Ny studie: Eldre skal bli selvhjulpne – enten de vil eller ikke

Eldre dame kikker ut av vindu
VALGETS KVALER: Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet som ikke alltid er like enkel å etterkomme i praksis.

Eldre får i svært liten grad være med å bestemme hva slags kommunalt helsetilbud de mottar, selv om brukermedvirkning er lovfestet og et uttalt mål i alle ledd, ifølge en ny studie.

– Det gjeldende idealet ser ut til å være at eldre skal holde seg i aktivitet, mestre hverdagen og bo lengst mulig hjemme. Det er mye bra med dette, men vi risikerer å knytte verdighet til det å være selvhjulpen.

Det sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet, Anne-Kari M. Johannessen.

– Er det mindre verdig å trenge hjelp? spør hun retorisk.

– Ja, det er viktig å være i aktivitet, men du skal ikke behøve å skamme deg over å ikke mestre ting eller være selvhjulpen.

Brukermedvirkning som ideal

Sammen med Sissel Steihaug MD/PhD har Johannessen nylig gjennomført en studie om brukermedvirkning i helsetjenesten for eldre, med utgangspunkt i to kommunale, akutte døgnenheter. Noen av funnene ble nylig presentert i en artikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning.

– Brukermedvirkning har lenge stått høyt på den helsepolitiske dagsordenen, blant annet gjennom samhandlingsreformen og som ideal i ulike stortingsmeldinger, påpeker Johannessen.

– Det er lett å fronte slike idealer når man sitter et stykke oppi systemet, men verre å etterleve i praksis. Helsepersonell står i en skvis der de skal oppfylle myndighetenes ideal om å ha pasientene i sentrum, samtidig som de må forholde seg til stramme budsjetter og liten tid.

Ber ikke om å delta

Studien er gjennomført i to kommunale, akutte døgnenheter (KADer) og åtte samarbeidende kommuner. Johannesen har blant annet intervjuet 12 pasienter, 8 pårørende og 40 helsepersonell.

Hun fant at pasientene i svært liten grad deltok i beslutningsprosesser som angikk sitt eget hjelpetilbud, men også at de i liten grad ba om å få delta. Derimot snakket både pasientene og deres pårørende mye om behov som ikke ble dekket.

En av pasientene som ble intervjuet, uttrykte det slik:

«Personalet var stort sett helt fantastiske, men jeg synes nok at de glemte å følge opp en del ting som de lovet å gjøre. Men det hastet jo ikke så mye med en sånn gamling som meg, vet du.»

Tid og ressurser

Utfordringen bunner ofte, ifølge Johannessen, i knappe ressurser og dårlige rammevilkår.

– Dersom reell brukermedvirkning skal være til stede, må de ansatte ha tilstrekkelig tid og ressurser, understreker hun.

– Først da kan helsepersonell og pasienter utvikle et gjensidig tillitsforhold og gjøre brukermedvirkning til en naturlig del av tjenestetilbudet.

Ulike definisjoner

Brukermedvirkning en lovfestet rettighet, hjemlet i Lov om pasient- og brukerrettigheter. Ifølge paragraf 3–1 har pasienter og brukere blant annet «rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder».

Ifølge Johannessen er det derimot store forskjeller mellom hva ulike folk legger i begrepet.

Helsepersonell hun intervjuet, beskrev det første trinnet i brukermedvirkning som å gi god informasjon og å lytte respektfullt til pasienten.

Det neste trinnet handlet gjerne om å lirke, overtale, motivere og forhandle frem en løsning. De ansatte visste jo at de ikke hadde ressurser nok til å oppfylle alle ønsker uansett.

Aktivisering uansett

I hjemmetjenesten var brukermedvirkning i stor grad knyttet til aktivisering og til å gjøre de eldre selvhjulpne.

Hjemmesykepleiere beskrev situasjonen som en tålmodighetsprøve. De kjente at de sto i skvis mellom arbeidsoppgaver som måtte utføres, og kravet om å stimulere og utfordre pasienten til egenaktivitet.

– Det kan virke som om aktive og selvhjulpne eldre er målet, uavhengig av hva pasientene ønsker selv, sier Johannessen.

Hun forteller at pasientene i undersøkelsen på sin side ikke hadde noe særlig forhold til ordet «brukermedvirkning».

– Flere jeg intervjuet så bare rart på meg da jeg spurte om det. De er derimot opptatt av å bli hørt og å kunne spille inn sine behov.

Fortest mulig hjem

Johannessen mener samhandlingsreformen har lagt stort press på helsetjenestene om å få folk fortest mulig hjem. Hun er også usikker på om det er optimalt at tjenestene i dag i hovedsak er organisert på to ulike forvaltningsnivåer – statlig og kommunalt.

– Pasienter har fått flere steder de kan flyttes mellom. Det har blitt flere byråkratiske og administrative ledd, og faren for at det blir brudd i behandlingskjeder er større enn tidligere, mener Johannessen.

Etter å ha forsket ti år på kommunale helsetjenester, er hennes erfaring at ulikhetene rundt om i landet stadig har blitt større, og at det per dags dato kan være stor forskjell på hvilke tjenester pasienter tilbys i de ulike kommunene.

– Staten må ta et mye større grep og kontroll for å sikre mer likeverdige tilbud i landets kommuner, sier Johannessen.

– Helsepersonell gjør så godt de kan ut fra situasjonen de står i, men sliter med å oppfylle både pasientenes behov og politiske idealer.

FORSKER: Anne-Kari M. Johannessen, førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet.

Les også:

Slik fikk de sykefraværet til å rase på arbeidsplassen

Høygravid sykepleier tar seg til ryggen og lener seg til bokhylle. Kollega sitter foran skjerm ved sine av henne.
STÅR LØPET UT: Det blir enklere oppgaver og mer kontorjobbing frem til fødselen for sykepleier Silja Højgaard. Med halve arbeidsdager unngår hun å sykmelde seg.

På kort tid raste sykefraværet fra 17,4 til 6,5 prosent. Tilpassede oppgaver og bredere kompetanse til alle er litt av oppskriften hos hjemmesykepleien på Kløfta.

Silja Højgaard sitter i god avstand fra pulten. Magen tar stor plass. En måned gjenstår før sykepleieren går ut i fødselspermisjon.

– Jeg vil så gjerne være på jobb, ikke være hjemme uten å gjøre noen ting. Her vet jeg at det går an, sier hun.

Højgaard jobber 50 prosent den siste tiden av graviditeten. Hun kommer på jobb hver dag, ser an formen og tar for det meste oppgaver som kan gjøres inne. Noen på medisinrommet, andre ved pulten. Noe av det fungerer som en avlastning for kollegaene.

– Det er en fantastisk tilrettelegging, sier hun.   

Færre vikarer

Silja Højgaard er ikke bekymret for tiden etter fødselspermisjonen. Tett oppfølging med lederen har blitt en vane og en del av kulturen på arbeidsplassen. Mange får oppgaver de mestrer i stedet for å være borte fra jobb.

På få måneder er sykefraværet hos hjemmesykepleien ved Kløfta bo- og aktivitetssenter redusert fra 17,45 til 6,51 prosent. Med det har det også blitt færre vikarer blant de ansatte.

Koordinerende sykepleier Fozia Mir merker stor forskjell.

– Vikarene som var her før, gjorde en god jobb. Men det var mye av dagen min som gikk med til å gi dem