Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Én av to norske sykepleiere oppgir at de er misfornøyde med sin nåværende inntekt, mens kun hver fjerde oppgir å være fornøyd.

Det er resultatet i en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført blant rundt 2700 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Du føler at du får så lite igjen for utdanningen – at du blir holdt litt nede, sukker sykepleier Mona Christin Vedeler.

Etter ti år som avdelingsleder i hjemmesykepleien i Bergen jobber Vedeler i dag som fagansvarlig sykepleier ved den private virksomheten Helgeseter i Bergen. Jobbskiftet gjorde at hun gikk ned i lønn, men kom nærmere sykepleieryrket.

– Hvis jeg bare skulle tenkt økonomi, burde jeg nok valgt et annet yrke, sier hun.

Halvparten av sykepleierne som har svart i Sykepleiens undersøkelse, er altså misfornøyde med lønnen. Nesten like mange, 4 av 10, oppgir at de i løpet av det siste året har vurdert å slutte i nåværende stilling og søke jobb utenfor helsevesenet på grunn av lønnsnivået.

En litt lavere andel, 3 av 10, har tenkt som Mona Christin Vedeler – de har vurdert å søke jobb et annet sted i helsevesenet. Begrunnelsen er lønnsnivået.

Klikk nedenfor for å se grafisk fremstilling av resultater fra spørreundersøkelsen.

Dårlig uttelling

Vedeler synes lønnen for sykepleiere på ingen måte står i forhold til ansvaret for liv og helse de ofte har. Hun tenker blant annet på alle hun selv har hatt ansvaret for i hjemmesykepleien – sykepleiere som jobbet alene kveld og helg, uten å ha leger å konferere med.

– Det er en turnover uten like for sykepleiere som jobber turnus, selv om den bare er todelt, sier hun.

– Datteren min, som også er sykepleier, jobber tredelt turnus på sykehus. Hun tror ikke hun vil holde ut i lengden. Du sliter deg ut, sier Vedeler.

– Man kan jo lure på hvorfor man velger å ta en slik bachelor, når uttellingen er så dårlig.

Utdanning og ansvar

Vedeler er altså langt fra alene i sin frustrasjon. Det kom inn flere hundre fritekstsvar i undersøkelsen der sykepleierne kunne utdype sine synspunkter på lønn og fortelle om egne opplevelser.

En klar gjennomgangstone var at lønnen ikke samsvarer med utdanning, ansvar og arbeidsbelastning:

«Lønna er for lav i forhold til arbeidsbelastningen en sykepleier i turnus utsettes for.»

«Jeg synes ikke lønnen speiler utdanningslengde, ansiennitet og ansvar.»

«Jeg synes personlig at lønnen ikke reflekterer det voksende ansvaret og tidspresset vi som sykepleiere må stå i.»

Oppleves urettferdig

I Sykepleiens undersøkelse svarer 19,5 prosent at de tror de tjener mindre enn kolleger i tilsvarende stilling, mens 5,2 prosent tror de tjener mer.

– At lønnen oppleves som urettferdig lav, er ødeleggende for arbeidsmoralen, sier professor Alexander Wright Cappelen ved Norges handelshøyskole.

Han har blant annet forsket på rettferdig fordeling og atferdsøkonomi, og refererer til studier som viser at arbeidstakere som oppdager at de tjener mindre enn kollegaer i tilsvarende stilling, blir mer misfornøyd med jobben og begynner å se etter alternative stillinger.

– Sykepleiere opplever med rette at de gjør en viktig og krevende jobb. Da oppleves det som urettferdig at de får dårligere betalt enn mange andre yrkesgrupper.

– Det er ofte ikke lett å vite hva andre tjener, og det kan være at de som forteller mest om egen lønn, er de som tjener mest. Det vil bidra til å øke misnøyen, mener Cappelen.

Mer fornøyde med alderen

37 prosent av respondentene i undersøkelsen jobber deltid. Disse oppgir oftere enn heltidsansatte at de er utilfredse med inntekten.

Mens 57 prosent av deltidsansatte svarer at de er «misfornøyd» eller «svært misfornøyd» med sin nåværende inntekt, svarer 47 prosent av heltidsansatte det samme. Totalt oppgir 28 prosent av heltidsansatte og 20 prosent av deltidsansatte at de er «fornøyd» eller «svært fornøyd» med inntekten.

Ellers oppgir eldre sykepleiere oftere at de er fornøyde enn yngre, spesialsykepleiere er oftere mer fornøyde enn vanlige sykepleiere, mens kvinnelige sykepleiere er noe mer fornøyde enn de mannlige i undersøkelsen.

23 prosent av alle som har svart på undersøkelsen, oppgir å ha en trang eller svært trang økonomi. Svarene er i relativt stor grad påvirket av sivil status, for mens 36 prosent av gifte sykepleiere opplever egen økonomi som god, er det kun 17 prosent av de enslige og 12 prosent av de skilte som svarer det samme.

