fbpx 40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn Hopp til hovedinnhold

40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Eli Gunghild By og Anne Grethe Erlandsen

At 40 prosent i Sykepleiens undersøkelse har vurdert å skifte yrke på grunn av dårlig lønn, bekymrer NSF-leder Eli Gunhild By.

Ti år etter fullført utdanning jobber en av fem sykepleiere utenfor helsetjenesten. Det slår Statistisk sentralbyrå (SSB) fast i en analyse fra 2017. Sykepleiermangelen i dag er anslått til å være rundt 6000 årsverk, men det er bare begynnelsen.

En Nova -rapport som bygget på tall fra SSB, KS, Nav og Norsk Sykepleierforbunds (NSF) egne undersøkelser, tyder på at Norge kan mangle hele 28 000 sykepleiere i 2035.

Ønsker seg bort fra helsesektoren

I Sykepleiens spørreundersøkelse, som ble gjennomført i mars i år, sier fire av ti sykepleiere at de i løpet av de siste tolv månedene har vurdert å finne seg jobb utenfor helsevesenet på grunn av lønnsnivået. (se tabell under)

Lønna må opp!

NSF-leder Eli Gunhild By synes dette er veldig alvorlig.

– Hvis 40 prosent av sykepleierne faktisk sluttet i helsetjenesten, ville helsevesenet rett og slett stoppet opp, sier hun.

By mener sykepleiernes svar gir arbeidsgiverne et klart budskap.

– Lønna må opp! konstaterer hun.

Les også fra samme undersøkelse:Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Tidligere i år gjennomførte NSF en egen spørreundersøkelse blant medlemmene. Her var tallene mindre dystre. I denne undersøkelsen svarte 15 prosent av sykepleierne at de vurderer å finne seg en jobb utenfor helsesektoren. Spørsmålsstillingen var derimot annerledes enn i Sykepleiens undersøkelse. I NSF-undersøkelsen lød spørsmålet «Ønsker du å skifte jobb?», mens i Sykepleiens undersøkelse spurte man om jobbskifte var blitt vurdert en gang i løpet av de siste 12 månedene.

– Det vi kan slå fast, er at det uansett er mange sykepleiere som vurderer å slutte på grunn av dårlig lønn, sier NSF-leder By.

– Hvilke yrker kan sykepleiere «hoppe» over til og eventuelt få høyere lønn?

– Sykepleiere er gode koordinatorer, de er flinke til å lese andre mennesker og samarbeide med andre i ulike situasjoner. Noen kan ta seg jobber i forvaltningen i administrative stillinger, eller de kan gå over i jobber i for eksempel legemiddelindustrien, sier By.

Helsedepartementet vil ikke snakke lønn

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet setter ikke pris på tallene fra undersøkelsen.

– Vi trenger sykepleierne og deres helt spesielle ekspertise og erfaring i helsetjenesten. Derfor er det ikke bra at mange i undersøkelsen svarer at de vurderer å slutte, sier Erlandsen.

Hun omtaler ikke lønn når hun snakker om hva som skal til for å beholde og rekruttere sykepleiere. Hun legger vekt på kompetanseheving og heltid som de viktigste tiltakene for å få sykepleiere til å bli værende i yrket.

Hvis 40 prosent av sykepleierne faktisk sluttet i helsetjenesten, ville helsevesenet rett og slett stoppet opp.
NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.

Stortinget hevet lønna til lærerne

I 2001 vedtok Stortinget å øke lønnen til lærerne med 50 000 kroner.

– Er Helsedepartementet villig til å gå til Stortinget og be dem gjøre det samme for sykepleierne?

– Lønnsforhandlinger finner sted mellom partene i arbeidslivet. Staten er ikke arbeidsgiver for sykepleierne. Derfor blander ikke politisk ledelse seg inn i lønnsforhandlinger, svarer Erlandsen.

Den siste uttalelsen er ikke NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, helt enig i:

– Det er riktig at NSF ikke forhandler med staten – men … staten eier sykehusene og har gitt Spekter oppdraget med å forvalte arbeidsgiveransvaret på sine vegne. Så slik jeg ser det, er staten indirekte arbeidsgiver for mange tusen sykepleiere.

Konfrontert med dette svaret fra By sier Erlandsen at Helse- og omsorgsdepartementet er eier av helseforetakene, men har ingen arbeidsgiverfunksjon.

– Foretakene er egne rettssubjekter. De overenskomstene som helseforetakene er omfattet av, forhandles mellom arbeidstakerorganisasjonene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Departementet verken har eller skal ha innflytelse på disse forhandlingene, sier statssekretæren.

Ikke bare lønn som betyr noe

I NSFs undersøkelse ble det stilt oppfølgingsspørsmål til dem som vurderte å gå ut av helsesektoren, om hva som var årsaken. 

  • Totalt var det litt over 30 prosent av sykepleierne i NSFs undersøkelse som tenkte på å skifte jobb.
  • 18 prosent i denne undersøkelsen – som altså er NSFs, ikke Sykepleiens – ville ha ny jobb i helsesektoren.
  • 15 prosent ønsket seg en jobb utenfor helsevesenet.
  • Av dem som ønsket ny jobb utenfor sektoren, svarte 36 prosent at hovedårsaken var stor arbeidsbelastning. Rundt 10 prosent svarte at dårlig ledelse var årsaken, og hver fjerde svarte at lav lønn var hovedårsaken.

– Skal kommuner og sykehus beholde sykepleierne sine, er det mer enn lønn som gjelder. Gode arbeidsbetingelser med tilrettelagte turnuser, godt fagmiljø, heltidsstillinger og selvfølgelig en anstendig lønn, må til, sier By.

Sykepleierne tjener for dårlig

En vanlig sykepleier tjener i snitt 522 720 kroner i året.

– Tjener egentlig sykepleierne så dårlig?

– Med tanke på utdanningsnivå, arbeidsbelastning og ansvar, så ja. Sykepleierne tjener for dårlig, sier By.

– Hvor mye burde en vanlig sykepleier i 100 prosent stilling i tredelt turnus tjene?

– Jeg vil ikke sette noe «tak» på hva en sykepleier bør tjene. Det vi har satt som et mål, er at ingen sykepleiere med ti års ansiennitet skal ha mindre enn 500 000 kroner i grunnlønn innen utgangen av 2019, sier By og legger til:

– Det er viktig å få med at det er uten faste tillegg.

Årsaken til at NSF snakker om grunnlønn uten faste tillegg, er at tilleggene er så forskjellige fra sted til sted.

– Noen regner i prosent, andre opererer med kronetillegg. Når vi forhandler lønn, er det alltid grunnlønn vi snakker om, sier By.

– lønnen må opp

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse