Passer på så barna ikke går under radaren 

– Dersom jeg bruker sjekklisten, ender jeg med å sende bekymringsmelding til barnevernet i 99 prosent av tilfellene, sier Marthe Gautland, sykepleier ved akuttmottaket i Arendal. 

Sjekklisten hun viser til, er en essensiell del av prosjektet «Barn under radaren» ved Sørlandet sykehus. 

Siden 2019 har helsepersonell i akuttmottakene, de ambulante akutteamene og i ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus HF lagt inn et ekstra sjekkpunkt.

Det gjør de for å fange opp barn som sitter et helt annet sted, men som kanskje trenger hjelp. 

Vold, rus, selvmordsforsøk

Dersom pasienten kommer i kontakt med helsepersonell på grunn av intoksikasjon eller alvorlig rusproblematikk, selvmordsforsøk, alvorlig psykisk lidelse eller vold, skal helsepersonellet stille et viktig spørsmål:

«Har du har ansvar for barn under 18 år?»

Hvis svaret er ja, er veien videre klar. Da skal de ta frem en sjekkliste. Og så skal de krysse av på den.

– Når vi har gått gjennom denne lista, blir det ofte åpenbart at vi skal sende en bekymringsmelding til barnevernet. Nederst på lista er det et felt der vi må begrunne hvorfor vi ikke velger å sende bekymringsmelding, forteller Gautland.

Hun er en av to ressurspersoner for å implementere sjekklisten på sin arbeidsplass.

20 spørsmål – ikke magefølelse

– Spørsmålene på lista er blant annet om pasienten har ansvaret for barn, barnets personalia, hva som har skjedd og om pasienten har vært innlagt for det samme tidligere. Vi spør også om politiet har vært involvert, og om barna eller familien har fått hjelp fra barnevernet tidligere. 

I alt er det 20 spørsmål hun går gjennom sammen med pasienten.

– Jeg opplever at dette er en veldig god beslutningsstøtte for oss som sykepleiere. Vi kan lene oss på det som kommer frem i sjekklisten, og trenger ikke begrunne en bekymringsmelding med «magefølelse». 

Prosjektet skulle i utgangspunktet gå ut 2020, men har blitt noe forlenget på grunn av pandemien. 

– Vi kommer uansett til å bruke sjekklisten når prosjektet er over. Jeg har inntrykk av at alle sykepleierne i akuttmottaket bruker den og setter pris på ha den her, sier Gautland. 

– Dette er en måte for oss å hjelpe barn uten at vi fysisk ser dem. De har før gått under radaren. Det skal de ikke gjøre nå.

– Noen blir lettet av bekymringsmelding

Hun sier det kan være både positive og negative reaksjoner fra pasientene når hun sier at hun kommer til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. 

– Men erfaringen min er at det kan oppleves litt greiere når situasjonen har roet seg litt, og vi får formidlet at barnevernet kan være til hjelp for hele familien. Noen opplever det som en lettelse at også barna kan bli sett og få hjelp.

Sykehuset skal alltid få tilbakemelding på bekymringsmeldingen:

– Som oftest er det lederne som får tilbakemelding fra barnevernet. Men vi får tilbakemeldinger i noen av sakene. Som oftest har barnevernet gjort undersøkelser og sett hvordan familien fungerer, de kan ha satt inn hjelpetiltak eller det er opprettet samarbeid med skolehelsetjenesten, sier hun.

– For oss i akuttmottaket er dette et veldig enkelt system å bruke når det først er på plass, mener hun.

Åtte ganger så mange meldinger

Etter innføring av sjekklisten har det blitt sendt åtte ganger så mange bekymringsmeldinger fra akuttmottak, akuttpsykiatri og ambulansetjenesten ved Sykehuset Sørlandet enn foregående år, kommer det frem i en omtale av prosjektet på sykehusets nettsider.

Overlege ved Sørlandet sykehus, Unni Mette Stamnes Köpp (bildet under), er veldig glad for økningen. Hun er spesialist i barnemedisin, forsker og prosjektleder for Barn under radaren.

Hun har i mange år jobbet spesielt med barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt, både på sykehuset og ved Statens barnehus.

Ønsker å være trygge på lovverk

Mer detaljerte resultater fra hver enkelt avdeling som har vært med på prosjektet er snart klare for publisering, og vil være ute i løpet av kort tid, forteller hun.

Men hun sier at det overordnede bildet er at det har blitt sendt inn flere bekymringsmeldinger til barnevernet i prosjektperioden, og at deltakerne i piloten melder tilbake at de også trenger noen flere verktøy enn kun sjekklisten i hånda når de skal ta opp med pasienten at de sender bekymringsmelding.

– De ønsker å være trygge på lovverket og trenger fremdeles mer kunnskap om tematikken og støtte i forhold til hvordan de best mulig kan møte den voksne i denne situasjonen, for eksempel, sier hun.

– Vi skal absolutt fortsette med dette, og vår ambisjon er å utvikle en implementeringspakke som vi kan spre og dele med andre sykehus slik at Barn under radaren vil bli tatt i bruk der helsepersonell møter voksne i denne situasjonen, sier barnelegen.

