Likelønnsdagen: Samfunnet må anerkjenne sykepleieres kompetanse

I dag er det likelønnsdagen (Equal Pay Day). Likelønn handler ikke om kvinners lønn. Det handler om at både kvinner og menn skal få betalt ut fra utdanning, kompetanse og ansvar, og bli lønnet likt for arbeid av lik verdi. Samfunnsverdien av sykepleieres arbeid er høy – lønna er ikke det.

Pasientene vet ikke nødvendigvis hvilken livsnødvendig kompetanse sykepleierne besitter. Kompetansen er av avgjørende betydning for at sykepleieren skal kunne gjøre jobben sin, men også for andre yrkesgruppers arbeid, kontinuitet og pasientsikkerhet. Selv om pasienten ikke alltid vet hva sykepleierkompetansen betyr, vet arbeidsgiverorganisasjonene og politikerne det.

Sykepleiere streiker sjelden

Lik lønn for arbeid av lik verdi er forankret i likestillings- og diskrimineringsloven, i ILO-konvensjon nummer 100 og i FN-konvensjonen, men har vist seg særs vanskelig å gjøre noe med. Ingen regjering, verken blå, rød eller gul, har klart å gjøre noe med likelønnsgapet.

Lønn er betaling for kompetanse. Sykepleiere har historisk strevd med å få en lønn som anerkjenner vår kunnskap, vårt ansvar og vår kompetanse. Streik som våpen i lønnskampen er noe vi sjelden har benyttet oss av.

Ingen sykepleiere vil streike. Vi vil redde liv, forebygge sykdom, behandle, veilede og pleie – og gi omsorg til «de som går», og de som står igjen. Hver gang Norsk Sykepleierforbund tar noen ut i streik, er det fordi det virkelig betyr noe. Sist vi streiket, svarte myndighetene med tvungen lønnsnemnd.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Likestilling mellom menn og kvinner er det viktigste bidraget i kampen for å rette opp lønnsgapet. Kvinner må fullt ut ha muligheten til å forsørge seg selv. I likestillingslandet Norge er det fortsatt ikke slik.

Kvinner jobber langt mer deltid (90 prosent av all deltid gjøres av kvinner), arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt, og hjemmeoppgaver og oppfølging av barn er fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem. Kvinners løsere tilknytning til arbeidet og den lavere lønnen gjør også at de får mindre pensjon når arbeidslivet tar slutt.

Sykepleiermangelen er sterkt økende. Samtidig vet vi at behovet for vår kompetanse øker i takt med en stadig voksende gruppe eldre i befolkningen. Vi er avhengig av å rekruttere både kvinner og menn for å kunne møte samfunnets behov for helsetjenester. Det er helt urealistisk å få til dersom yrker som tidligere var ansett som «kvinneyrker», systematisk skal lønnes litt dårligere enn andre yrker som gjør arbeid av lik verdi.

Som sykepleiere er vi verdt så mye mer – både kvinner og menn. Det er på tide at lønnsstrukturen og samfunnets vilje til å anerkjenne sykepleieres kompetanse endres. Ansvaret for det ligger på oss alle, men først og fremst arbeidsgivere og politikere.