– Året med pandemi vil få konsekvenser flere år frem i tid

Påsken 2021 er nå over, og andre året med pandemien med covid-19 er et faktum. Faggruppeleder Ann Karin Swang glemmer ikke starten for over et år siden. At en pandemi var på vei og at dette ville påvirke landet vårt, merket hun før 12. mars. Men at det skulle pågå så lenge og få så inngripende konsekvenser, hadde hun ikke forutsett. Og hvem kunne vel det? Og kanskje det var like bra?

Ann Karin ble valgt som ny leder for faggruppen for helsesykepleiere i NSF (LaH NSF) september 2019, og hun startet jobben i oktober/november. Hun var godt kjent med LaH gjennom å ha vært lokalgruppeleder i mange år i gamle Buskerud fylke. Ann Karin kom fra en lederstilling i Ringerike kommune, så hun var vant til å ha ansvar og finne løsninger.

Bidro med ulike veiledere i pandemien

Som faggruppeleder i LaH får man svært mange henvendelser hver eneste dag både av fagpolitisk karakter, fra medlemmer og fra andre som ønsker å samarbeide med faggruppen. Fagområdet til en helsesykepleier inneholder et bredt felt, og faggruppen er derfor involvert i mye. Henvendelser, høringer, innspill og problemstillinger som kommer inn til LaH, viser tydelig bredden i vårt fagfelt.

Jobben som leder i LaH NSF i 2020 ble ikke slik hun trodde i 2019. Etter kort overgang sammen med tidligere leder, tok hun over skipet helt på egen hånd. 

Sentralstyret, som består av sju andre medlemmer, var til stor hjelp og la inn mange timers arbeidsinnsats. Spesielt da pandemien var et faktum og Norge stengte. Det ble derfor ingen påskeferie i 2020 på Ann Karin og flere i sentralstyret. Istedenfor bidro de inn med et høyt antall timer i arbeidet med ulike veiledere i covid-19-pandemien.

Viktige oppgaver ble lagt ned

Året med pandemi har vært fylt med mange og ulike bekymringer for faggruppelederen. Hun har i over et år vært bekymret for barn og unge og hva konsekvensene av nedstenging ville bli for dem. Ikke mange delte hennes bekymringer i starten – antakelig var bekymringen for covid-19 så stor og ny at det ikke var rom for andre bekymringer.

Ann Karin var bekymret for tjenesten som helsesykepleiere er en stor del av; helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Hun så at mange steder omdisponerte kommuner ansatte til andre oppgaver og at tilbudet til barn og unge ble lagt ned. Skolehelsetjenesten mange steder eksisterte ikke lenger.

Ansatte var satt til smittetesting, smittesporing, koronalegevakter og til å fylle hull i andre deler av tjenesten. Tjenesten på helsestasjonen var mer skjermet, men mange fikk ikke det tilbudet de skal ha på helsestasjonen heller. Mye ble avlyst, og mye ble utsatt. Hjemmebesøk, som er en svært viktig del av helsestasjonen, ble ikke gjennomført. Helsefremmende tiltak, som barselgrupper, ble lagt på is.

Barn og unge ble rammet

Alt dette er det forståelse for, men når tiden går blir konsekvensene større og mer alvorlige. Det merket hun svært godt høsten 2020. Etter noen roligere sommermåneder, eksploderte det! Alvorlige bekymringer strømmet inn. Barn og unge hadde det svært vanskelig, og helsesykepleiere fortvilet over deres situasjon.

Barn og unge fortalte om selvmordstanker, angst, ensomhet og vold i hjemmet. Den aller største bekymringen til Ann Karin og alle helsesykepleierne var de negative opplevelsene som barn og unge var blitt utsatt for under pandemien. Mange opplevde at de ikke lenger kunne komme seg vekk fra volden i hjemmet, og andre opplevde vold for første gang.

Pandemien har for mange foreldre vært så vanskelig at de ikke har klart å være gode foreldre for barna. Og som de spesielt trenger når verden opplever en pandemi og det strømmer daglige pressekonferanser på skjermen. Foreldre har vært isolert, flere har fått økonomiske bekymringer, konsumert mer alkohol og har hatt mindre kontakt med tjenester som kan hjelpe dem.

Det har vært vanskelig for helsesykepleierne å ikke lenger ha den samme muligheten til å hjelpe familiene.

Vi vil merke konsekvensene

Dessverre har ikke bekymringene avtatt i løpet av dette året. Konsekvensene vil vi se flere og flere av i årene fremover.

Som faggruppeleder har Ann Karin også hatt bekymring for medlemmene og helsesykepleierne rundt omkring i landet. Flere steder omdisponerte helsesykepleierne fra deres vanlige arbeid med barn og unge til smittesporing, smittetaking og legevakt. Noen ble også satt til andre oppgaver i kommunen som ikke handlet om covid-19, men der hull måtte fylles og behov dekkes.

Barn og unges behov ble verken sett eller anerkjent. Helsesykepleierne rundt omkring ropte høyt, og Ann Karin har nå i over et år ropt høyt om dette. Fortsatt omdisponeres ansatte, og spesielt til vaksineringsarbeid.

Ann Karin er samtidig tydelig på at smittevern er et kompetanseområde som helsesykepleierne har. Det handler ikke om at helsesykepleiere ikke har kompetansen, men det handler om at tjenesten til barn og unge ikke skal lide for at kommunen skal ivareta smittevernoppgaver. 

LaH ser at helsesykepleierne, i tillegg til å ha blitt mye omdisponert, har et stort arbeidspress. I utgangspunktet er det stor mangel på helsesykepleiere, og det er vanskelig for kommuner å rekruttere ansatte. Om noen er syke, er det sjeldent mulighet for å få inn vikarer. Dette kombinert med både ekstra oppgaver og oppgaver som skal tas igjen, blir arbeidspresset stort. Sakene de står i er også mer alvorlige og komplekse.

Vi ser også at mye fagutvikling er satt på vent, og prosjekter tar lengre tid.

Vanskelig å jobbe for medlemmene

LaH er den største faggruppen i NSF med nærmere 4000 medlemmer. Som faggruppeleder i NSF er medlemsarbeid og medlemsrekruttering en naturlig del av arbeidet. Medlemmene er de viktigste for faggruppen. Da pandemien startet hadde Ann Karin bare vært leder i noen måneder, og pandemien gjorde det ikke enkelt å drive medlemsarbeid.

Pandemien gir utfordringer både med å verve nye medlemmer og å ta vare på de medlemmene vi har siden det ikke har vært mulig å treffes gjennom fysiske arrangement. Både vår store kongress på høsten og alle fagdager som arrangeres rundt omkring i fylkene, måtte avlyses i 2020.

Faggruppen har lokalgrupper i alle fylker, og mange arrangerer to lokale fagdager i året til medlemmer i fylket. Men i 2020 fikk vi ikke lov til det.

Reisevirksomheten i LaH ble det heller ikke noe av. Ann Karin kunne ikke dra ut til lokalgruppene eller til utdanningsinstitusjonene som hun hadde planlagt og gledet seg til. Alt ble overført til digitale plattformer. Heldigvis har vi hatt mulighet for å se og snakke med medlemmer digitalt.

Men ikke alt er vanskelig

Selv om det året som har gått ikke ble som Ann Karin hadde forestilt seg som ny faggruppeleder, er det ikke alt som er negativt. Nedstengning har også ført til bedre samarbeid mellom ulike etater og organisasjoner.

Pandemien satte oss alle i en situasjon hvor vi er enda mer avhengige av hverandre. Samarbeidet med for eksempel Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Fylkeskontorene i NSF har blitt bedre og tettere. Ann Karin merket at veien inn til myndigheter ble kortere og at det ble større mulighet for fagpolitisk påvirkning.

Pandemien har utfordret, utviklet og styrket oss når det gjelder digitalisering. Fra å kanskje ikke engang ha en egen PC, har helsesykepleierne vist kreativitet i bruk av digitale plattformer. Det er fortsatt et stort potensial, men det er ingen tvil om at pandemien har gitt denne utviklingen et skikkelig spark.

Vi ser et lys i tunnelen

Helsesykepleiere har, under pandemien, hatt tøffe dager, og de har ropt høyt om sine bekymringer. Dette har ført til større oppmerksomhet rundt vår yrkesgruppe og dermed oppmerksomhet rundt helsefremmende og forebyggende arbeid. Ann Karin sitter ofte i telefonen med en journalist, og flere ganger har hun tatt turen til nyhetene og deltatt i debatter. Dette gjør at barn og unge kommer i søkelyset, og Ann Karin er ofte barnas stemme i mediene.

Selv om det er lys i tunnelen når det gjelder pandemien og det samtidig går mot vår, er Ann Karin fortsatt bekymret for fremtiden. Både fremtiden for barn og unge, hvordan konsekvensene av pandemien blir løst og hvor mange helsesykepleiere vi kommer til å mangle.

Håpet er at vi tar med oss det vi har lært av pandemien og at vi sammen jobber med å løse de utfordringene som barn og unge står ovenfor.