– Kan vi planlegge hjemmedød?

For 100 år siden døde rundt 90 prosent av alle nordmenn i eget hjem. Frem til 1950-tallet døde fremdeles de fleste hjemme, men dette har endret seg.

I dag dør kun cirka 15 prosent i eget hjem. Andelen er langt lavere enn i andre land i Europa. Hvorfor er det sånn?

Mange flere ønsker å dø hjemme. Hva skal til for at hjemmedød blir en reell valgmulighet også for oss som bor i Norge?

Hjemmet er viktig

Hjemmet har stor verdi. Det er her vi kan uttrykke viktige sider ved oss selv, og det er her livene våre leves. Er hjemmet viktig også når vi har kort tid igjen å leve? Ja, nyere forskning tyder på at hjemmet trolig har større betydning i den siste livsfasen enn vi tidligere har vært klar over.

For mange representerer hjemmet trygghet og beskyttelse. Hjemmet er et sted med minner og med gjenstander som forteller om det levde livet.

De fleste er avhengige av hjelp fra helsetjenesten når livet går mot en slutt. Forskning viser at hjemmebasert lindrende behandling og omsorg reduserer omfanget av plagsomme symptomer, gir bedre livskvalitet og øker muligheten for å dø hjemme når det er ønsket.

Viktige samtaler

Vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi leve», skriver den svenske forfatteren Per Olov Enquist. Likevel er det mulig å planlegge for livskvalitet i livets siste fase.

Gode planer for behandling og omsorg øker sannsynligheten for at helsehjelpen gis i tilpasset omfang, til rett tid og på rett sted. Et eksempel er når den alvorlig syke ikke ønsker å legges inn på sykehus og det legges til rette for behandling og omsorg i eget hjem. «Forhåndssamtale» er et eksempel på en slik plan.

Slike samtaler gjør det mulig for den syke, ofte sammen med sine nærmeste, å avklare og diskutere verdier og ønsker for fremtidig medisinsk behandling og pleie. Hvor den syke ønsker å dø, er et av spørsmålene som inngår i forhåndssamtalen.

Samtalene er frivillige og planlagte. Den syke kan takke nei til forhåndssamtale uten at det forringer kvaliteten på den lindrende behandling og omsorg. Medvirkning skal være en mulighet, ikke et krav.

Reduserer stress, angst og depresjon

For mange av oss er det krevende å snakke om døden. Det er smertefullt, vi mangler trening og vi kan mangle ord. Og vi ønsker å skåne våre nærmeste. Av den grunn unngår vi kanskje å snakke om det som kan eller skal skje, om det vonde og det vanskelige.

Helsepersonell har trent på slike samtaler. De kan legge til rette for, og lede, samtalene slik at de gjennomføres taktfullt og i tråd med behovene og ønskene til både den syke og de pårørende.

Forskning viser likevel at forhåndssamtaler gjennomføres for sent, kun delvis eller ikke i det hele tatt. Det er en uholdbar situasjon når vi vet at samtalene kan redusere stress, angst og depresjon både hos den som er syk og de pårørende.

Samtalene kan også sikre bedre kommunikasjon om behov og ønsker i livets siste fase. Både erfaringer fra dem som arbeider med døende og forskningsstudier tyder på at forhåndssamtalen bidrar til økt samsvar mellom ønskene til den syke og de pårørende og den helsehjelpen som gis.

Ikke et nederlag å endre en plan

Regjeringen har foreslått at forhåndssamtale skal være en obligatorisk del av pasienttilpassede forløpet for mennesker som har kort tid igjen å leve. Ved Sykehuset Telemark er forhåndssamtale allerede innført.

Pårørende kan oppleve at tiden er inne for å strekke seg langt for sine døende kjære. Men ingen er tjent med forsterkning. Både muligheter og begrensninger bør løftes frem til diskusjon.

Kanskje er det vanskelig å se for seg annet enn de nærmeste dagene og at flest mulig gode dager hjemme er det som er målet. Det er ikke et nederlag å endre en plan. For noen kan likevel innleggelse på institusjon bli den eneste og den beste løsningen. Forhåndssamtaler kan og skal fange opp endringer i status slik at de hele tiden er aktuelle.

I en pågående studie undersøkes hvilken betydning forhåndssamtale kan ha for hjemmetid og hjemmedød hos eldre pasienter med kreft. Vårt mål er å finne ut hva som er viktig for alvorlig syke eldre, deres pårørende og helsepersonell for å få til at de som ønsker å være hjemme lengst mulig og å dø hjemme, kan få til nettopp det.

Studien gjennomføres i samarbeid med Sykehuset i Telemark, Kreftforeningen og Universitetet i Sørøst-Norge. Deltakere er pasienter, pårørende og helsepersonell fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Innlegget ble først publisert i Drammens Tidende.