obligatorisk innkalling til MMR-vaksine

Bildet viser Kristin Waldum-Grevbo.

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen mener kommunene allerede har gode nok verktøy for å sikre høy vaksinasjonsdekning. Helsesykepleierne er enige.

Det var Arbeiderpartiets representanter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget som ønsket å gi kommuner mulighet til å prøve ut obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder).

Landsgruppen av helsesykepleiere var kritisk og mente forslaget var i strid med prinsippene om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være basert på frivillighet og samtykke. Flertallet i komiteen stemte ned forslaget til Arbeiderpartiet.

Rekordmange vaksineres

Flertallet i komiteen, representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viste til nettopp til Landsgruppen av helsesykepleiere, som stadfester at vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet i hovedsak settes på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, dit barn jevnlig kalles inn. 

Vaksinasjonsdekningen i Norge er rekordhøy, og barn som ikke vaksineres som anbefalt, blir fulgt opp. De mener derfor obligatorisk innkalling til vaksinering ikke vil ha noen praktiske konsekvenser. 

– Bra at de lytter til praksisfeltet, sier Kristin Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere.

– Ikke utbredt problem i Norge

Forslaget om obligatorisk vaksinering ble fremsatt fordi meslinger er på fremmarsj i Europa. Sykdommen, som en gang var planlagt utryddet i denne verdensdelen innen 2010, ble diagnostisert hos 21 315 europeere i 2017. Vaksineskepsis regnes som en årsak.

Men Kristin Waldum-Grevbo sier det ikke er noen grunn til å fremstille vaksineskepsis som et utbredt problem i Norge.

– Takket være at vi har et godt system, takker nesten alle foreldre ja til barnevaksinene, påpeker hun.

Ifølge henne skjer det bare unntaksvis at helsesykepleiere møter vaksineskeptikere.

Hun har ikke registrert noe ønske om å få ta i bruk hardere virkemidler mot de få som takker nei til vaksiner.

Dropper ikke hele helsestasjonen

Kristin Waldum-Grevbo peker også på at de som sier nei til vaksiner, og de som ikke møter på helsestasjon, ikke nødvendigvis er sammenfallende grupper.

– MMR-vaksinen settes normalt under 15-månederskontrollen, og da står flere ting enn vaksine på programmet, sier hun.

– Det er ikke sånn at de som ikke vil ha vaksine, bare dropper kontrollen. De følger opp på helsestasjonen, men har en annen overbevisning enn oss når det gjelder vaksiner. Vår oppgave er å gi god informasjon, men vi kan ikke tvinge noen.

Hun synes det er litt lettvint å si at noe skal være obligatorisk og lurer på hva slags sanksjoner det å nekte skal resultere i, og hvem som eventuelt skal gjennomføre disse.

– Jeg synes man skal tenke seg nøye om før man foreslår endringer i et system som fungerer så godt, sier hun.

– Må fortsette å informere

Kristin Waldum-Grevbo sier helsesykepleierne er mer og mer bevisst på hvor viktig det er å gi foreldre god informasjon, også til dem som er positive til vaksiner.

– Alle skal få god informasjon om nøyaktig hvorfor barna bør få vaksiner, påpeker hun.

– Det bidrar til at kunnskapen i samfunnet blir større, og at flere blir bevisst konsekvensene av å ikke vaksinere. Det er ikke noe man gjør bare for seg selv, men også for dem som av medisinske årsaker ikke kan ta vaksiner. Vi kan alltid bli bedre til å informere. At vi i dag har høy vaksinasjonsdekning, er ikke noe vi bare kan ta for gitt.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse