Mange sliter med lønnsslippen: – Umulig å vite om vi får rett utbetaling

– Det er mye vi ikke forstår av lønnsslippen, bekrefter sykepleier Marit Olvik (31).

Hun har full stilling og tredelt turnus på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus (OUS). Nærmere bestemt på gastrokirurgisk sengepost.

Lønnsslippene leveres av Sykehuspartner.

Olvik syns ikke leverandøren alltid klarer å gi ordentlig svar på hva de ulike postene betyr.

– Vi har ønsketurnus som går over 12 uker. På lønnsslippen står det en formel det ikke er mulig å sjekke.

Hun utdyper:

– Tilleggene for lørdag, søndag, kveld og natt gjennomsnittsberegnes, men det er vanskelig for hver enkelt ansatt å vite om tilleggene stemmer. Vi vet ikke nøyaktig hva vi får betalt for, eller om det samsvarer med antallet timer man har jobbet. Det er umulig å vite om vi har fått rett utbetaling.

– Lønnen er aldri helt stabil

Olvik ønsker seg konkrete svar fra arbeidsgiver.

– Det er viktig både å vite hva vi har i lønn, og om utbetalingene er riktige. Det er frustrerende å ikke vite hvordan jeg skal sjekke. Jeg kan jo risikere plutselig å bli trukket for tidligere feilutbetalinger, som jeg ikke kunne forutse. For oss som jobber turnus og kanskje har ekstravakter, er lønnen aldri helt stabil.

Olvik er både plasstillitsvalgt og varahovedtillitsvalgt, men strever likevel med å forstå.

– Vi er 60 ansatte her på avdelingen, og det er tydelig at de fleste syns dette er vanskelig.

Hun mener alle har et ansvar for å sjekke lønnsslippen.

– Metoden for å finne ut om noe er feil, er å sjekke om tillegg er uteblitt eller om man har fått mye mindre enn forrige måned. Men det blir jo ikke nøyaktig, sier hun.

Les også:Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Forskjøvet vakt

Problemene oppstår gjerne når det blir endringer i oppsatt turnus. Det er alltid behov for å bytte vakter.

– Forskjøvet vakt er også vanlig?

– Ja, og da får du betalt for vakten du skulle gått, og tillegg for vakten du går.

– Er det et problem på lønnsslippen?

– Det er lett å forstå på selve lønnsslippen, men det er vanskelig for ansatte å forstå hvordan man kompenseres for forskjøvet vakt ut fra de ulike reglene.

Olvik forklarer reglene slik:

– Arbeidsgiver trenger å omdisponere og ber deg bytte til en annen vakt enn den du opprinnelig hadde i turnusen. Enten til en annen dag, eller til en annen vakt samme dag. Du blir kompensert med overtidstillegg. Hvor mye tillegget blir, kommer an på om du fikk langt eller kort varsel. Her er det ulike satser.

– Men når man ikke forstår utgangspunktet for disse vaktene, blir det også vanskelig å forstå lønnsslippen. Blir jeg trukket, eller får jeg ekstra? Vet ikke. For hvilken dag gjelder det og det beløpet?

21 linjer på lønnsslippen

Olvik har funnet frem et par lønnsslipper for Sykepleien. Vi ser på den fra januar. Den består av 21 linjer nedover og 9 kolonner bortover.

Her er det tall for månedslønn og faste tillegg. Overtid, både 50 prosent og 100 prosent, har hun fått. Men også «Forskj o.tid», og til og med «Diff forskj o.tid» – også her både 50 og 100 prosent.

På minussiden finner vi blant annet NSF-kontingent, OU-fond, pensjon og skatt.

Under står det med ganske liten skrift: «Lønnstakeren må kontrollere lønnsavregningen.»

– Hovedproblemet, som for meg gjør det vanskelig å sjekke lønnsslippen, er formelen som brukes til å regne ut faste tillegg, sier Marit Olvik.

For eksempel står det at hun har 27,08 «fast lørdags- og søndagstillegg». For dette får hun utbetalt 1868,90 kroner.

– Hvordan kan jeg vite at 27,08 er riktig? lurer hun.

Hun lurer også på hvorfor 36,90 kroner for gruppeliv/ulykkesforsikring også føres som motpost.

– Man får en sum, og så blir man trukket for samme sum. Merkelig, syns sykepleieren på Rikshospitalet.

Her er Marit Olviks lønnsslipp for januar. Det er mye å lure på der. Se under bildet hva Sykehuspartner svarer.

Sykehuspartner svarer

Sykepleien tar spørsmålene videre til Sykehuspartner.

– Det er ikke gjort i en fei å sjekke lønnsslippen sin?

– Det som gjør det så vanskelig, er at sykepleierne jobber så forskjellig. Det er så mange turnusordninger, sier rådgiver Kristian Brenden.

På Marit Olviks lønnsslipp står det at hun har 27,08 i fast lørdags- og søndagstillegg. Dette utgjør 1868,90 kroner.

– Hva betyr 27,08 i dette tilfellet?

 – Hvis turnusen er fordelt på 12 uker, så telles antallet timer hun jobber på lørdag og søndag. Deretter finner man ut hvor mange timer dette utgjør per måned i gjennomsnitt. I dette tilfellet blir tallet 27,08 timer, forklarer Brenden.

– Turnus ligger i bunn. Hvis hun jobber ekstra, da blir det merket variabelt lørdags/søndagstillegg. Og da vil antallet timer stå.

– Kan tallet for faste tillegg variere fra måned til måned?

– Så lenge sykepleieren arbeider den samme turnusen, endres det ikke. Men endres turnus i løpet av måneden, kan det bli to ulike satser i løpet av samme måned.

To turnuser i samme måned

– Overskriften «antall» som står på lønnsslippen, betyr det alltid timer?

– Nei, og det er akkurat dette som ofte gjør det vanskelig. Som oftest betyr det timer, men det kan også bety dager. Det skjer når turnusen endres i løpet av måneden.

Det skjedde for Olviks del i mars. En turnus varte i 24 dager. Så begynte en ny som varte i 7 dager.

– Da blir det for eksempel to ulike satser for fast kveldstillegg, den ene er merket 24, den andre er merket 7.

– Og hvordan kan hun sjekke at satsen er riktig?

– Satsene for de ulike tilleggene står i overenskomsten på den enkelte arbeidsplass, opplyser han.

Tilbake til lønnsslippen for januar: Der er Olvik blitt trukket 5,5 timer for kveldstillegg den 12. januar. Det utgjør 583,97 kroner.

– Har hun byttet vakt?

– Ja, hun har sannsynligvis byttet en kveldsvakt mot en dagvakt. Jeg skulle gjerne visst om det var det som skjedde den dagen, sier Brenden.

«Diff. forskj.»

– Hvordan skal sykepleierne klare å følge med på at de får rett lønn?

– Det er veldig vanskelig, innrømmer rådgiveren.

– Noen vil ha en mer detaljert lønnsslipp, noen vil ha den enklere.

Brenden tror at de fleste vet når de skal bytte turnus i løpet av måneden.

– Mange strever med å forstå reglene for forskjøvet vakt?

– Hvis man for eksempel blir spurt om å bytte oppsatt dagvakt til kveldsvakt, skal man ha forskjøvet tillegg.

På lønnsslippen til Marit Olvik står det «Diff. forskj.».

– Det betyr differanse for forskjøvet vakt, det vil si merarbeidet hun har betaling for. Hvis man blir spurt på kort varsel, altså etter klokken 12 dagen før, er det overtidsreglene som gjelder – enten 50 eller 100 prosent i tillegg. Du får altså betaling for den nye vakten pluss forskyvningstillegg. I teorien avspaserer du den vakten du opprinnelig skulle gått, forklarer rådgiveren i Sykehuspartner.

Pensjonstrekk: 2 prosent

– Hva er dette OU-fondet?

– Alle som er medlem av en fagforening, blir trukket 14,08 kroner i måneden for organisasjonsutvikling. Dette går blant annet til skolering av tillitsvalgte. Fagforeningene og arbeidsgiverne disponerer OU-fondet sammen.

OU er en forkortning for opplysnings- og utviklingsmidler.

– Og det trekkes for pensjon?

– Ja, ansatte trekkes 2 prosent av årslønnen. Dette går til innskuddspensjon.

Samtidig betaler arbeidsgiver 14 prosent pensjonsinnskudd for alle ansatte.

– Hva er motpost?

– Det gjelder beløp du ikke får utbetalt, men det skal være med i skattegrunnlaget. Motposten er der for å nøytralisere beløpet.

Gruppeliv/ulykkesforsikring er altså noe arbeidsgiver betaler for deg, men som du må skatte for. For dem som har fri telefon, gjelder samme prinsipp. For forsikring man selv tegner via fagforening, trekkes hele beløpet fra lønnen.

Forklaringer fins i personalportalen

– Hva vil du si til sykepleierne som strever med lønnsslippen?

– At det fins detaljerte forklaringer på hver linje på lønnsslippen. I personalportalen kan hver ansatt logge seg inn, finne sin egen lønnsslipp og lese disse forklaringene. Det pleier jeg å si til dem som ringer hit.

Sykehuspartner, som eies av Helse-Sørøst, besørger lønnsslipper til over 80 000 ansatte, både sykepleiere og andre yrkesgrupper. Helse Nord bruker samme Visma-program som Helse Sør-Øst.

– Hva spør de mest om, de som tar kontakt?

– Dette med at det både er timer og dager i kolonnen for antall, er det ofte spørsmål om.

– Kanskje det kunne merkes med dager og timer for å unngå forvirring?

 – Det kan være en mulighet. Vi prøver hele tiden å gjøre endringer, så det blir lettere å forstå.

– Skal føle seg trygge

– Bør sykepleierne følge med selv, syns du?

– Ja, for de skal føle seg trygge på at de får riktig lønn. Men er de i tvil, kan de ta kontakt og spørre oss. Det er ikke bra hvis de føler seg usikre.

– Skal man kunne forstå alt ved å lese lønnsslippen sin?

– Ja. Men for å vite hva som er satsene, må man gå inn i overenskomsten og se på tallene.

Brenden tror at en sånn passe innviklet lønnsslipp, med detaljer for når de jobbet og hva som er timebetaling, tilfredsstiller de fleste.

– Enten er det en prosentandel av basislønn, eller så er det et fast beløp.

– Er sykepleierne blant dem som har de vanskeligste lønnsslippene?

– Sykepleiere, hjelpepleiere og leger er kanskje noen av de vanskeligste, ja. Men vi forholder oss til det sykehuset bestemmer, sier Brenden.

– Får dere mange henvendelser?

– Ikke så mange som før. Etter at det ble bedre forklart i portalen, er det blitt færre. Det er blitt mer og mer kjent, sier rådgiver Kristian Brenden.

Forstår sykepleierne lønnsslippen? Klikk og se hva de svarer i Sykepleiens undersøkelse: