– Presset er høyt. Vi har mange slitne ledere

Sykepleielederne står nå i en situasjon der arbeidsoppgavene er ekstraordinære sett opp imot en normalsituasjon. Koronapandemien krever at informasjon skal formidles, vaksinering skal planlegges og koordineres, rutiner skal fortløpende oppdateres og kvalitetssikres. Sykepleierne er slitne, men det er sjeldent tema for diskusjon at sykepleielederne, som en del av sin jobb, går mye overtid uten ekstra godtgjøring. Fleksitidsordningen er verdiløs da oppgavene venter til etter endt avspasering. Hvem ivaretar disse ledernes behov for fritid? Og hvordan blir ekstrainnsatsen kompensert?

Utfordrende å drive god ledelse

NSF ønsker sykepleiere i lederstillinger for å kunne ivareta fag, økonomi og personal. Min erfaring er, etter mange tilbakemeldinger fra sykepleieledere på ulike nivåer, at de i mange tilfeller ikke har kapasitet til å ivareta alle tre områdene. I noen organisasjoner fordeles dette ansvaret på flere ledere. Noen har da fagansvar uten at de samtidig har beslutningsmyndighet overfor økonomi eller personal. I andre tilfeller ivaretas hele ansvaret av én sykepleieleder, men kontrollspennet (antall medarbeidere) er for høyt til at det er mulig å drive god ledelse. Det har i mange år vært utfordrende å drive god ledelse på grunn av økende arbeidsmengde, rapporteringskrav, omorganisering og nedskjæringer. Sparetiltak gjennomføres ofte ved å kutte lederstillinger.

Vi vet gjennom forskning at der det er nærledelse, blir arbeidsmiljøet bedre og sykefraværet minsker. Dette fører igjen til at man beholder sykepleierne og flere ønsker å jobbe der. Sykepleiere ønsker å jobbe sammen i et lærende fagmiljø.

Dette vet sykepleielederne. De har jobbet hardt for å være lojale til føringer om effektiv drift. Samtidig skal de ivareta medarbeiderne sine slik at de får en levelig arbeidshverdag, noe som er med på å sikre en forsvarlig tjeneste. Dette er et vedvarende dilemma som er tungt å stå i for en sykepleieleder.

Lederne har strukket seg enda lenger

Det siste året har disse lederne strukket seg enda lenger. Med samme lønn og arbeidsavtaler, har de fulgt opp føringer om smittehåndtering fra både nasjonalt og lokalt hold. De har laget testrutiner, besøksrutiner, informasjonsrutiner og så videre. Blant annet har informasjonsbehovet vært stort hos både pasienter, pårørende, medarbeidere og innbyggere. Kommunale ledere har måttet svare på alt ifra om det er lov til å ha fest (selv om vi vet at vi ikke kan være mer enn fem på besøk …), om de må teste seg når de hoster litt, om de kan være på jobb når de snufser, om det er nok smittevernutstyr og om de kan besøke sin døende bestemor.

Ledere har vært tilgjengelig døgnet rundt

Journalister og andre har bedt dem om statistikk, de har jevnlige møter med statsforvalter og smittevernleger. Sykehusleder har måtte svare på om de har gode nok rutiner på å ta inn vikarer fra andre land, om de overholder karantenebestemmelser, om de kan reise hjem når hjemmet er i nabolandet og slik kan oppramsingen fortsette og fortsette. Det har vært et år der alt har vært i endring og alle skal ha svar så fort som mulig. Et år der ledere har stilt opp til langt ut over vanlig arbeidstid, vært tilgjengelig døgnet rundt og fritid er noe man kan tenke på et annet år.

Lederrollene er ikke like, men ekstraoppgavene er i stor grad tillagt disse på toppen av de vanlige oppgavene. Presset er høyt. Vi har mange slitne ledere.

Og så kom det et mutert virus inn som gjorde at vi la håpet på vent om en tilnærmet normal sommer …

Få får tilbake innsatsen i fritid eller penger

Som fylkesleder ser jeg dere og jeg lurer på hvem som følger dere opp og gir dere anerkjennelse for all den jobben dere gjør. Få av dere får tilbake innsatsen i fritid, for når skal den tas ut? Enda færre av dere får kompensert den ekstra tiden økonomisk.

Dere må være tilgjengelig for å lede en tjeneste som ytes 24/7. Dere liker jobben når dere har ressurser til å gjennomføre oppgavene og har tid til medarbeidere og ikke minst, at deres ledere forstår de helse- og omsorgsfaglige utfordringene.

Det er kostbart å miste en leder

Hvis sykepleielederne som skal styre oss gjennom denne pandemien skal klare å fortsette å lede og være i jobben, må de anerkjennes. Sykepleiere vet at det ikke er nok med applaus og klapp på skulderen. Lederne må avlastes, de må få ressurser som gjør at de kan gjennomføre arbeidsoppgavene sine, og de må få lønn for ekstraarbeidet.

Støtte og forståelse fra dem de er satt til å lede betyr mye, men det er du som har arbeidsgiveransvar som må sørge for at du får beholde din leder i jobb. Det er kostbart å miste en leder.