Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning

I 2019 var det i litt over 530 000 personer i alderen 15–74 år som har utdanning i en helseprofesjon i Norge, ifølge tall fra SSB. 345 000 av dem jobber ute i helsevesenet, mens rundt 100 000 har jobber utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Hvor jobber de?

Tallene fra SSB viser at når det gjelder leger, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, jobber nesten 35 000 utenfor helse- og sosialtjenesten. 30 prosent av dem jobber innen undervisning og 20 prosent i offentlig administrasjon.

Over 43 000 personer under 68 år med utdanning som lege, sykepleier, vernepleier eller helsefagarbeider er ikke i jobb i det hele tatt. Over halvparten av disse er helsefagarbeidere.

– Det kan være flere grunner til at man ikke er i arbeid. De mest vanlige årsakene for disse utdanningsgruppene er helserelaterte, ulike pensjonsordninger og at de er under utdanning. Det er svært få som er registrert som arbeidsledige, skriver SSB på sine nettsider.

Best sykepleierdekning i små kommuner

Totalt har vi i Norge 24,4 sykepleiere per 1000 innbyggere. (se kart nederst i saken)

Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning i forhold til innbyggertallet, ifølge SSB. Det er motsatt av hva som er tilfelle når det gjelder legedekningen.

– Årsaken er at sykepleiere i større grad jobber innenfor omsorgstjenestene, sammenliknet med leger. Det synes å være en tendens til at fylker med mange og mindre sentrale kommuner, og med en eldre befolkning generelt, har en høyere sykepleierdekning, skriver SSB.

Norge har totalt 6,1 leger per 1000 innbyggere, og dekningen er best i de fylkene som har universitetssykehus. 

– Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1000 innbyggere, opplyser SSB.