Hva skjer med sykepleie­vitenskapen?

Den 12. mai 2020 er den dagen Florence Nightingales 200-årsdag feires – og det er sykepleiernes internasjonale dag. Verdens helseorganisasjon har erklært 2020 som sykepleiernes og jordmødrenes år, og The Lancet har laget plass til vitenskapelige artikler om sykepleie.

Ironisk nok er 12. mai også den dagen Fakultetsstyret på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo kan vedta å legge ned det sykepleiefaglige miljøet ved universitetet. Dette var ingen overraskelse, selv om debatten etter at det ble kjent, kan tyde på det motsatte.

Det forskningsrettede masterprogrammet i sykepleievitenskap, som har lagt grunnlag for et betydelig antall doktorgrader blant sykepleiere, ble lagt ned fra høsten 2019. Nedleggelsen skapte ingen overskrifter eller debatt da, men ga grunn til bekymring for hvorvidt det signaliserte starten på slutten for Avdeling for sykepleievitenskap (ASV). Nå vet vi svaret.

Som om verdien av det sykepleiefaglige miljøet kan måles i antall studenter ved masterprogrammet alene.

Institutt for helse og samfunn (HELSAM) har ikke råd til å opprettholde sykepleievitenskap ved universitetet, mener instituttleder Terje P. Hagen; det koster for mye å tilby et eget klinisk rettet masterprogram for sykepleiere. Som om verdien av det sykepleiefaglige miljøet kan måles i antall studenter ved masterprogrammet alene.

ASV er en betydelig sykepleievitenskapelig leverandør

Hagen har rett i at UiO ved ASV ikke er en stor leverandør av sykepleierutdanning. – det har vel aldri heller vært meningen. Men det betyr ikke at ASV ikke leverer. Dette lille miljøet målt i antall årsverk er egentlig ganske stort. Årlig knyttes et betydelig antall vitenskapelige publikasjoner til dette miljøet.

Dette er ikke et svakt miljø, det er knallsterkt!

De sist tilgjengelige tallene fra 2018 viser 88. Siden 1993 har cirka 65 kandidater disputert innen disiplinen sykepleievitenskap, som eneste sted i landet. I overkant av 50 doktorgradskandidater har sin veileder ved ASV, rundt 20 av disse skriver avhandlinger innen sykepleievitenskap. Dette er ikke et svakt miljø, det er knallsterkt!

Dette miljøet, som HELSAM ikke ser seg råd til å beholde, produserer kunnskap og innovasjoner som kommer pasienter, pårørende, helsepersonell, undervisere, helsetjenestene og samfunnet til gode.

En nedleggelse av ASV vil koste mer på sikt

En nedleggelse vil svekke norsk og internasjonal sykepleieforskning, det innrømmer også instituttleder Hagen. Svekket sykepleieforskning vil på lengre sikt koste betydelig mer enn de fem millioner kronene instituttet vil spare på nedleggelsen. Samfunnsansvaret synes underordnet budsjettbalansen.

Instituttleder Hagen virker ikke særlig bekymret for det sykepleiefaglige miljøet, for det finnes jo sykepleiere på andre avdelinger ved instituttet. Men sykepleiere i et miljø er ikke det samme som et sykepleiefaglig miljø.

Nedleggelsen er villet politikk.

Ved høyskolen der jeg har min hovedstilling, har vi flere leger i miljøet, men vi har ikke et medisinskfaglig miljø. Uten et utdanningsprogram innen sykepleie – intet sykepleiefaglig miljø. Nedleggelsen er villet politikk.

UiO har vært selve moderskipet for norsk sykepleievitenskap

I 35 år har det sykepleiefaglige miljøet ved Universitetet i Oslo hatt en nøkkelrolle i utdanningen og dannelsen av våre undervisere, forskere og ledere. Det er god grunn til å påstå at tidligere Institutt for sykepleievitenskap (ISV) og ASV er selve moderskipet for sykepleievitenskapen i Norge.

I forrige uke døde Kjellaug Lerheim. Hun var sykepleieren som bidro til at Institutt for sykepleievitenskap ble opprettet ved Universitetet i Oslo. Sykepleievitenskap ble anerkjent som en akademisk disiplin. Dette spesielle sammentreffet setter saken i perspektiv. Hva skjer med sykepleievitenskapen? Rykker vi tilbake til start?