– Alle har krav på akutt helsehjelp
– Det er klokt å avvente hva Fylkesmannen eventuelt sier, sier Elisabeth Sveen Kjølsrud, leder i Rådet for sykepleieetikk om uttransportering av en kvinne i bevisstløs tilstand.
Rådet for sykepleieetikk behandlet forrige onsdag saken hvor en kvinne tidligere i sommer ble forsøkt uttransportert til Afghanistan mens hun ifølge Politiets utlendingsenhet var i en bevisstløs tilstand.
Etter en snau halvtime med diskusjon, landet rådet på å stille seg bak uttalelsene rådsleder Elisabeth Kjølsrud har kommet med i denne saken tidligere:
«Som sykepleiere og helsepersonell ønsker vi at alle skal få hjelp ut ifra behov, uavhengig av status. Alle har krav på akutt helsehjelp. Dette handler heller ikke bare om yrkesetiske retningslinjer, men det handler om medmenneskelighet og om å lindre nød. Helsepersonell bør ikke være grensevoktere i helsetjenesten.».
Avventer behandling hos Fylkesmannen
Elisabeth Sveen Kjølsrud sa i juni at hun hadde fått ti til femten henvendelser fra sykepleiere den første kvelden etter at uttransporteringen ble omtalt i mediene, og varslet at Rådet for sykepleieetikk ville diskutere saken på sitt neste rådsmøte i august.
Hun understreket da at hun kun var kjent med saken gjennom mediene, og hun ville derfor ikke konkret si noe om sykepleierens rolle.
Les mer: – Helsepersonell bør ikke være grensevoktere
Hun anmodet i innstillingen til saken rådet om å stille seg bak uttalelsene hun kom med i juni.
Rådsleder Elisabeth Kjølsrud sier at hun i forkant av rådsbehandlingen valgte ikke å innhente flere fakta i saken, ettersom den nå er til behandling hos Fylkesmannen. Rådet uttaler seg derfor på generell basis, sier hun.
– Det er klokt å avvente hva Fylkesmannen eventuelt sier, sier Kjølsrud.
– Vil det være aktuelt å ta opp saken på nytt etter at Fylkesmannen har konkludert?
– Vi vil følge med på hva som skjer i saken i etterkant og får eventuelt drøfte om og eventuelt hvordan vi går videre med saken, sier Kjølsrud.
– På hvilken måte vil rådets konklusjon i denne omgang ha noe å si for fremtidige saker?
– Det er viktig å lytte til det etiske perspektivet, og at det yrkesetiske perspektivet står fast. Det er viktig å gjøre seg etiske betraktninger også i fremtidige saker.
– Uklart punkt
– Jeg synes det tredje punktet om at «helsepersonell ikke bør være grensevoktere» blir for uklart og ønsker en utdypning av hva som menes, sier rådsmedlem Ingjerd Hvatum.
– På meg kan det virke politisk, og det er utenfor rådets mandat da det er profesjonsetikk som skal drøftes. Jeg fikk ikke noe svar på dette under møtet og kan derfor ikke stille meg bak før det er avklart, sier hun.
Kjølsrud svarer slik på hva hun legger i uttalelsen om at helsepersonell ikke skal være grensevoktere:
– Helsepersonell skal ikke være grensevoktere, vi skal ivareta profesjonsetikken. Vårt mandat er å være opptatt av profesjonsetikk, ikke politikk. Vi skal ikke være politiske aktører, men følge yrkesetiske retningslinjer og menneskerettigheter, og de er tydelige, og det er at alle skal ha likeverdige tjenester, sier Kjølsrud.
Legenes etikkråd venter
Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk sa i juni at han gjerne ville ha uttransporteringssaken på sitt bord.
– Å bruke sin medisinske ekspertise for å erklære noen «fit for flight» i en uttransportering mens de er i koma, høres ugreit ut, sa Aarseth til Adresseavisen.
– Dette er en sak vi svært gjerne skulle hatt på Rådets bord. Vi er da avhengig av at den blir klaget inn til oss, sa han til avisen da.
Han opplyser nå til Sykepleien at rådet foreløpig ikke har mottatt noen klage, og de vil utsette en eventuell behandling til etter at tilsynssaken er avsluttet.
– Jeg tenker det vil være nyttig å se hvordan Fylkeslegen vurderer så vel det medisinsk faglige som rolleforståelsen.
– Rådet for legeetikk er ikke ferdig med denne saken. Jeg tror ikke vi mister momentum om vi avventer tilsynsmyndighetenes vurdering, sier Aarseth.
Opprettet tilsynssak
Marianne Skjerven-Martinsen er fylkeslege ved Fylkesmannen i Oslo og Viken.
– Vi har åpnet tilsynssak som går på uttransporteringen av kvinnen, opplyser hun til Sykepleien.
– Når vi innhenter informasjon, vil vi også kunne danne oss et bilde av de forskjellige aktørenes rolle under uttransporteringen. Etter informasjonsinnhentingen vil vi så ta stilling til hvordan vi følger opp saken videre tilsynsmessig, og har mulighet for å innsnevre eller utvide saken. Så langt har vi ikke kommet, sier hun.
– Ettersom dette er en pågående tilsynssak, kommenterer vi den ikke ytterligere, sier Skjerven-Martinsen.
Behandlingstiden vil være seks til åtte måneder, forteller hun.
Advokat: Varsler egen klage til Fylkesmannen
Erik Vatne er advokat for familien som ble forsøkt uttransportert i juni.
– Jeg ønsker foreløpig ikke å kommentere Rådet for sykepleieetikks uttalelse, skriver han i en e-post til Sykepleien.
Vatne sier han kjent med at det er sendt en bekymring knyttet til en lege i forbindelse med saken, men at han utover det ikke kjenner til Fylkesmannens arbeid eller vurderinger.
– Familien ønsker uavhengig av dette å inngi en selvstendig anmodning til Fylkeslegen (Fylkesmannen). Denne anmodningen (klagen) vil rette seg mot to leger som deltok under aksjonen, skriver Vatne, og legger til:
– Foreløpig vil det fra vår side ikke bli inngitt noen klage på eventuelle sykepleiere som har deltatt.
Lege som var med på uttransportering: Ønsker ikke kommentere
Sykepleien har vært i kontakt med legefirmaet som leverte legetjenestene under uttransporteringen, ingen av de to legene som var med på uttransporteringen ønsker å kommentere den varslede klagen fra familien.
– Det kommer ikke frem hva det skal klages på, så jeg avventer dette til det eventuelt kommer mer, sier legen som var med på første del av uttransporteringen, frem til Oslo Lufthavn.
Legene har heller ingen kommentar til uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk.
PU: Vært intern gjennomgang
Under uttransporteringer leies det ved behov inn legetjenester fra et eksternt firma, mens sykepleiertjenestene kommer fra ansatte i PU – i noen enkelttilfeller har eksterne sykepleiere deltatt, ifølge PU.
– På generelt grunnlag kan vi si at Politiets utlendingsenhet (PU) setter pris på alle vurderinger av vår oppgaveutførelse. Tilbakemeldinger bidrar til å gjøre oss bedre, skriver Johan-Edvin Throndsen, seksjonssjef ved felles enhet for arrest- og internatdrift i PU i en e-post til Sykepleien.
Ifølge Politiets utlendingsenhet har oppdraget som helhet har vært gjenstand for intern gjennomgang, hvor alle involverte har kommet med tilbakemeldinger. Gjennomgangen har ikke ført til noen praksisendring siden juni.
– Vi hadde en grundig gjennomgang av alle oppdragets faser, hvor involverte ansatte fikk komme med de tilbakemeldingene de hadde. Dette inngår i vårt arbeid med kontinuerlig å forbedre jobben vi gjør, skriver Svein Arne Hansen, avdelingsleder ved felles enhet for retur i PU.
– Det gjøres grundige og konkrete vurderinger i forbindelse med hver eneste uttransportering når det gjelder hvilket personell som skal benyttes, herunder helsepersonell, skriver Hansen.
– Det er PU som oppdragsgiver som beslutter om helsepersonell skal følge med på uttransporteringen, skriver han.
0 Kommentarer