– Det er ikke tatt høyde for hvor syk det går an å bli

Det finnes mennesker i hver eneste kommune i Norge som er så psykisk syke at de ikke klarer å ta gode valg med hensyn til egen helse. Jeg snakker nødvendigvis ikke om de som røyker og får kols, eller de som lever usunt og får diabetes, selv om de aller sykeste ofte får dette også.

Jeg snakker om de pasientene som får så mye angst av sine psykosesymptomer at de skriker på nettene og blir kastet ut av sine boliger.

Eller de som ligger i senga og gjør på seg fordi stemmer sier til dem at de ikke får gå på do, eller er så plaget av negative symptomer at de ikke klarer å stå opp.

Jeg snakker om pasienter som aldri oppsøker fastlege eller annen hjelp fordi de mener at de ikke er syke, eller at de på psykotisk grunnlag mener at legen vil dem vondt og er ute etter dem.

Psykose må behandles

Skulle man være så «heldig» å få disse pasientene innlagt akutt på tvang har man fått helseapparatet på banen og man får startet behandling med medisiner. Men etter hvert blir pasientene mindre psykotiske på grunn av medisinene og de kan dermed ikke behandles under tvang. Pasientene blir så utskrevet, de reiser hjem og de slutter å ta medisinene sine. Og så er vi i gang med en ny runde.

I dag begynner vi å forstå at hjernen belastes voldsomt for hvert psykosegjennombrudd den utsettes for og at det er skadelig å ikke bli behandlet for psykose. Varigheten av ubehandlet psykose (VUP) har betydning for alvorligheten og prognosene for sykdommen videre.

Når noen har en psykose, er hele «budbringersystemet» i hjernen i ubalanse. Det dreier seg om en slags kortslutning – som når strømnettet hjemme overbelastes. Signalene går i «hytt og vær», og indre og ytre impulser går om hverandre. Det er kort sagt kaos.

Mange får behandling for sent

En psykose kan også skyldes en kjemisk ubalanse i deler av hjernen – noen ganger for mye, noen ganger for lite av en av de kjemiske budbringerne. Resultatene viser at varigheten av ubehandlet psykose er lang i Norge (gjennomsnittsverdi 2,1 år og medianverdi år).

Dette innebærer at mennesker som har vrangforestillinger, hallusinasjoner, alvorlige problemer med tenkning eller betydelig isolasjon ofte går svært lenge før de får effektiv behandling. Det var særlig unge menn med dårlig sosialt nettverk og sosial tilbaketrekning som kom sent til behandling.

Det å gå lenge med alvorlige tegn på psykisk lidelse fører til at pasientene faller ut av arbeidslivet, mister venner og kommer i konflikt med nær familie. Pasienter som fikk sen behandling, hadde mer symptomer på aktiv psykose også etter ett år sammenliknet med dem som fikk behandling tidligere i forløpet.

Tvangsbehandling har hjulpet mange

Alle disse områdene – persepsjon, kognisjon og affekter – vil påvirke de valgene pasientene tar.

Veldig mange av de sykeste pasientene har også andre sykdommer, og forskning viser at disse menneskene dør 10–20 år før resten av befolkningen.

Mange pårørende roper fortvilet om hjelp lenge.

Det finnes tidligere pasienter som står frem og sier at tvangsbehandling har hjulpet dem og til og med vært avgjørende for deres tilfriskning. Mange pårørende roper fortvilet om hjelp lenge, men føler at de ikke blir hørt. Hvordan skal en pasient kunne ønske hjelp og oppsøke den hvis vedkommende ikke innser at han eller hun er syk?

Samtidig som færre arbeider med psykisk helse ute i kommunene, fortsetter nedleggelsen av sengeplasser i psykiatrien med uforminsket styrke. Og det er ingen signaler eller prognoser som tilsier at det blir mindre psykisk uhelse i tiden fremover, heller tvert imot.

Vi trenger en nyansert debatt

Kommunene har ikke bygget opp tilsvarende tilbud som spesialisthelsetjenesten har bygget ned. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall døgnplasser er nærmest halvert siden 1990.

Tanken om at alle skal bo i kommunen og være en del av sitt nærmiljø, er en god tanke og gjelder etter mitt syn de aller fleste som er pasient i psykisk helsevern. Men de få, de som tidligere bodde på institusjoner, trenger kanskje de rammene og den tryggheten en institusjonsplass gir. Der hverdagsvalgene er redusert til et minimum og ikke får så store konsekvenser hvis du gjør et dårlig valg.

Etter mitt syn legger vi for mye vekt på de negative sidene når vi snakker om bruk av tvang i psykisk helsevern. Jeg mener vi trenger en mer nyansert offentlig debatt om de aller sykeste i samfunnet.

Jeg er så enig i det psykiater Randi Rosenqvist sa i et intervju med TV 2 i forbindelse med Kongsberg-drapene, at myndighetene med sin lovgiving ikke har tatt høyde for hvor syk det går an å bli.