Skotrekk av plast i hjemmetjenesten er et stort miljøproblem

Vi er fire studenter som har vært i praksis ved hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Som en del av innovasjonsfokuset i studiet skulle vi skrive en oppgave om å finne mulig forbedringspotensial i hjemmetjenesten.

Ansatte i hjemmetjenesten bruker svært mange blå skotrekk av plast. Hos så godt som alle brukere ble det benyttet skotrekk. Det verste er at skotrekkene ikke skal kastes i plastsøppelet. De kan ikke resirkuleres, og derfor kastes de i restavfallet etter én gangs bruk.

Vi bestemte oss for å undersøke hvor omfattende dette miljøproblemet er, og begynte å samle inn alle blå skotrekk som brukes på én dag. I løpet av en tidligvakt og en senvakt i denne sonen i Trondheim ble det samlet inn 566 enkle skotrekk.

Noen av de ansatte trodde vi var i ferd med å telle opp forbruket til hele Trondheim kommune pr. dag. Det var ganske sjokkerende både for de ansatte og for oss studenter da vi fikk det visuelle inntrykket av mengden av skotrekk som brukes og kastes hver dag.

Skotrekk av plast brukes i mange kommuner

I løpet av ett år er det i gjennomsnitt snakk om over 200 000 skotrekk kun ved denne sonen. I tillegg oppgir noen ansatte at de bruker både doble og triple trekk om vinteren fordi strøsand som sitter i skoene, river opp skotrekkene og lager hull slik at smeltet snø havner inne hos brukerne.

Ved en mindre sone i Trondheim, hvor det kun var seks ansatte på jobb i løpet av én dag, samlet vi inn 94 skotrekk. Gjennomsnittlig bruker denne sonen, som er en av de minste i Trondheim, 34 310 skotrekk pr. år. Dette er et stort problem som omhandler hele Trondheim kommune.

Det er 422 kommuner (mai 2019) i Norge, og vi mistenkte at skotrekk av plast kan være et problem flere steder enn i Trondheim kommune. Vi tok kontakt med hjemmetjenester i Oslo kommune, Stavanger kommune og Tromsø kommune.

Kommunene oppga at de bruker engangsskotrekk hos så å si alle brukere. Det er derfor et nasjonalt miljøproblem. Bare i Trondheim kommune alene er det 13 soner. I barnehager og skoler er bruk av skotrekk redusert, men i helsesektoren er det et vedvarende problem. Flere millioner skotrekk brukes årlig bare i hjemmetjenesten i Trondheim.

Sett fra et økonomisk perspektiv er skotrekk ingen stor utgiftspost, men miljømessig kan det få enorme konsekvenser. Vi skal bevare jorden for våre kommende generasjoner. Vi har et ansvar for å ta tak i den unødvendige bruken av plast.

Løsningen kan være gjenbrukbare skotrekk

Vi ønsker å starte et prøveprosjekt på en stor hjemmetjeneste i Trondheim kommune. Vi vil innføre arbeidssko og sokker som en del av jobbuniformen. Vi vil også få inn sandaler eller gjenbrukbare skotrekk, som kan være hos de brukerne der det ikke er aktuelt å ta av skoene.

De gjenbrukbare skoene skal være enkle å ta av og på, og de skal ha god demping. Det vil også gi en helsegevinst hos personalet, blant annet med tanke på slitasje. Sokkene skal vaskes på jobb, og dermed er barrieren for å ta av seg skoene inne hos brukere mindre.

Noen brukere ser på det som en hyggelig gest at hjemmetjenesten tar av seg skoene når de kommer. Hos enkelte brukere er det ikke forsvarlig å gå i sokkelesten, noe det kan være mange årsaker til.

Vi foreslår å innføre gjenbrukbare skotrekk som tåler en god vask, eller sandaler som kan ligge hjemme hos de bestemte brukerne. Vi ønsker etter hvert å innføre det som gir best helsemessig og miljømessig resultat – over hele landet.

Plast i så store mengder er et reelt problem. Politikerne satser på elsykler, elbiler og rimeligere buss for ansatte. Miljøpakken, som det satses så mye på og legges så utrolig mye penger i, bør inkludere et så lite, men likevel så stort problem som skotrekk.

Vi kan ta kampen videre – hvis vi får lov. Skotrekk koster ikke mye; det er miljøet som betaler den høyeste prisen for skotrekk av plast.