fbpx Hun har pandemilisens og setter koronavaksiner i England Hopp til hovedinnhold

Hun har pandemilisens og setter koronavaksiner i England

Bildet viser Ingrid Jahren Scudder.

– I England må de se at vi gjør det riktig, før vi får sette vaksinen, sier Ingrid Jahren Scudder.

I et hardt koronarammet England vaksineres det for fullt. 

En som setter vaksiner i Gloucestershire, sørvest i England, er sykepleier Ingrid Jahren Scudder. Hun jobber i en vikarpool og setter vaksiner på ulike steder i distriktet.

 

Dagen i forveien jobbet hun på et pop up-vaksinesenter på en brannstasjon.

– Lokalet er så stort, at vi kunne sette opp fire vaksinestasjoner inne i brannstasjonen. Det var veldig egnet, men kaldt, forteller hun på telefon.

– Overveldende opplæring

I England må sykepleiere ha en såkalt aktiv lisens for å kunne jobbe, i tillegg til å være autorisert.

Det betyr at de jevnlig må resertifiseres.

Scudder, som har vært ute av klinisk praksis noen år, hadde ikke det da hun flyttet tilbake til England i høst. Men hun har fått pandemilisens, som i forbindelse med koronautbruddet kan gis til sykepleiere uten aktiv lisens de siste tre–fem årene, eller som er pensjonerte.

Siden nyttår har hun satt koronavaksiner, både den fra Pfizer/Biontech og den fra Astrazeneca. Modernas er ventet til våren.

– Jeg fikk en overveldende opplæring, forteller hun.

– Alle som skal vaksinere, må gjennom 20 e-læringskurs, som vi må bestå. Halvparten handler om covid-19 og vaksineringen, den andre halvparten om mer generelle ting, som søppelhåndtering. 

Se akkrediteringen hun måtte gjennom her: Covid-19 vaccinator competency assessment tool

Matron er sjef

Hun anslår at det til sammen var fire–fem timer med e-læring. I tillegg fikk hun en halv dag med praktisk undervisning i å håndtere anafylaksi og gi hjerte-lunge-redning, og en halv dag hvor hun lærte registrering i vaksinedatabase og å trekke opp og sette vaksine.

– I England må de se at vi gjør det riktig, før vi får lov til å sette, forteller hun.

På jobb er det også en klinisk veldig erfaren sykepleier, en matron, som har det overordnede ansvaret.

Matron er sjefen, med ansvar for kjøleskapet og for at vi gjør ting riktig. Det er trygt som ny.

Les også:– Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap

Har gode systemer for å vaksinere

Hennes inntrykk er at vaksinene blir rullet effektivt ut.

For eksempel har nesten alle over 80 i Gloucestershire fått første vaksinedose.

Totalt er det satt i overkant av 65 000 doser bare i dette distriktet. Til sammenlikning er det satt litt over 100 000 doser i hele Norge.

En årsak til det, tror hun, er at det allerede er gode systemer for massevaksinering mot influensa.

– Legekontorene har ansvar for å vaksinere beboere på sykehjemmene, og de har «practice nurses» som holder oversikten.

Scudder vaksinerer ansatte i helsevesen og andre kritiske samfunnsfunksjoner. For dem settes det opp lokale vaksinestasjoner på lokalsykehus, eller for eksempel brannstasjoner.

Bildet viser vaksinering mot korona i England.

Tar klinisk anamnese

– Jeg føler jeg får gjort en grundig og god sykepleierjobb, forteller hun.

– Det er ikke et massevaksinasjonssenter, og hver enkelt får tid med forskriver og sykepleier.

Før hun setter vaksine, tar hun klinisk anamnese av alle pasientene og kartlegger blant annet tidligere allergier og sykdom. Hun informerer også om mulige bivirkninger.

Selve vaksinen forordnes av lege eller en erfaren sykepleier med rekvireringsrett. Den som rekvirerer, ser også pasienten og den kliniske anamnesen.

– Som regel er det ikke noe som påvirker om de skal ha vaksinen eller ikke, men det kan være spørsmål rundt tidligere allergiske reaksjoner.

Akkurat der opplever hun de kan være litt pragmatiske.

– Legen, eller den som foreskriver, snakker gjerne med pasientene når de står i køen. I Norge ville vi nok tatt mer hensyn, fordi det tas opp konfidensielle ting, som for eksempel graviditet.

Hun anslår at ti prosent blir sendt hjem uten vaksine, eller får en annen type enn tiltenkt.

– Jeg har ikke opplevd noen akutte tilfeller i forbindelse med vaksinering, sier Scudder.

– Men under opplæring hadde vi en pasient som tidligere hadde hatt en alvorlig allergisk reaksjon på skalldyr. Den som forordnet vaksine, gjorde en vurdering og sa det var greit. Sykepleieren som skulle sette vaksinen, ønsket da at den som forordnet, også satte den. Det ble gjort, og det gikk fint.

Når vaksinen er satt, henvises pasienten til et venteområde. Her får de time til å sette dose nummer to.

Bildet viser Boris Johnson på vaksinestasjon i Bristol.

Bevegelig nål

Vaksinene fra både Pfizer/Biontech og Astrazeneka skal settes intramuskulært i overarmen. Det samme gjelder den fra Moderna.

– Jeg er vant til å sette intramuskulært i setemuskelen. Å sette i overarmen er ikke vanskelig, men det var fint å få gått gjennom hvordan det gjøres, og at noen sjekket om jeg gjorde det riktig.

Mens Pfizer/Biontechs vaksine skal blandes ut i natriumklorid, trekkes opp og påsettes kanyle, er det annerledes med den fra Astrazeneca.

– Den skal ikke blandes ut og kommer i et ferdig sett, med spissen på. Alt vi trenger å gjøre, er å trekke opp riktig mengde fra hetteglasset og injisere det i pasienten. Det er helt fantastisk, sier hun.

– Men spissen er litt bevegelig. Vanligvis, når man setter intramuskulært, er spissen som en pil. Denne bøyer seg litt, og man må kanskje ta et annet grep.

I sosiale medier er det kommentert at noen som setter koronavaksine, holder mot spissen.

– Det skal man ikke gjøre, men jeg har tenkt at dette kanskje er bilder fra opplæring. Der man har følt at man må holde på spissen for å få til riktig grep.

Kjente ingenting

Scudder er selv vaksinert, med vaksinen fra Pfizer/Biontech.

– Akkurat som mange av pasientene sier til meg, så kjente jeg ingenting, forteller hun.

– I etterkant fikk jeg litt hodepine kanskje, og litt sår arm. Men det sies at noen får kraftigere reaksjon etter andre dose. Det vekker litt bekymring her nå: At mange ansatte skal få en reaksjon som gjør at de må være hjemme fra jobb i et par dager.

Scudder opplever at det ikke har vært problemer med å rekruttere helsepersonell til vaksinering. Hun er for eksempel den eneste i sin vikarpool som kommer utenfra, til nå er det nesten bare brukt interne. Men hun tror situasjonen vil slite på personalet .

– I sommer ble ferie inndratt, og mange fikk bare en uke fri, forteller hun.

– Dette må slite ut folk. For min del er jeg glad for å kunne bidra. Det er en tøff vår som ligger foran oss.

Bildet viser Ingrid Jahren Scudder.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse