– Spør hverandre mer om psyken

Psykisk helse og sykdom er sammensatt, og både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer har betydning. Når vi skal hjelpe eldre med psykiske lidelser, må vi ha forståelse for hvordan de ulike faktorene påvirker oss fra tidlig alder og gjennom livsløpet. For noen debuterer de psykiske symptomene i høy alder, for andre kan de ha vært følgesvenner gjennom et langt liv.

Å skulle «ta ansvar for egen helse», eller «være oppmerksom og tilstedeværende i eget og i andres liv» er gode råd fra Verdensdagen, men utfordrende når angsten, hallusinasjonene og tiltaksløsheten dominerer hverdagen. Vi må spørre, men også sørge for at eldre får behandling for sine psykiske lidelser, for de har god effekt av det!

De som ikke hever stemmen

Mange brukergrupper er gode til å si ifra. De står frem i mediene, gjennom brukerorganisasjoner og ellers der deres stemme når frem. Det er bra. Vi trenger modige mennesker som peker på forbedringsområder i våre tjenester. Det bidrar til å videreutvikle våre velferdsordninger og helse- og omsorgstjenester.

Når vi nå oppfordres til å spørre mer, er det nok med tanke på dem som ikke hever stemmen så ofte eller høyt. I denne gruppen finner vi ofte eldre personer med psykiske lidelser. Folk som kanskje har mistet mange av sine nærmeste, som bor med gardinene trukket for og bare har «tenkt» selskap, eller kanskje tenker at de ikke lenger har noen verdi.

For mange, og hos spesielt eldre, er psykiske lidelser fortsatt skambelagt og stigmatiserende. Det kan heve terskelen for å snakke med andre om sine plager. Aldring kan by på mange utfordringer – som tap av sosiale fellesskap og tap av helse og funksjonsnedsettelser. Ja, vi bør spørre mer, men hvordan forholder vi oss til svarene?

Psykiske lidelser hos eldre er høyaktuelt

Psykiske lidelser hos eldre er ikke en «bestselger» i mediene, til tross for høy aktualitet. Både antallet og andelen eldre i Norge vil øke i årene fremover, og psykiske lidelser har høye menneskelige og økonomiske omkostninger.

Studier viser at 10–15 prosent av personer fra 65 år kan ha en depresjon (1), og omtrent to prosent en alvorlig depresjon (2). For utvikling av demens er høy alder den viktigste risikofaktoren (3), og sårbarheten for delirium (akutt forvirring) er større blant eldre enn yngre (4). Når det gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, vet vi at de har kortere forventet levetid (5), men med en aldrende befolkning vil også antallet eldre med alvorlige psykiske lidelser stige.

Også alkoholbruken hos eldre er høyere nå enn før, og forskning viser at risikofylt alkohol- og legemiddelbruk kan forverre psykiske plager og lidelser (6). Én av fem eldre (65+) med en depresjonsdiagnose har samtidige alkoholproblemer. I tillegg bruker en betydningsfull andel av eldre alkohol i kombinasjon med vanedannende legemidler (7). Det å ha kunnskap om hvordan aldring, psykisk helse, legemidler og rusmidler påvirker hverandre er derfor nyttig både for den eldre selv og andre.

Eldre kan ha god nytte av behandling

Den gode nyheten er at eldre har god effekt av behandling for sine psykiske lidelser. Likevel er det dessverre sånn at både helse- og omsorgspersonell og andre, kan tenke at de ikke har det. At det er for sent. Kanskje tenker de også at yngre må prioriteres foran de eldre? Eldre selv kan også tenke slik. Det er vel kanskje normalt å «deppe» eller «surre» litt når en er gammel?

Vi vet at eldre kan trenge hjelp og støtte til å få en grundig utredning for sine psykiske plager. Slike plager er ikke en naturlig eller nødvendig følge av å bli gammel. Det er derfor like viktig for eldre som for yngre å bli utredet. Riktig diagnose kan føre til tilrettelagte helse- og omsorgstjenester og riktig behandling. Kanskje kan et godt dagaktivitetstilbud styrke opplevelsen av å høre til et sted? Kanskje mer aktivitet kan dempe personens hallusinasjoner og motvirke tiltaksløshet? Kanskje har den eldre nytte av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse?

Så ja, spør mer, vær tålmodig og spør igjen! Men ikke stopp der! Kanskje kan du foreslå å bli med til fastlegen, eller be om en samtale med hjemmetjenesten? Jo høyere alder, jo statistisk sett dårligere tid har personen til å få det bedre. Det i seg selv bør gi grunn til å prioritere disse personene. Det finnes heldigvis ingen øvre aldersgrense for gode tiltak eller behandling for psykiske lidelser. Det er aldri for sent for god psykisk helsehjelp.

Referanser

1. Kok RM, Reynolds CF, 3rd. Management of Depression in Older Adults: A Review. JAMA: The journal of the American Medical Association. 2017;317(20):2114-22.

2. Beekman ATF, Bremmer MA, Deeg DJH, Van Balkom AJLM, Smit JH, De Beurs E, et al. Anxiety disorders in later life: a report from the longitudinal aging study Amsterdam. International Journal of Geriatric Psychiatry. 1998;13(10):717-26. 8 av 8 18.12.2018

3. Engedal K, Haugen PK. Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2018.

4. Engedal K. Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2008.

5. Lien L, Huus G, Morken G. [People with mental disorders have shorter life expectancy. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015;135(3):246-8.

6. Caputo F, Vignoli T, Leggio L, Addolorato G, Zoli G, Bernardi M. Alcohol use disorders in the elderly: a brief overview from epidemiology to treatment options. Experimental gerontology. 2012;47(6):411-6.

7. Tevik K, Selbaek G, Engedal K, Seim A, Krokstad S, Helvik AS. Use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population-based study. The Nord-Trondelag Health Study 2006-2008 (HUNT3). PloS one. 2017;12(9): e0184428.