Pasienter lå over 56 000 døgn ekstra på sykehus i fjor i påvente av et kommunalt tilbud

– Det er ikke uvanlig at pasienter blir liggende i flere uker på sykehuset i påvente av et kommunalt tilbud. I verste fall kan det dreie seg om måneder.

Det forteller leder av samhandlingsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak (UNN), Magne Nicolaisen.

I 2018 fakturerte UNN alene kommuner for over 5000 såkalte overliggerdøgn.

Siden 2012 har nemlig norske kommuner måttet betale helseforetakene fra dag én dersom de ikke tar imot utskrivingsklare pasienter som har krav på et tilbud fra kommunen.

Ordningen ble innført i forbindelse med samhandlingsreformen og er hjemlet i  Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nærmere beskrevet i  Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Saken fortsetter under diagrammet.

Går ut over pasientene

Ifølge Nicolaisen i UNN er ikke pengene det som betyr mest når pasienter blir liggende lenger på sykehus.

– Den viktigste konsekvensen er at pasientene ikke får et fullverdig og godt tilbud, sier han.

– I tider med stort overbelegg må man ty til nødløsninger. Det kan bety korridorpasienter, eller at folk blir kasteballer i systemet.

Les her om kommunen som har flest overliggerdøgn: – Store utfordringer

150 000 ekstra døgn

En kartlegging Sykepleien har gjennomført, viser at norske kommuner de siste tre årene er blitt fakturert for til sammen over 150 000 overliggerdøgn etter denne ordningen.

Totalt dreier det seg om innbetalinger på rundt 700 millioner kroner fra kommunene til sykehusene i denne perioden.

Det må bemerkes at de endelige tallene vil kunne bli noe lavere. Dette blant annet fordi kommuner i ettertid kan klage på faktureringer de mener ikke oppfyller kravene til betalingsplikt.

Da NRK foretok en liknende kartlegging i 2015, konkluderte de med at kommunene hadde betalt inn 466 millioner de tre første årene ordningen var i drift.

– Prisingen for overliggerdøgn fungerte slik den var ment i begynnelsen, og liggetiden sank dramatisk fra 2012, forteller Terje P. Hagen, instituttleder og professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Begynte å øke i 2014

Hagen har studert ulike konsekvenser av samhandlingsreformen og blant annet skrevet en rapport om liggetider og reinnleggelser.

Før dagens betalingsordning ble innført, betalte kommunene 1600 kroner i døgnet for utskrivingsklare pasienter som ble liggende mer enn ti dager.

I 2009 sto utskrivningsklare pasienter for over 400 000 liggedøgn på sykehus, men dette tallet ble kraftig redusert etter at nevnte forskrift trådde i kraft.

Kommunene fikk i sin tid overført ekstra midler for å hjelpe dem å håndtere konsekvensene av samhandlingsreformen, og rundt 560 millioner ble øremerket tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter.

NB: Kartet er basert på innsamlet data fra norske helseforetak. Det knyttes usikkerhet til enkelte tall, og innbetalte beløp kan ha blitt tilbakebetalt til kommunene i ettertid. Sykepleien tar forbehold om feil og mangler.

Artikkelen fortsetter under kartet.

Ifølge Terje P. Hagen begynte antallet overliggerdøgn å stige igjen fra 2014 og utover. Økningen kunne først ses i Nord-Norge og siden i andre deler av landet.

Hagen forteller at ingen til nå har foretatt noen grundige analyser av årsakene til denne utviklingen.

– En mulig forklaring er at kommunene etter hvert begynte å vurdere kostnadene ved å ta pasienter hjem, opp mot å la dem bli liggende på sykehus, sier han.

– Dette gjelder særlig pasienter som blir utskrevet sent i uka – når det nærmer seg helg, og kommunene risikerer å måtte betale ekstra for overtid. Men dette er som sagt ikke blitt analysert skikkelig.

NB: Tabellen er basert på innsamlet data fra norske helseforetak. Det knyttes usikkerhet til enkelte tall, og innbetalte beløp kan ha blitt tilbakebetalt til kommunene i ettertid. Sykepleien tar forbehold om feil og mangler.

Saken fortsetter under tabellen.