Eldreomsorgen vil fallere

Gjennom samhandlingsreformen fikk kommunene – fra 1. januar 2012 – ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken var å gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse.

Helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) feller knusende dom over samhandlingsreformen. Han er krystallklar: Sykehusene og kommunene har ikke lyktes med å få til et godt, tett samarbeid rundt den enkelte pasient. Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus til sykehjem, og flere har blitt utskrevet ­– fremdeles syke – til hjemmet. Og av og til uten nødvendig faglig hjelp. Så ordningen fungerer langt fra optimalt.

Norge mangler sykepleiere

Da regjeringen la frem meldingen «Leve hele livet » i 2018, ble det skapt enorme forventninger til hva som skulle gjøres for eldre. Meldingen er et gigantisk mageplask. Helsevesenet klarer ikke å følge opp. Hvorfor? Fordi Norge mangler sykepleiere. Dette skaper alvorlige utfordringer for hele samfunnet – både nå og i årene som kommer.

I dag mangler vi om lag 5 000 sykepleiere. I 2035 vil vi mangle 28 000 sykepleiere. Vi går altså mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere. I 2060 vil det være behov for 618 000 helsearbeidere, om SSBs prognoser er riktige.

Vi svikter eldre

Men også i dag er det svikt i eldreomsorgen. Allerede i 2016 skrev Dagbladet at en stor del pleietrengende eldre i Norge er underernærte, og de omtalte dette som «Eldresviket ». Også i dag er underernæring et betydelig problem blant eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Forekomsten av underernæring varierer fra 20 til 71 prosent blant sykehjemspasienter, og 20–78 prosent er i faresonen for å utvikle underernæring. Hos eldre som mottar hjemmetjenester, varierer forekomsten fra 16 til 40 prosent, og 20–59 prosent befinner seg i risikosonen. Underernæring fører til økt dødelighet, økt sykelighet og funksjonssvekkelse, sårutvikling, forlengende sykehusopphold og redusert livskvalitet.

Beboere står i fare for å bli underernært

En god del beboere på sykehjem er eller står i fare for å bli underernært. Grunnen til dette er for få måltider og for lang tid mellom kvelds- og morgenmåltid. Det viser seg at – for altfor mange beboere – går det mer enn 11 timer mellom det siste måltidet den ene dagen og frokost dagen etter.

For mange varer nattfasten i rundt 15 timer og for noen helt opp i 19 timer. I dag anbefales det at nattfasten ikke overstiger 11 timer for eldre sykehjemsbeboere. En undersøkelse viser at en god del av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har og kan gå hardt ut over eldres helse og livskvalitet.

Og verre skal det bli

Eldrebølgen vilskylle over landet som en tsunami. Men det er ingen bølge. Dette er noe som vil vedvare. Antall 67-åringer og eldre i Norge kan øke fra 610 000 til så mange som 1,4 millioner i 2050. Tallet på dem som er 90 år og eldre vil øke fra 27 000 til et sted mellom 80–160 000 i 2050, ifølge SSBs framskrivninger. Dette sett i relasjon til at vi på dette tidspunktet vil mangle over 600 000 pleiere. Resultatet er at helsetjenesten og eldreomsorgen bryter sammen.  

Historier om dårlig mat, lav bemanning, feil medisinering, lite aktivitet, neddoping, våte bleier og eldre som passivt plasseres foran TV-en i mange timer er gjengangere. Vi vet at det er slik – både ansatte, politikere og pårørende.

Det lages planer, reformer, garantier, forskrifter og rapporter. Likevel har ikke situasjonen –med noen få positive unntak – ikke blitt vesentlig bedret i eldreomsorgen, skriver Fagbladet.

Det er mange historier om feilmedisinering

Det finne mange historier om feilmedisinering. I en periode oppgir Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til pasienter og pårørende som følge av feilmedisinerin g. I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten.

I tillegg finnes betydelige mørketall. Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient, pårørende og – ikke minst – oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak, en for mye, skriver Dagens Medisin.

Sikkerheten er et problem

Også Riksrevisjonen er bekymret for kvaliteten i eldreomsorgen. Særlig er problemene store når det gjelder sikkerheten til eldre pasienter. Omsorgstjenestene har store utfordringer med å ivareta denne.

Riksrevisjonen har gjennomgått saker i flere kommuner og konstaterer at vedtak fattes uten at kommunene har god nok kjennskap til eldre menneskers hjelpebehov og ønsker. Følgelig mangler både statlige myndigheter og kommunene nødvendig kompetanse for å kunne følge opp med tiltak for forbedringer. 

Den demografiske utviklingen vil skape store problemer for eldreomsorgen. Og tallene over viser den spektakulære utviklingen av eldre og mangelen på hjelpende hender. Konklusjonen må bare være at helsevesenet ikke på noen måte klarer å vedlikeholde dagens nivå på eldreomsorgen.