– Hvilken tryllestav bruker legene? Den vil jeg låne

Det har over tid vært kjent at fastlegene opplever sin situasjon som altfor krevende og arbeidsbelastende. Regjeringen – ved helseminister Bent Høie – la 11. mai 2020 frem en handlingsplan for primærhelsetjenesten hvor det fremkommer at fastlegeordningen skal styrkes med 1,6 milliarder kroner. Altså langt over et tusen millioner kroner skal sørge for flere fastleger, og bedre betingelser.

Legger til rette for legene

Jeg tviler ikke et sekund på fastlegenes fortellinger om svært travle hverdager. Det er garantert behov for pengene. Helseminister Bent Høie deler sine bekymringer for framtiden på regjeringens hjemmesider. Her meddeler han følgende:

«Flere trenger helse- og omsorgstjenester i kommunene og hjelp til å mestre kroniske lidelser. Handlingsplanen inneholder derfor flere tiltak som skal bidra til at hele befolkingen får allmennlegetjenester av høy kvalitet. Vi mener fremtiden er teambasert. Evalueringen av piloten med primærhelseteam og andre innspill skal brukes til å finne gode modeller for å videreføre og utvikle samarbeidet mellom helsepersonell på fastlegekontorene.»

Team tilknyttet fastlegekontoret

Her er det flere gode nyheter. Fastlegetjenesten skal sikres framover, og planen er mer teamarbeid. Det ble etablert 13 primærhelseteam i 2018, og forsøket utvides med tre til fem team tilknyttet ulike fastlegekontor i år. Det er bevilget 55 millioner kroner til forsøkene.

Satsingen er noe beskjeden i lys av at det var registrert 4884 fastlegehjemler i 2019, og det bevilges nå 1,6 milliarder kroner, som sagt, til flere fastleger og bedre arbeidsforhold. Om fastlegene rigger seg for flere oppgaver, blir det garantert også flere oppgaver for sykepleierne. Men hvordan skal den utfordringen løses?

Hva var rekkefølgen, Bent Høie?

Helseminister Bent Høie ble intervjuet av Sykepleien 29. juni 2019 hvor han påpekte at det som haster mest i helsevesenet er å bøte på sykepleiermangelen, dernest kommer behovet for flere fastleger. Vel, det ble ikke akkurat den rekkefølgen.

Jeg blir nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem. Det mangler nå over 6000 sykepleiere, og problemet har vært kjent i flere år. Det er ingen økning i antall sykepleierstudenter, så det haster med tiltak. Sykepleieyrket har dessuten en dobbel dose med utfordringer.

Stimulerer ikke til innsats

Den doble dosen dreier seg om mangelen på sykepleiere og flukten fra yrket. Mange sykepleiere er desillusjonerte, utmattet og noen er sinte. Er det forståelig? De forventer nå at bemanningskrisen blir tatt hånd om i lys av at vi mangler 6000 sykepleiere i landet. Mange har stått i krevende arbeidsdager uke etter uke, og når applausen har lagt seg, er de ansvarlige tause.

Administrerende direktør er øverste ansvarlig i sykehus for sine medarbeidere, og i kommunen er det rådmann. Vi sykepleiere hadde blitt veldig glad for litt drahjelp. I juni meddelte Tønsbergs Blad [bak betalingsmur] at flere seksjoner i Sykehuset Vestfold fortsatt har krevende koronaturnuser for sine sykepleiere, men samtidig kun én covid-19 pasient innlagt. Det stimulerer ikke til innsats og godt arbeidsmiljø om sykepleierne blir utnyttet.

Unødvendig bruk av penger

Vi vet at sykepleiermangelen økte med 47 prosent fra 2017 til 2018, og at kommunene brukte 1,1 milliarder kroner i 2018 på sykepleiere fra vikarbyrå. Dette viser en undersøkelse utført av NSF. Det er en svimlende sum som sjokkerer: et tusen tohundre millioner kroner. Hver enkelt vakt har en tre ganger høyere prislapp enn en fast ansatt sykepleier.

Om dette ikke skulle være nok, så vet vi at også 15 prosent av sykepleierne vil ut av helsesektoren på grunn av for stor arbeidsbelastning, noe også Dagsavisen har omtalt. For oss som har vært tett på sykepleiernes hverdag, er dette godt kjent. Det er undersøkelser, rapporter og forskning i stort antall som peker på nøyaktig det samme.

Man må forstå grunnlaget for sykepleie

Om vi skal hindre flukten fra yrket, må ledere på alle plan forstå vårt sykepleiefaglige grunnlag. Når arbeidsgiver ikke legger til rette for en god utøvelse av pasientbehandlingen, forsvinner motivasjonen, og belastningen blir for stor.

I våre yrkesetiske retningslinjer står det klart definert: «Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.» Og ikke minst: «Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.»

Det går ut over pasientene

Det er både meningsfullt og krevende å stå ansikt til ansikt med lidelsen, den tyngste byrden i menneskets liv. Vår kompetanse som sykepleiere er å nærme oss pasienten med et helhetlig perspektiv, med kyndighet og med omsorg som understøtter håpet.

Jeg er full av optimisme og tror at helseministeren og de regjerende partier vil komme sykepleierne i møte. Med eller uten tryllestav: Norge fortjener at krisen løses fordi den alvorligste virkningen av utilstrekkelige tjenester rammer den enkelte pasient og bruker. Det finnes ikke en rimelig, smart eller fornuftig begrunnelse for ikke å gjøre noe med dette nå.