Ser barna først når de har fått symptomer

Bakgrunnen for engasjementet er at hun i løpet av sin karriere altfor ofte har sett barna først når de har blitt det hun kaller «symptombærere» av de forhold de lever under. Å hjelpe barna tidligere, har vært et mantra for henne lenge. 

Barnevoldsutvalget konkluderte i 2017 med at i flere saker de studerte, hadde barn blitt utsatt for belastninger det er samfunnets plikt å beskytte dem mot. Barn utsatt for vold og omsorgssvikt har «glippet» i systemet, selv om mange av hjelperne har visst eller hatt sterk mistanke om at noe var galt.

– Den nederlandske gruppen har vist at man kommer til i familien tidligere, sier hun.

– Det er kjent at barn som lever med rus, alvorlig psykisk lidelse og vold i hjemmet har høyere risiko for å utsettes for omsorgssvikt og barnemishandling enn andre barn. Vi skal vurdere den situasjonen vi har foran oss og om vi utløser meldeplikten.

Hun viser til lovverket som sier at helsepersonell har en plikt i henhold til Helsepersonellovens paragraf 10a, å avklare om pasienter har mindreårige barn og vedkommendes informasjons- og oppfølgingsbehov.

Videre har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernstjenesten, i henhold til paragraf 33, når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

– Det er dette sjekklisten hjelper oss med, sier hun.

Ideen kom etter konferanse om barnemishandling

– Jeg var på en konferanse om barnemishandling i San Diego. Der kom jeg i snakk med en nederlandsk gruppe, som fortalte at de hadde en sjekkliste for å avklare meldeplikten. Resultatene fra Haag-protokollen, som de kaller dette, var gode, sier hun.

Ideen festet seg. Kunne dette være det som skulle til for å få helsepersonell til å sende bekymringsmelding til barnevernet – også der de ikke hadde møtt barnet fysisk?

Hun søkte og fikk midler fra Helse sør-øst og Dam-stiftelsen, via Mental helse og sammen med en prosjektgruppe med deltakere fra barnevern og sykehus, dro de på studietur til Nederland, rådførte seg med jurister, oversatte sjekklisten, fikk ledelsesforankret prosjektet og satte i gang. 

Tilliten må beholdes

– Dette er voksne mennesker i en sårbar situasjon. Det er viktig at vi som helsepersonell er bevisst på at vi har en plikt til både å vurdere meldeplikten, men samtidig jobbe slik at de beholder tilliten til oss, sier hun.

– Klarer dere det, når opplysningene pasienten kommer med kan føre til en bekymringsmelding til barnevernet?

– Det er et spørsmål jeg ofte får. Og ja, forskning fra den nederlandske gruppen, som nå har blitt rullet ut i hele landet, viser at pasientene kommer tilbake når de trenger det, sier hun.

– Vi har hatt et tett samarbeid med barnevernstjenesten fra første stund og gjennom hele prosjektperioden. De har vært positive til at antall meldinger kunne øke, ikke minst fordi man i Nederland har vist at tre av fire familier var ukjent for barnevernet fra tidligere. Vi tror derfor at vi kan nå familien og barna på et tidligere tidspunkt, sier Stamnes Köpp.

Barnevernsleder: Har oppdaget nye barn

Margrethe Østerhus er avdelingsleder ved Barnevernvakt, mottak og alarmtelefonen i Kristiansand kommune. Hun var med til Nederland, og har også vært med i utformingen av prosjektet.

Østerhus bekrefter at antallet bekymringsmeldinger har økt i prosjektperioden.

– Vi har kommet i kontakt med barn som vi ikke kjente til fra før. Det har også kommet meldinger om barn der vi allerede var i kontakt med familien. Vi har avdekket tilfeller av vold mot barn og alvorlig omsorgssvikt gjennom meldingene som har kommet etter bruk av sjekklisten, sier hun.

Barnevernsleder: Vær obs på automatikk

Sett fra hennes side er det bra at de får bekymringsmeldinger. Hun påpeker likevel at det bør være gjort noe egenundersøkelser som bygger opp under meldingen som sendes.

– Det er ikke alle skjemaene som har vært helt uttømmende utfylt, sett fra vår side. Det bør ikke gå automatikk i det når man fyller ut.

– Vi skal ikke dit at det utløser bekymringsmelding til barnevernet dersom en forelder blir innlagt på sykehus på grunn av psykisk sykdom, like lite som om en forelder har brukket benet. Det skal være lov til å være syk. Det er heller ikke slik at alle tilfeller av intoksikasjon hos unge automatisk bør utløse bekymringsmelding til barnevernet, eksemplifiserer hun.

– Tenk: Hvordan er det å være barn her?

Østerhus peker på at man kan se mye ved å observere samspillet mellom ungdommen og foreldrene som kommer for å hente barnet. Kanskje var det alkoholdebuten som gikk over styr, eller kanskje er det noe barnevernstjenesten bør ta tak i og hjelpe den unge.

– Er dere i tvil, så ring oss og drøft. Da kommer vi langt, råder hun.

– Har du en generell oppfordring til helsepersonell? 

– Ha fokus på barn, spesielt de som er så små at ikke kan si fra selv. Helsepersonell bør hele tiden ha med i tankene: Hvordan er det å være barn her?