Hvem vi sammenlikner oss med

I undersøkelsens fritekstsvar gir flere uttrykk for at de opplever lønnsnivået for sykepleiere som urettferdig: 

«Er mest misfornøyd med lønn sammenliknet med andre yrkesgrupper, for eksempel lærere.»

«Syns vi gjør en utrolig viktig jobb, som verdsettes lite lønnsmessig av samfunnet. Vi jobber helger, jul, påske og så videre, uten at vi tjener mye. Urettferdig i forhold til andre yrkesgrupper.»

«Alle venner og bekjente med samme utdanningsnivå har høyere lønn enn meg.»

– Folk flest sammenlikner økonomien sin med dem de umiddelbart har kontakt med – det vil si kolleger, venner, omgangskrets og ikke minst partneren, sier forsker Jørn Ljunggren ved Institutt for samfunnsforskning.

Han har blant annet fordypet seg i sosial ulikhet og klasseteori, og mener oppvekst og klassebakgrunn også vil kunne påvirke hvilke forventninger man stiller til eget inntektsnivå.

– I tillegg kan man sammenlikne seg med yrkesgrupper som har lik lengde på utdanningen. Her har forskjellene mellom sykepleiere og ingeniører vært et mye brukt bilde, sier han.

Denne sammenlikningen fanger, ifølge Ljunggren, opp generelle forskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker.

– Den fanger også opp forskjeller mellom offentlig og privat virksomhet. Dermed er ikke nødvendigvis ingeniører så velegnet å sammenlikne seg med, om man ser bort fra moralske sider ved slike ulikheter, mener forskeren.

Sykepleieres syn på egen inntekt vil også kunne påvirkes av hvordan lønnsnivået omtales i offentligheten og blant kolleger.

– Dersom urettferdighet stadig er et dominerende tema i samtaler på jobben, kan det ha en negativ innvirkning på hvordan hver og en ser på sin egen økonomi, tror Ljunggren.

En viktig anerkjennelse

Ifølge Ljunggren er lønn den mest objektive faktoren ansatte har for å vite om de blir satt pris på.

– Ingenting kan konkurrere med lønn når det gjelder følelsen av å bli anerkjent, sier han.

– Dersom sjefen hele tiden forteller deg at du gjør en viktig jobb, men dette ikke reflekteres i lommeboka, så vil uttalelsen oppleves annerledes.

Dårlig råd

I undersøkelsen stilte Sykepleien også noen spørsmål hentet fra SSBs levekårsundersøkelse knyttet til økonomisk romslighet.

Her gir sykepleiere uttrykk for en langt trangere privatøkonomi enn det som ble målt for landsgjennomsnittet i SSBs undersøkelse.

Mens for eksempel 19 prosent av deltakerne i SSBs undersøkelse oppgir at de ikke vil klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner uten hjelp, svarer 36 prosent det samme i Sykepleiens undersøkelse.

Dersom vi sammenlikner sykepleiernes svar med SSB-tall for sysselsatte i samme utdanningskategori, det vil si personer med kort universitets- eller høyskoleutdanning, blir forskjellene enda mer markerte (15 prosent, se tabell).

Påvirket av kontekst

Seniorrådgiver i SSB Lotte Rustad Thorsen kan kaste litt lys over hvorfor tallene i Sykepleiens og SSBs undersøkelser er såpass forskjellige:

– Kontekst kan ha mye å si for hvordan folk svarer i en spørreundersøkelse, sier hun til Sykepleien.

Hvem som spør, hvordan det spørres, hva annet det spørres om og om respondentene selvrapporterer via nett eller snakker direkte med en annen person, er noen variabler som ifølge Thorsen kan trekke svarene i den ene eller andre retningen.

– Vi ser for eksempel at det i undersøkelser som kun dreier seg om helse, rapporteres om større helseproblemer enn det vi måler på helsespørsmålene i levekårsundersøkelsen.

– Det betyr ikke at svarene er riktigere i den ene enn i den andre undersøkelsen, men at resultatene alltid må sees i kontekst, sier Thorsen.

Ikke råd til å spare

Sykepleier Mona Christin Vedeler forteller at hun nå har det greit, men langt fra romslig økonomisk.

– Jeg tar meg ikke råd til ferie hvert år, for eksempel, og kontoen er tom hver måned. Sparing er det foreløpig ikke snakk om. Kanskje når jeg blir pensjonist.

Vedeler er stolt av yrket sitt. Men selv om jobben oppleves viktig og meningsfull, hender det hun føler hun har valgt feil.

– Noe som har vært frustrerende, er hvordan jeg alltid har kommet til kort sammenliknet med mine to eksmenn, sier hun.

Vedeler forteller at den første ektemannen, som hun var gift med i 16 år, jobbet offshore og ikke engang hadde videregående, bare noen små kurs. Den andre var tømrer, med kun videregående.

Selv tok Vedeler sykepleierutdanning som 30-åring etter å ha fått tre barn. Fremdeles betaler hun på studielånet.

– Jeg synes det er urettferdig at jeg, som har hatt mer utdanning, har tjent mindre enn disse mennene mine.