Ville du likt å bli stelt av dine kolleger?
Arbeiderpartiet ber Stortinget sørge for at ingen skal oppleve å bli rehabilitert på egen arbeidsplass, slik Ulla Esborg måtte finne seg i.
3. desember 2018 ble sykepleier Ulla Esborg alvorlig skadet i en frontkollisjon. Om hun ville overleve, var usikkert, men mot alle odds kom hun seg opp av sykehussengen.
Etisk utfordrende
Etter tre uker på Ullevål sykehus og tre uker på Sykehuset Telemark var det klart for neste skritt – rehabilitering.
– Jeg jobbet som sykepleier på Skien kommunes helsehus ved rehabiliteringsposten. Jeg ba derfor om å få rehabiliteringsplass i nabokommunen Porsgrunn. Jeg ønsket ikke å bli pasient på egen arbeidsplass, sier Ulla Esborg.
På grunn av bukskadene hun hadde, var hun fullstendig pleietrengende og måtte holde sengen til denne skaden var helt leget.
– At mine kolleger skulle stelle meg, var noe jeg absolutt ikke ønsket, sa Ulla Esborg i et tidligere intervju med Sykepleien.
Esborg lot seg intervjue av Sykepleien fordi hun ønsket at andre skulle slippe å oppleve det samme som henne.
– Å være pasient på egen arbeidsplass er på den ene siden etisk utfordrende for kollegaene, og på den andre siden uverdig og utfordrende for meg, siden det var mine kollegaer som nå måtte stelle meg. Tanken var jo at jeg skulle tilbake til arbeidsplassen når jeg ble frisk nok.
LES: – At mine kolleger skulle stelle meg, var noe jeg absolutt ikke ønsket
Arbeiderpartiet vil ha regelendring
Etter at saken til Ulla Esborg ble kjent, har Arbeiderpartiet levert inn et forslag til helse- og omsorgskomiteen til vurdering som omhandler å sikre likeverdige og gode rehabiliteringstjenester i hele landet. I dette forslaget ønsker Arbeiderpartiet at følgende tas inn:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner, som får behov for rehabilitering, skal få mulighet til å gjennomføre slik rehabilitering ved en annen institusjon enn der de selv er ansatt».
– Hvorfor har dere gjort dette?
– Det er ikke vanskelig å forstå at å bli stelt av egne kolleger oppleves uverdig, sier Tellef Inge Mørland som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet.
– Får dere gjennomslag?
– Det må nesten de andre partiene svare på. Det burde ikke være nødvendig å fatte et stortingsvedtak på dette. Slike saker burde enkelt løses lokalt, men som Sykepleien viser i sin artikkel, så klarer ikke alle å løse dette. Det er grunnen til at vi sendte inn forslaget, sier Mørland.
Han legger til at dette vil gjelde få personer.
– Det er tross alt ikke snakk om å kjøre akutt syke pasienter til et nabosykehus, men når det er snakk om rehabilitering, sier Mørland.
Resultatet av Arbeiderpartiets forslag blir altså først avgjort 8. mars.
– Problemet er systemet
Ulla Esborg ble kjempeglad da hun hørte at Arbeiderpartiet har tatt saken.
– Det er fantastisk. Målet var at ingen andre skulle oppleve det samme som meg. Jeg håper nå at flere vil lese min historie og få bevissthet rundt dette. For det burde være ganske selvsagt for alle at en slik praksis ikke er grei, folk må bare gjøres oppmerksomme på det, sier Esborg.
Selv om det har gått ett par år siden ulykken, og Ulla Esborg har klart å kaste krykkene, er hun ikke frisk nok til å vende tilbake til jobben.
– Det rare er at jeg trodde at når jeg ble så frisk som jeg tross alt er nå, så ville jeg kunne legge alle opplevelsene bak meg. Men kroppen husker. Jeg merker at når jeg snakker om det, så kommer alle følelsene tilbake. Jeg er tilbake i rullestolen, sier hun.
– Det er jo ikke sikkert at Arbeiderpartiets forslag blir vedtatt. Hva tenker du om det?
– Nei, det er jo ikke det. Men uansett er det bra at hvordan jeg opplevde å bli behandlet, er tatt opp på stortingsnivå. Det føles som en seier. Jeg mener uansett at min situasjon og det jeg ble utsatt for, handler om at selve systemet må endres, sier hun.
Esborg mener økonomi trumfer verdighet
– Hvordan da?
– Vel, jeg mener det er et resultatet av at helsevesenets fagfolk overkjøres av økonomiledere. Alt handler om å spare penger. De faglige lederne har ikke samme tyngde som økonomene, og da får vi et system som behandler oss pasienter på en uverdig måte. Det burde ikke være noe problem å bytte en rehabiliteringsplass med en nabokommune. Det hadde ikke trengt å koste noe ekstra, men systemet er ikke lagt opp slik. Jeg mener vi må få faglig kompetente ledere tilbake i de viktigste posisjonen i helsevesenet. Min sak er et eksempel på at dagens system ikke er godt nok, sier Esborg.
0 Kommentarer