– Er desentralisert sykepleierutdanning et stebarn hos Nord universitet?

Dette er et åpent brev til Nord universitet som jeg deler på bakgrunn av henvendelser fra sykepleierstudenter i desentralisert utdanning ved Nord universitet.

Det er et høyt frafall ved desentraliserte studier ved Nord universitet. De opplysningene jeg har fått – fra studenter om oppfølging og imøtekommelse av studentenes ønsker og behov – er urovekkende. Svarene er – dessverre – at det bunner mer i mangel på tilrettelegging og vilje til å finne de beste løsningene for studentene.

Når Nord universitet «tok over» elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2016 var det med en lovnad om å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter som tidligere, og Nordland og Trøndelag skulle ikke lide under overtakelsen.

Prosjektet har sågar fått tildelt seks millioner kroner fra de to fylkesmennene og skal bidra til lokal rekruttering av sykepleiere til distriktene ifølge en artikkel på nord.no.

Færre sykepleiere

I et innlegg i Universitetsavisa, i august 2019, mener artikkelforfatterne Joar og Raymond Lillevik at nedleggelsen av desentralisert sykepleie i Sandnessjøen har skaffet Helgeland 30–40 prosent færre sykepleiere. Rektor Hanne Solheim Hansen benektet dette og uttalte følgende til Sykepleien:

«Over de tre siste årene har Nord universitet økt antall studieplasser på heltidsutdanningen i sykepleie i Mo i Rana med 30 studenter». Videre sier hun at årets opptak kompenserer for frafallet av deltidsutdanningen. 

Kan vi tolke det slik at studentene fra den desentraliserte linja har søkt seg inn på heltidsutdanningen, eller har de rett og slett bare blitt borte fra listen over studenter ved Nord universitet?

Det Rektor Hanne Solheim Hansen ikke viser forståelse for, eller ikke legger vekt på, er at heltidsstudier nødvendigvis ikke passer for alle.

Stort tap for samfunnet

Et desentralisert skoleløp kan, med god hjelp fra skolen, gi større fleksibilitet og gjøre det mulig å kombinere med eventuelt andre forpliktelser som små barn, aleneforsørger, samboer med turnus, arbeidsplass og så videre.

Solheim Hansen sier i det samme intervjuet at «erfaringene viser at det er høyere gjennomføring på heltidsutdanningene i sykepleie sammenliknet med gjennomføringene på deltidsutdanningene».

Kan det tenkes at skolen faktisk ikke har gjort en god nok jobb med hensyn til hver enkelt elev, tilrettelegging, oppfølging og motivering, eller mener skolen at grunnen til frafallet ligger hos denne «spesielle» elevmassen?

At så mange velger å slutte er ett stort tap for samfunnet. Dette er en yrkesgruppe som virkelig trengs, men kanskje størst tap for den enkelte elev som ga opp drømmen om å bli sykepleier.

Universitetet har et ansvar

Jeg regner med at studietilsynsforskriften § 4–1 (1) er et kjent mål for dere som styrerer universitetet?: «Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte».   

Vi mangler sykepleiere nå, og vi kommer til å slite med å utdanne tilstrekkelig nok i årene som kommer. Nord universitet har fått en viktig del av denne jobben og de har, ikke minst, et samfunnsansvar.

Mitt spørsmål er retorisk: Tar universitetet dette ansvaret på alvor, eller er det andre mål som settes først, for eksempel opp mot veilederes arbeidssituasjon, reiseavstander og arbeid med å finne studieplasser som passer den enkelte student best?

Ta vare på studentene

Hvor fleksible er dere med hensyn til å forstå og hjelpe studentene med å finne praksisplasser i nærområdene de kommer fra? Jeg har fått opplyst fra Nord universitet at dere har besluttet at studenter på desentralisert studie må og skal ha sin praksis i Nordland. Er dette en beslutning som «forenkler og dekker alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte?»

Det skal vel ikke være et ensidig fokus på utdanning av sykepleiere til Nordland når dere har et ansvar for utdanning – uansett framtidig arbeidsplass?

Universitetet har gitt en lovnad og har en intensjon om å være en viktig og sentral utdanningsinstitusjon for både Nordland og Trøndelag og, for den saks skyld, hele landet. Dette forplikter med hensyn til storsamfunnet og for enkeltindividet.

Til høsten er det igjen oppstart for nye studenter, og vi får håpe at Nord universitet evner å ta vare på alle sine studenter, også de som velger å gå et desentralisert skoleløp, bedre enn de har klart så langt.