– Vi forhandler med faget i front

Koronasituasjonen har vist frem det vi har varslet om lenge. At vi har en bemanningsutfordring. Sykepleiermangelen er på tur til å utvikle seg til en ganske omfattende krise. Vi strever med å beholde de sykepleiere vi har, vi klarer ikke å lokke dem som har valgt å gå ut av yrket tilbake igjen og vi rekrutterer ikke nok nye inn i yrket til å dekke behovet.

Det er avgjørende at det gjøres noe med arbeidsforhold og betingelser. Lønna må økes, men ikke fordi vi «fortjener det». For det gjør sykepleierne». Lønna må økes fordi pasientene har rett til forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi må snakke mer om prioriteringer – at faglig forsvarlighet er et minstemål og at omsorgsfull hjelp glipper noen steder.

Mekling pågår

Tidligere i desember skrev sykepleier Oda Marie Nilsen et innlegg i Sykepleien der hun ga uttrykk for at hun var lei av at sykepleiere og sykepleieforbundet ropte varsko. Hun vil ha et forbund som gjør mer enn å varsle. Hun vil ha et forbund som sier «stopp!». Innlegget traff meg definitivt. Sannsynligvis fordi jeg har tenkt de tankene selv – flere ganger.

Norsk Sykepleierforbund og jeg har lite igjen for å rope. Vi må varsle på vegne av pasienter og pårørende, eller de ansatte i seg selv. Vi foreslår løsninger ut fra det vi vet er nødvendig, nyttig og mulig, men hva skal til for at vi blir hørt?

Vi kan forhandle, legge frem krav og løsningsforslag på vegne av medlemmene, men vi kan ikke tvinge motparten til gjennomføring. Dersom det som tilbys er altfor dårlig, kan vi si nei akkurat som medlemmene og forbundsstyret i høst gjorde til forhandlingsresultatet i KS. Derfor holder vi akkurat nå på med mekling hos Riksmeklingsmannen. Dersom det ikke blir enighet der, er vårt eneste våpen streik – et sterkt våpen som kun kan benyttes når det gjelder tariffspørsmål i et tariffoppgjør, og ikke ellers.

Vi er forberedt på streik

Vi har forberedt oss til en mulig streik nå. Rundt hundre sykepleiere totalt fordelt på fem kommuner er planlagt tatt ut. Når sykepleiere streiker, er trusselen om tvunget lønnsnemnd stor. Av den grunn er det mange som mener at sykepleiere egentlig ikke har noen reell streikerett.

Bemanningen i helsetjenesten er så marginal at selv et forsiktig streikeuttak blir ansett som en trussel mot liv og helse og dermed tvungen lønnsnemnd. Det skjer selv når det er motparten som er skyld i at liv og helse settes på spill ved å velge å bruke lockout som våpen – som i konflikten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel i 2018.

Ved lønnsnemnd avgjøres arbeidskonflikten av Rikslønnsnemnda, og avgjørelsen kan ikke påklages. Dette er en nemnd der verken NSF eller vår hovedorganisasjon Unio sitter ved bordet. Historisk sett er det lav sannsynlighet for at en avgjørelse der vil være i vår favør. Derfor jobber vi i stedet for at vi kommer til enighet med arbeidsgiversiden i meklingen og unngå både streik og tvungen lønnsnemnd, men vi utelukker det heller ikke.

Faget må være i front

Vi kan påvirke makthaverne i samfunnet som aktiv samfunnsaktør i et demokrati ved å være synlig i mediene og ved å oppsøke politikere og byråkrater. Vi kan ikke tvinge noen til å mene det samme som oss, men vi må prøve å overbevise dem. Det kan vi gjøre med gode argumenter fulle av fakta, kunnskap og verdier.

Selv gikk jeg til valg som forbundsleder med mottoet «Faget i front». Med det mente jeg at vi i større grad skulle bruke vår faglighet og kunnskap når vi argumenterer. Det framsto klart at argumenter som «stakkars oss» og «hadde vi hatt bart så hadde vi tjent mer» ikke gjorde at vi fikk gjennomslag.

Dette var en tankegang som spredte seg i resten av organisasjonen, og over hele landet har fylkesledere, tillitsvalgte og faggrupperepresentanter vært opptatt av å kunne underbygge argumenter med fakta, bruke sin faglighet og kunnskap om pasientbehandlingen inn i argumentasjonen – enten det er i uttalelser til mediene, eller direkte til politikere.

Vi har makt

Og noe har vi oppnådd. Nylig ga helseministeren sykehusene i helseregionene i oppdrag å opprette 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie fra januar. Altså sørge for at 100 sykepleiere vil få lønn i løpet av den tiden det tar dem å bli utdannet intensivsykepleiere. Det var det behov for. Intensivsykepleiermangelen er kritisk og det er noe vi har ropt – nettopp – varsko om i flere år. Nå klarte vi å nå lengre frem enn til politikernes pene festtaler. Og nå fikk vi gjennomslag. 

Det er altså mulig, men veien dit kan være lang. Noen ganger må vi rope både høyt og lavt, lirke og lure, veksle mellom å bruke kjærlig hånd og knytte neven. Igjen og igjen. Vi kan godt rope «STOPP!» Spørsmålet er bare om noen vil reagere.

I 2021 er det stortingsvalg. Det betyr at vi – NSF og sykepleiere – har en særlig mulighet til å påvirke politikerne og de ulike partiene. For kampen om regjeringsmakten handler om kampen om stemmene. Stemmene til våre 123 000 medlemmer er mange. Så mange at dersom alle NSF-medlemmer hadde stemt på ett parti så hadde vi alene kunne fått et parti inn på Stortinget – over sperregrensen. Det er makt det! Dersom vi klarer å bruke denne makten målrettet, er det mye vi kan oppnå. Hvilket parti er det som er interessert i 5–6 prosent økning på stemmene?

Vi må tenke langsiktig

Den krisen samfunnet står i nå, skyldes ikke ene og alene at det plutselig dukket opp et skummelt virus. All erfaring, forskning og kunnskap tilsa at det før eller siden ville komme en alvorlig epidemi. Krisen skyldes at politikere – over tiår – har jobbet mer populistisk enn langsiktig, både når det kommer til vanlig drift av helsetjenesten med de utfordringer som endringer i demografi fører til, eller tatt høyde for å ha beredskap til ekstraordinære situasjoner.

Nedstengingen av samfunnet i mars var nødvendig fordi helsetjenesten trolig hadde kollapset fullstendig dersom ikke smittetrykket ble tatt ned og fordelt utover i tid. Vi hadde ikke utstyr nok, vi hadde ikke legemidler nok og – ikke minst – vi hadde ikke nok helsepersonell. 

Det var ikke noe som var ukjent for noen. Det som har vært, det har vært. Det er mye som kommer. Vi må og skal være enda mer insisterende i vår argumentasjon. Hør på oss, ta oss med på råd – vi vet hva vi snakker om, og sykepleierne er løsningen på de fleste utfordringer i helsetjenestene.

Stortingsvalget handler ikke først og fremst om løsninger for året som kommer, eller året etter det. Det handler om å løfte blikket og stake ut retningen framover. Hvilken helsetjeneste vil vi ha i 2035? Hva må vi gjøre nå for å nå dit?

Til det må vi møte utfordringene med kunnskap. Der er vår fagkunnskap essensiell.