Jordmor Christer Holst: – Det er et fag som alle andre fag

Christer Holst har delt arbeidstiden mellom Nordlandssykehuset i Bodø og i alt tre oppdrag for Leger uten grenser i Afrika.

– Det at det skal så lite til for å redde mor og barn, gjør det meningsfylt å gjøre en innsats der det ikke finnes et fungerende helsevesen, sier han om oppdragene for Leger uten grenser.

Holst ble ferdig utdannet jordmor i 2014 fra Universitetet i Tromsø.

Han er en av de fire mannlige jordmødrene som jobber i yrket, som Sykepleien har funnet.

– Hvordan har det vært å være mann og jordmor?

– Jeg vil bare være en profesjonell jordmor som tilstreber å gjøre en god jobb som en profesjonell støtte, sier Holst, som altså ikke synes det å være mannlig jordmor er så bemerkelsesverdig.

– Jordmor er et fag som alle andre fag, basert på kunnskap og forskning og en del allmenngyldig viten.

Han møter ikke noe spesiell skepsis fordi han er mann.

– Den jevne, fødende kvinne har ikke noen problemer med det. I den grad jeg får oppmerksomhet, er det sånn: «Så artig at det er en mann som er jordmor!» Fødende som kommer inn, er opptatt av en ting: Å få hjelp, og at den hjelpen er god.

– Ikke behov for adrenalinjunkies

Han føler at han har kommet på riktig hylle med yrkesvalget.

– Faget er spennende, og det er mange trivelige kollegaer, både andre jordmødre, barnepleiere og gynekologer. Det er en fin dynamikk mellom de tre profesjonene. Og ikke minst får man møte trivelige foreldre og for en kort stund få et innblikk i livene deres. Det er et fantastisk privilegium å få være med på så viktige øyeblikk i livene deres, som når en ny verdensborger melder sin ankomst. Det er utrolig givende.

– Tror du jordmor kunne vært et yrke for flere menn, siden det er litt action og drama, som kanskje appellerer til dem?

– Jeg vil absolutt si at det er vel så mye fart og spenning i jordmoryrket som i akutt- og intensivavdelinger, for eksempel. Men jeg vil også si at det ikke er behov for adrenalinjunkies, verken i jordmoryrket eller i sykepleien ellers. Man bør ikke gå inn i yrket for å tilfredsstille sine egne behov for spenning, men for at man ønsker å hjelpe folk.

Tre oppdrag i Afrika

Holst, som selv er fra Fauske, jobbet først en periode på Haukeland, før han havnet i Bodø.

For Leger uten grenser har han vært to ganger i Sør-Sudan og en gang i Sierra Leone. Tre perioder på et halvt år hver. Begge landene har vært rammet av lange og brutale konflikter, som har gått hardt ut over helsevesenet. I Sør-Sudan pågår konflikten fremdeles, og folk får ikke den helsehjelpen de trenger. I Sierra Leone har de i tillegg hatt ebolaepidemien.

Dermed er risikoen stor for fatalt utfall, hvis det oppstår komplikasjoner under fødselen.

– Bare det å ta noe så enkelt som en urinprøve og et blodtrykk kan redde liv. Å gi medisin mot urinveisinfeksjon kan avverge en eventuell senabort eller en prematur fødsel. Det er kanskje bare en tablett som skal til. Og blodtrykksmåling kan identifisere svangerskapsforgiftning, sier Holst.

– Sør-Sudan har et av verdens høyeste tall på barne- og mødredødelighet. Det har vært borgerkrig der i årevis. Det er store avstander, dårlig infrastruktur og ikke-fungerende helsevesen.

Tungt, men mest positivt

– Det er svært givende og interessant, selv om en slik jobb også har en del tunge sider. Men jeg vil si at det meste er positivt og bra. Gjennom disse oppdragene har jeg truffet utrolig mange flotte folk. Og det er flott å kunne være med på å bidra til at kvinnene kan føde trygt.

Les også om de tre andre mannlige jordmødrene her:

Jose Zarazaga: – Dette er et drømmeyrke

Paul Larsen: – Jeg ville valgt det samme på nytt

Gunnar Baumgarten-Austrheim: – Tittelen bærer jeg med stolthet