fbpx Skolehelsetjenestens fremming av mental helse hos ungdom Hopp til hovedinnhold

Skolehelsetjenestens fremming av mental helse hos ungdom

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

Det er ikke alltid så lett å være ung.

«Promoting Adolescent Mental Health – Positive Mental Health Literacy as a Concept and Working Strategy for School Health Services»

  • Doktorand: Hanne Nissen Bjørnsen
  • Disputas: 13. juni
  • Utgått fra: NTNU

Som del av sitt doktorgradsarbeid har helsesykepleier Hanne Nissen Bjørnsen utviklet og testet et verktøy til bruk i skolehelsetjenesten for å måle forståelse av positiv mental helse hos ungdom (MHPK-10).

3 svar fra Bjørnsen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen har foregått i tett samarbeid med skolehelsetjenesten i BFT Heimdal, Trondheim kommune og den universelle arbeidsstrategien MEST. Kort oppsummert har forskningen vist at skolehelsetjenestens universelle arbeid i videregående skole er viktig. Det er utviklet et måleinstrument for psykisk helsefremmende kompetanse (positive mental health literacy) som p.t. evalueres og brukes i studer i 12 ulike land. Videre er det er vist at psykisk helsefremmende kompetanse har betydning for opplevelsen og rapporteringen av ungdommenes psykiske helse (mental wellbeing). Resultatene støtter at det er riktig og viktig at skolehelsetjenesten underviser i hvordan ta vare på og bygge god psykisk helse, og vi kan si at MEST er en lovende kunnskapsbasert arbeidsstrategi for skolehelsetjenesten som kan og bør videreutvikles og videre evalueres.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Kvantitativ metode er i hovedsak benyttet. Spørreskjema i starten og slutten av et skoleår der MEST er brukt som arbeidsstrategi av skolehelsetjenesten, hvor henholdsvis 2000 og 1000 ungdommer svarte i starten og slutten av skoleåret 2016/-17. I tillegg ble fokusgruppeintervju gjennomført i forbindelse med utvikling av måleinstrument for psykisk helsefremmende kompetanse hos ungdom. De statistiske modelleringsmetodene regresjonsanalyse OLS og average treatment effect er brukt sammen med faktoranalyse for best mulig å besvare de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvordan kan vi måle psykisk helsefremmende kompetanse hos ungdom? 2) Er det en sammenheng mellom psykisk helsefremmende kompetanse og mental wellbeing som vi tror? 3) Kan MEST påvirke psykiske helsefremmendekompetansen hos ungdom og eventuelt psykisk helse eller mental wellbeing?
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Skolehelsetjenesten.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse