Kartlegging av angst hos personer med demens

« Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition »

På grunn av overlappende symptomer knyttet til demens og depresjon, er det mange sykehjemsbeboere som har angst uten at det oppdages. Alka Rani Goyal og hennes samarbeidspartnere har oversatt verktøyet RAID, som brukes til å vurdere angst hos personer med demens, til norsk. De har så testet det ut, og fant at en av tre sykehjemsbeboere med demens hadde angst eller symptomer på angst. Angst var dessuten assosiert med generelt dårligere fysisk helse hos beboerne.

• Doktordand: Alka Rani Goyal
• Disputas: 6. juni 2019
• Utgått fra: Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

3 svar fra Goyal

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? At om lag hver tredje sykehjemsbeboer med demens ved norske sykehjem har betydelig angst og angstsymptomer. Symptomene «muskulære spenningstilstander», «lettskremt og engstelig», «irritabilitet», og «rastløshet» kan være uttrykk for angst hos personer med demens og bør utredes videre med tanke på om en mulig angstlidelse. Angst uavhengig av depresjon og andre faktorer er assosiert med redusert livskvalitet hos sykehjemsbeboere med demens. Et viktig funn i forskningen er at sykehjemsbeboere med demens og samtidig angst og depresjon hadde signifikant lavere symptomreduksjon i løpet av en 12 måneders periode sammenliknet med beboere med demens og med kun angst eller kun depresjon.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Forskningen har benyttet kvantitative metoder ved å inkludere mange sykehjemsbeboere med demens. Dette for å validere den norske versjonen av angstskalaen Rating Anxiety in Dementia (RAID-N) i en sykehjemspopulasjon av eldre personer med demens; og for å undersøke forekomst og forløp av angst og angstsymptomer og dens assosiasjon med andre faktorer fra baseline til 12 måneders oppfølging hos sykehjemsbeboere med demens.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Verktøy som kartlegger angst hos personer med demens fra et bredere perspektiv og som egner seg for å benyttes i alle grader av demens, har vært mangelvare på norsk. I klinisk praksis, vil helsepersonell som arbeider med personer med demens kunne dra nytte av å benytte skalaen RAID-N for å oppdage angst hos personer med demens og dermed iverksette hensiktsmessige tiltak for behandlingen av angst hos denne sårbare gruppen.